Slår alarm om WHO-exit: – Dypt bekymringsverdig

– Det at Trump, på sin første dag som USAs president, har trukket seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) er dypt bekymringsverdig.

Generalsekretær i FN-sambandetEn norsk organisasjon som jobber for å spre kunnskap om FN og internasjonale spørsmål. WHO er tilsluttet FN som frittstående særorganisasjon. , Catharina Bu, er klar i talen om nyheten om at presidenten trekker den ledende helsemyndigheten ut av organisasjonen.

– Dette er et tegn på at trusselen mot WHO og global helse er større enn kanskje noensinne, sier hun til VG.

Bu forklarer at landet har bidratt til å beskytte USA og verden mot helsetrusler, samtidig som støtten har hjulpet med å sikre bedre helse for mennesker over hele verden, med fokus på de mest sårbare.

Blant annet har USA:

• Vært den største økonomiske bidragsyteren til WHO, med rundt 18 prosent av den totale finansieringen, ifølge Reuters. WHOs nyligste toårsbudsjett for 2024–2025 var på 6,8 milliarder dollarOmtrent 77,4 milliarder norske kroner i skrivende stund.
• Vært sentrale i arbeidet med ebola-viruset, og har blant annet godkjent vaksiner mot smitte
• Var med og ledet arbeidet med å utrydde polio-viruset globalt
• Bidratt med over 22 millioner dollar til mpox-responsinnsats, og støttet vaksinelevering i en rekke afrikanske land siden mars 2024

Kilde: WHO

Hva betyr det for global helse?

Generalsekretæren trekker frem et helt konkret eksempel:

– Folkehelseeksperter mener at USAs tilbaketrekning vil gjøre det vanskeligere å bekjempe den neste pandemien.

– Å bryte båndene mellom verdens største økonomi og vår fremste folkehelseorganisasjon er et stort tilbakeslag for helsediplomatiBruk av diplomatiske metoder og samarbeid mellom land for å forbedre global helse., vitenskapelig samarbeid og finansiering.

Trump uttalte under signeringen mandag at han mener WHO feilet under håndteringen av covid-19 pandemien og andre helsekriser.

Tirsdag beklager WHO at landet har trekket seg og at de håper det vil gjøres en ny vurdering.

Les også: Dette er Trumps nye presidentordrer

Bu i FN-sambandet lister opp det hun mener er de mest nærliggende konsekvensene om exiten blir realitet:

• Ødeleggende for WHOs globale overvåkning og innsats mot epidemier
• De har spilt en viktig rolle i å sikre en mer effektiv organisasjon, og at dette nesten er umulig uten amerikansk støtte
• Det vil ha en ringvirkning på helse i USA. En rekke amerikanske helsebyråer som samarbeider med WHO, vil også påvirkes av dette, deriblant U.S. Centers for Disease Control and PreventionEn amerikansk føderal etat som jobber med å beskytte folkehelsen ved å kontrollere og forebygge sykdommer. og nasjonale helseinstitutt

– Det er trolig at WHO vil oppleve en rekke begrensninger når de mister USAs støtte, både når det gjelder organisasjonens ansettelser, programmer og reformarbeid. Nye spørsmål rundt pandemikonvensjonen En foreslått internasjonal avtale for å styrke verdens beredskap og respons på pandemier., som nesten skulle vært ferdigstilt, vil nok også komme, sier hun.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

WHO jobber for å bedre helsetilstanden til befolkningen globalt. Organisasjonen har i dag 194 medlemsland, inkludert Norge. Norge bidrar med frivillige bidrag, medlemsavgift og humanitære midler til organisasjonens arbeid i kriser.

Tyskland, Japan og USA er landene som betaler mest totalt til WHO.

Organisasjonen driver med forskning og publiserer undersøkelser, statistikker, analyser og publikasjoner.

De jobber også aktivt ute i felt, med blant annet vaksineprogrammer og utrydding av sykdom til politisk påvirkning.

Også fagansvarlig for global helse i FNs barnefond Unicef, Kyrre Lind, uttrykker bekymring:

– Generelt sett så har de bidratt i alle krisene vi har hørt om de siste årene, oppsummerer Lind.

Han trekker imidlertid frem utvikling av vaksiner, og USAs nøkkelrolle i nettopp dette.

– Det er et kjempeksempel. I fjor var det 50 år siden WHO lanserte det globale vaksineprogrammet. Det er den direkte årsaken til at du har fått en vaksine i armen.

Både Lind og Bu stiller begge spørsmål om hvem som skal fylle finansieringsgapet.

– Da Trump i sin første periode kunngjorde at han hadde til hensikt å trekke seg ut av WHO, bidro flere europeiske land til å fylle tomrommet når det gjaldt finansiering og lederskap, sier Bu.

– Dette vil neppe skje denne gangen, gitt den politiske virkeligheten som de ledende giverlandene, som EU, Frankrike, Tyskland og Storbritannia, står overfor.

Lind mener på sin side at det kan få negative konsekvenser:

– Det gjør av man får et finansieringsbehov hvor man blir helt avhengig av at for eksempel EU tar større ansvar.

– Og så kan vi se en økt innflytelse på global helse fra land som har andre helsepolitiske prioriteringer enn USA, noe som ikke nødvendigvis styrker verdens helsesikkerhet, sier Lind.

Det er ingen klar «exitmetode» i WHOs grunnlov, forklarer Bu. Likevel vil oppsigelsen trolig kreve en tolv måneders periode, og vil ikke tre i kraft før januar 2026. Men:

Trump trenger KongressensDen lovgivende grenen av den amerikanske regjeringen, bestående av Senatet og Representantenes hus. godkjennelse for å iverksette vedtaket. Kongressen må også å sikre at USA oppfyller sine økonomiske forpliktelser overfor WHO for inneværende regnskapsår.

– Siden det ikke finnes en presedensEn tidligere hendelse eller avgjørelse som brukes som et eksempel eller retningslinje i senere situasjoner. for et medlemsland som melder seg ut av WHO er det vanskelig å si om USA er bundet til visse avtaler, sier Bu.

– Så lenge USA oppfyller sine økonomiske forpliktelser overfor WHO for inneværende regnskapsår, skulle man tro at landet kan forlate organisasjonen, selv om flere vil forsøke å overtale den nye administrasjonen til å endre mening.