Norges Bank venter at boligprisene stiger med 2,9 prosent i år

I desember ventet Norges Bank at boligprisene skulle opp med én prosent i år. Nå oppjusterer banken og venter prisvekst på 2,9 prosent.

• Kopier lenke
• Kopier lenke
• Del på Facebook
• Del på Facebook
• Del med e-post
• Del med e-post

Det opplyser sentralbanken i en fersk pengepolitisk rapport torsdag.

Banken holdt som ventet renten uendret på 4,5 prosent. De siste årene har renten steget kraftig, etter at prisveksten skjøt i været i kjølvannet av pandemien.

I rapporten gir Norges Bank sine anslag for utviklingen i norsk økonomi i årene frem mot 2027. De anslår blant annet boligprisene, renten på folks boliglån og hvordan det går med boligbyggingen.

Sentralbanken venter at boligprisene stiger med 2,9 prosent i år. Det er en oppjustering fra desember, da Norges Bank ventet boligprisvekst på én prosent i år.

I 2025 venter banken at prisene vil stige med 6,2 prosent, og i 2026 venter den boligprisvekst på 7,7 prosent. For 2027 venter banken boligprisvekst på 6,5 prosent.

«Boligprisene falt i fjor høst, men de har hatt en sterk utvikling hittil i år. Vi venter at denne utviklingen fortsetter den nærmeste tiden», skriver Norges Bank i årets første pengepolitiske rapport.

«På sikt venter vi at lav boligbygging og etter hvert lavere renter vil bidra til at boligprisene stiger videre. Våre anslag for boligprisene er høyere enn i desemberrapporten gjennom prognoseperioden», skriver banken.

Topp i boliglånsrente: 5,7 prosent

Norges Bank tror at rentetoppen er nådd, og venter at folks boliglånsrente vil toppe seg på 5,7 prosent senere i år, før den gradvis avtar.

Det er det samme som banken trodde i desember.

Sentralbanken sier at den vil måtte holde renten på dagens nivå en god stund fremover. Det betyr at folk må tåle en høyere rentebelastning i lang tid, og sentralbanken sier at dette har en effekt på forbruket.

«Dette har redusert husholdningenes disponible inntekt og bidrar til at mange husholdninger har måttet stramme inn på konsumet. Våre analyser indikerer likevel at de aller fleste husholdningene har økonomi til å håndtere de økte renteutgiftene», skriver Norges Bank.

«Vi venter at rentebelastningen øker litt videre gjennom 2024. Videre fremover vil lavere gjeldsbelastning og nedgang i styringsrenten bidra til at rentebelastningen gradvis avtar», skriver banken.

Venter bedring for boliginvesteringene

Boliginvesteringene har vært svake de siste årene, og lønnsomheten i nye prosjekter har vært svak på grunn av høye renter og høye kostnader for å bygge hus.

«Nivået på boliginvesteringene i fjerde kvartal i fjor var 27 prosent lavere enn toppen i andre kvartal 2021. Dette er et større fall enn under finanskrisen, men mindre enn fallet under bankkrisen 1988–1993», skriver Norges Bank.

«I tråd med de mer positive signalene venter vi at boliginvesteringene gradvis vil ta seg opp fra sommeren», skriver banken.

Tror på reallønnsvekst

Lønnsoppgjøret ble sparket i gang denne uken, da partene i frontfaget utvekslet krav mandag.

Norges Bank tror i likhet med mange økonomer at nordmenn vil få noe økt kjøpekraft i 2024.

I sine anslag for lønnsvekst har de lagt inn en økning på 4,9 prosent for 2024. Det er marginalt lavere enn anslaget fra forrige pengepolitisk rapport, som var på 5 prosent.

Samtidig venter de at prisveksten vil være på 3,8 prosent i år. Det er en tydelig nedjustering fra desember, da de anslo en inflasjon på 4,4 prosent i 2024.

Dermed vil nordmenn ifølge sentralbanken få reallønnsvekstreallønnsvekstReallønnsvekst er når lønnsveksten er høyere enn prisveksten, slik at man får økt kjøpekraft. .

Videre tror sentralbanken på fortsatt god lønnsvekst de neste årene, med 4,3 prosent i 2025 og 3,7 i 2026.

Noe økt arbeidsledighet

Mange har fryktet at de mange rentehevingene ville føre til massiv økning i arbeidsledighet.

Spesielt bygg- og anleggsbransjen har allerede blitt tøft rammet av konkurser og lav etterspørsel, da boligbyggingen nærmes har stanset.

Norges Bank er derimot i sine anslag ikke veldig bekymret for en sjokkartet økning i arbeidsledige nordmenn. I 2023 lå arbeidsledigheten på 1,8 prosent.

I år tror de ledigheten vil øke til 2 prosent, og at den vil øke til 2,2 prosent i 2025, og deretter holde seg der noen år.