Sjeføkonom stusser over Norges Banks anslag: – Det er mystisk

Som ventet hevet Norges Bank renten for 13. gang torsdag, og varslet samtidig at renten trolig settes opp enda en gang. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea tror ikke et nytt rentehopp er hugget i sten.

Han stusser veldig over sentralbankens anslag på inflasjonen.

– Veldig pussig

Neste år venter Norges Bank en inflasjon på 4,8 prosent, opp 0,9 prosentpoeng fra forrige pengepolitiske rapport. Kjerneinflasjonen, som er justert for energivarer og avgifter, ventes til 4,7 prosent neste år, opp 0,1 prosentpoeng fra forrige rapport. Ifølge Olsen er det da åpenbart energikomponenten som spiller en stor rolle.

– Det er veldig pussig, sier han.

For det som bidro til at prisveksten overrasket positivt i august var at strømprisene falt mer enn ventet. Siden juni har både de faktiske strømprisene og fremtidsprisene på strøm falt. I august var inflasjonen på 4,8 prosent, mens Norges Bank hadde et anslag på 6,1 prosent.

– Likevel har de oppjustert inflasjonen for neste år. Det må i så fall bero på at de venter en kraftig oppgang i strømprisene utover det som ligger i fremtidsprisene. Det har de ikke sagt mye opp i rapporten. Det er mystisk, sier Olsen.

Han er ikke alene.

– Vi stusser på akkurat det samme, sier Danske Banks sjeføkonom Frank Jullum.

– Hva de vet om strømpriser som ikke vi vet, det skjønner ikke jeg heller. De må ha helt andre anslag på strømpriser fremover enn vi har, sier han.

– Urovekkende

Jullum synes Norges Bank er betydelig mer aggressive i avveiningen av inflasjon og vekst enn han hadde trodd. Han holder en knapp på at torsdagens renteheving er den siste for denne gang.

Norges Banks prognose indikerer imidlertid at styringsrenten blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år. Jullum tror ikke vi tåler det.

– Problemet er at det slår veldig ujevnt. Noen merker det veldig hardt, sier han.

– For hver renteøkning som kommer i Norge, øker risikoen for at du får en resesjon. Nå begynner misligholdstallene å øke, og det er egentlig før du har fått renteøkningene fra i sommer på konto og så får du 50 punkter på toppen. Det er over ett prosentpoeng høyere rente. Det er litt urovekkende faktisk, sier sjeføkonomen.

Han tror mange vil slite.

– Da blir problemet så stort at du får større ringvirkninger. Jo høyere renten blir, jo svakere blir kjøpekraften og jo mindre vil vi bruke. En stadig økende andel av varehandelsbedrifter og restauranter vil oppleve lavere etterspørsel og må ta grep, sier Jullum.

Olsen i Nordea tror vi tåler rente på 4,5 prosent, men at det blir krevende.

– For hvert knepp opp blir det krevende. De første tre prosentpoengene var bare for å komme «back to basics». Fra tre og oppover begynner det å bite litt på folks kjøpekraft holdt opp mot der vi kom fra, og det blir tydeligere og tydeligere utover høsten, sier han.

Tror på ny heving Artikkelen fortsetter under annonsen Vis alle stillinger

Sjeføkonom Kari Due-Andresen i Akershus Eiendom synes også det er pussig at inflasjonen er oppjustert så mye mer enn kjerneinflasjonen.

– Når man leser begrunnelsen for dagens nye prognoser og renteutsikter var det særlig lønnsveksten som ble trukket frem, sier hun.

Norges Bank anslår en lønnsvekst på 5,2 prosent neste år.

Andresen har tidligere tatt til orde for at sentralbanken burde holdt igjen med videre renteøkninger.

– Jeg tror det er en fare for at mange har levd på sparemidler en stund og når de er brukt opp er jeg bekymret for at det kan komme mer betydelig innstramming på pengebruk enn det Norges Bank nå antar, sånn at norsk økonomi kan bremse opp raskere enn det sentralbanken har lagt til grunn, sier hun.

Men sjeføkonomen tror Norges Bank hever renten igjen.

– Den underliggende årsaken forsvinner ikke så fort. Det er drevet av stramt arbeidsmarked og lønnsvekst. Da må bildet endre seg en del frem til desember, og det er det ikke sikkert det gjør.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.