Norges Bank: Nordmenn knuser sparegrisen

Ikke uventet valgte Norges Bank å holde renten uendret på det skyhøye nivået på 4,5 prosent.

Selv om tallet i seg selv er lavere enn på 80- og 90-tallet, er gjelden mye høyere i dag enn den gangen, samtidig som rentefradraget er mye mindre verdt.

Norges Bank forventer en lønnsvekst på 4,9 prosent i 2024.

– Kan gi høyere rente

Nettavisen stilte sentralbanksjef Ida Wolden Bache følgende spørsmål:

– Vi er jo spent på lønnsoppgjøret. Hvis det skulle lande på 5,2 prosent, hvordan vil det forstyrre prognosene dine?

– Hvis lønnsveksten blir høyere enn det vi anslår, er det selvfølgelig noe vi må ta med oss når vi skal lage ny prognose for prisveksten fremover. Helt isolert sett, vil jo høyere lønnsvekst normalt løfte anslagene for prisveksten og sånn sett trekke i retning av en høyere rente, svarer Bache.

Hun presiserer at det ikke er noen mekanisk sammenheng mellom en økning i lønnsveksten og prisveksten.

– Det avgjøres av flere forhold, som samlet etterspørsel i økonomien, men også av lønnsomheten i de enkelte næringene og bedriftene. Det vil også være mange andre forhold som påvirker prisveksten, så lønnsveksten er én faktor.

Folk har knust sparegrisen

Dette ser banken tydelig i at folk knapt har penger til overs for tiden, men i stedet har begynt å tømme sine bankkontoer:

– Ser vi bort fra pensjonssparingen, var spareraten negativ. Det tyder på at mange husholdninger enten har tært på oppsparte midler eller økt gjeldsopptaket for å opprettholde konsumet. Vi anslår at husholdningenes sparing gradvis vil øke noe som følge av høyere inntekter, skriver Norges Bank i sin nye Pengepolitiske rapport.

Sentralbanksjefen tror at effekten av alle rentehevingene begynner å bli sterk nok, til at man til høsten kan begynne å senke renten.

Frykter lønnsveksten

Norges Bank tydelige på hvilke utfordringer de står overfor:

– Prisveksten er klart over målet på 2 prosent. Den registrerte arbeidsledigheten er lav, men den har steget litt siden i fjor. En høy andel av befolkningen er i jobb, skriver de.

De påpeker at prisveksten i utlandet har dempet seg ganske tydelig den siste tiden.

– Renteoppgangen demper aktiviteten i norsk økonomi. Sammen med svakere prisimpulser fra utlandet og lavere energipriser vil det bidra til at prisveksten avtar og nærmer seg inflasjonsmålet på noe sikt. Samtidig bremser svekkelsen av kronen gjennom fjoråret og fortsatt høy lønnsvekst nedgangen i prisveksten. Vi venter at arbeidsledigheten vil øke noe, skriver de.

Banken ser ut til å legge til grunn at det blir en lønnsvekst på rundt 5 prosent i 2024, og rett over 4 prosent i 2025.

Tror på to rentekutt i løpet av året

Verden er kanskje mer uforutsigbar enn noen gang, men Norges Bank mener i all hovedsak at deres vurderinger fra før nyttår står seg godt.

Selv om det har vært endringer i ulike retninger, holder de nærmest på en prikk renteforventningene fremover.

Reklame: Sjekk om du kan få lavere rente på boliglånet - helt gratis

– Markedets forventninger til styringsrenten fram i tid kan si oss noe om hvordan markedsaktører har tolket ny informasjon og hvordan de tror Norges Bank vil reagere. Markedsrentene steg mye ved publiseringen av rentebeslutningen i desember og har kommet videre opp siden det. Vår rentebane ligger nær markedsprisingen de neste årene. Markedsforventningene indikerer at styringsrenten vil være om lag 4,0 prosent ved utgangen av året, skriver Norges Bank.

Boliglånet skal bli enda litt dyrere

De advarer samtidig om at boligrenten til folk flest fortsatt ikke har nådd toppen:

– Den gjennomsnittlige renten for alle utestående boliglån med flytende og fast rente var 5,5 prosent ved utgangen av januar. Det var 0,2 prosentenheter høyere enn tre måneder tidligere.

– Frem mot sommeren venter vi at boliglånsrenten vil øke videre, til 5,7 prosent. Det gjenspeiler at det tar tid før oppgangen i styringsrenten vi har bak oss, får full virkning, forklarer sentralbanken.

Kroneutviklingen er positiv

De er blant annet veldig fornøyd med kronekursens utvikling:

– Kronen har styrket seg mot de fleste av våre handelspartneres valutaer siden forrige rapport. Det meste av styrkingen kom rett etter rentemøtet i desember. Hevingen av styringsrenten til 4,5 prosent ga en økning i norske renter og sammenfalt med at rentene hos våre handelspartnere gikk ned.

– Så langt i første kvartal har kronen svekket seg noe igjen, men målt ved den i mportveide indeksen I-44 er den fortsatt klart sterkere enn før fremleggelsen av forrige rapport. Gjennomsnittet hittil i første kvartaler 3,3 prosent sterkere enn vi anslo i desember.

Tror energi blir mindre dyrt- men ikke billig

En stor driver for prisveksten de siste årene har vært ekstremt høye energipriser – spesielt gass og strøm.

Norges Bank tror tiden for ekstrempriser er over:

– Fremtidsprisene for energi indikerer priser som er lavere enn vi har sett de siste årene. Svakere vekst i globalt oljeforbruk i forbindelse med klima- og energiomstillingen kan føre til lavere oljepris over tid. Fremtidspriser for gass og kraft dempes av en forventet økning i tilgangen på global LNG i annen halvdelav dette tiåret.

Det blir likevel dyrere enn før pandemien:

– Overgangen fra et fossilt til fornybart energisystem går sakte. Mye av energiforbruket må elektrifiseres, og kraftproduksjonen må bli utslippsfri. Nødvendige investeringer i ny energiproduksjon og kutt i klimautslipp innebærer trolig at energiprisene kan forbli høye i en overgangsperiode.