Norges Bank hever renten med 0,25 prosentpoeng

Renteoppgangen fortsetter i håp om å dempe prisveksten, som fortsatt er langt over målet. Neste renteheving kommer sannsynligvis i første kvartal neste år.

Norges Bank setter opp renten med 0,25 prosentpoeng til 2,75 prosent. Det er det høyeste siden rentenivået siden 2009.

På forhånd ventet alle de 15 økonomene i en Bloomberg-undersøkelse at renten ville heves med 0,25 prosentpoeng.

Sentralbanken venter at renten skal videre opp i løpet av de første månedene i 2023.

«Slik komiteen nå vurderer utsiktene og risikobildet, vil styringsrenten mest sannsynlig settes videre opp i første kvartal neste år», skriver Norges Bank i en pressemelding.

– Dette var akkurat som ventet på forhånd. Vi ser også at Norges Bank gjør veldig små endringer i rentebanen, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til E24.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache har tidligere signalisert at renten vil toppe ut på 3,0 prosent i starten av neste år. Forventningen er fortsatt en rente rundt dette nivået i 2023.

– Prognosene for norsk økonomi er mer usikre enn normalt, men går det som vi nå tror, vil styringsrenten ligge rundt 3 prosent neste år, sier Wolden Bache.

Sentralbanksjefen sier hun har stor forståelse for at situasjonen med kraftig prisvekst og økte lånekostnader er krevende for noen.

– Jeg forstår at det kan oppleves som at vi legger sten til byrden når vi hever renten i en situasjon der prisveksten allerede er høy, men ved å heve renten bidrar vi til at prisveksten kommer ned, sier Wolden Bache.

Norges Bank begynte renteoppgangen fra rekordlave null prosent etter pandemien i fjor høst, og økte tempoet betraktelig fra sommeren i år med flere såkalte doble hevinger på 0,50 prosentpoeng.

På det siste møtet i november ble renten imidlertid bare hevet med et kvart prosentpoeng, som er mer normalt.

Innstrammingen skjer for å dempe prisveksten. Den ligger fortsatt skyhøyt over målet på to prosent, selv om den har dempet seg i det siste. Inflasjonen lå på 6,5 prosent i november.

Prisveksten ser ifølge Norges Bank ut til å holde seg høy lengre enn ventet. Anslagene til sentralbanken for inflasjonen i 2023 oppjusteres til 4,8 prosent. Kjerneinflasjonen, som beskriver prisveksten utenom strøm og avgiftsendringer, ventes nå å bli på 5,2 prosent i 2023.

Sentralbanken vurderer fortsatt at det er behov for høyere rente for å dempe inflasjonen, og påpeker at det fortsatt er høy aktivitet norsk økonomi og lav arbeidsledighet her til lands.

– Den økonomiske aktiviteten har holdt seg bedre oppe gjennom 2022 enn vi hadde ventet, men nå ser vi et omslag i økonomien, sier Wolden Bache på pressekonferansen.

Ifølge Norges Bank kan dette omslaget se ut til å bli noe mer markert enn de så for seg i september, sist gang de slapp prognoser.

Norsk økonomi ventes å gå tilbake neste år. Bruttonasjonalprodukt for Fastlands-NorgeBruttonasjonalprodukt for Fastlands-NorgeBruttonasjonalprodukt utenom utvinning av olje og gass, og utenriks sjøfart. i 2023 er anslått til å falle med 0,1 prosent.

Renteoppgangen har allerede hatt en klar effekt på boligprisene, som har falt 6,5 prosent de siste tre månedene.

Både SSB og NHO venter nå et betydelig boligprisfall det kommende året, samtidig som de anslår vekstbrems for økonomien.

Norges Bank venter også videre boligprisfall.

I 2023 anslår Norges Bank at boligprisene vil falle 4,3 prosent, en kraftigere nedgang enn det sentralbanken anslo i september-rapporten.

«Vi venter at boligprisene vil falle om lag 6 prosent fra toppen i august i år og frem til høsten neste år» skriver Norges Bank sin pengepolitiske rapport.

Det betyr likevel at boligprisene vil være 12 prosent høyere enn før pandemien, ifølge rapporten.