Kan Ursula von der Leyen bli kommisjonspresident igjen?

I en liten leilighet, vegg i vegg med kontoret hennes i 14. etasje i Berlaymont-bygningen, har Ursula von der Leyen bodd de siste fem årene. Den tidligere tyske forsvarsministeren vil gjerne gjøre det i fem år til. 

Søndag stemte EU. Over halvparten av EU-landenes 370 millioner velgere stemte i det som har blitt kalt et skjebnevalg for Europa. 

Samtidig som resultatene blir klarere tyder alt på at den varslede høyrevinden blåser noe svakere enn først antatt. Den konservative partigruppen Det europeiske folkepartiet (European Peoples Party/EPP) fortsetter som den største gruppen i Europaparlamentet, og øker sitt antall mandater.

Renew, som er den liberale partigruppen, og De grønne går mye tilbake. Sosialdemokratene (S&D) var ventet å gå tilbake, men ser an til å holde seg på 139 mandater. Ytre høyre går frem, men igjen er dette ikke like mye som flere så for seg. 

– I dag er en god dag for EPP. Vi vant det europeiske valget mine venner. Vi er det sterkeste partiet, vi er ankeret for stabilitet, sa von der Leyen under sin tale søndag kveld:

– Sammen med andre skal vi bygge en bastion mot de ekstreme fra venstre og høyre. Vi skal stoppe dem, fortsatte hun.

Men selv med en svakere høyrevind, er det fortsatt usikkerhet rundt hvorvidt von der Leyen kan få nok stemmer til å bli valgt som kommisjonspresident nok en gang.

Hva må til for at hun skal bli valgt, og hvordan kan hun få støtte? Altinget har kartlagt situasjonen. 

To steg

Å bli kommisjonspresident er en prosess med flere steg. Først må et kvalifisert flertall av statsledere i EU-landene velge henne under et ettervalgsmøte senere i juni i Det europeiske råd. Et kvalifisert flertall blir til hvis disse to kravene innfris: 

• 55 prosent av medlemslandene stemmer ja – noe som betyr 15 av 27 medlemsland.
• Forslaget støttes av et flertall som representerer minimum 65 prosent av EUs befolkning.

Hvis dette skjer, blir Rådets forslag sendt til Europaparlamentet. Der må minimum 361 av parlamentets 720 medlemmer stemme «ja». Sist gang ble von der Leyen stemt gjennom med en overvekt av kun 9 stemmer. 

I Rådet ser det positivt ut. 12 av medlemmene kommer fra samme partigruppe som von der Leyen, nemlig EPP-gruppen. Men det kan oppstå utfordringer her også, blant annet kan andre statsledere foreslå andre kandidater. Dette skjedde sist, og var årsaken til at von der Leyen ble valgt som Kommisjonspresident over den opprinnelige EPP-kandidaten. Hun har også et betent forhold til Rådets president, Charles Michel.

Likevel er det ikke her det er størst hodepine for von der Leyen i kampen om fem nye år. 

Ikke garanti fra egen partigruppe

EPP beholder som nevnt plassen sin som den største partigruppen i Europaparlamentet. Likevel vil ikke gruppen ha nok mandater til å stemme von der Leyen gjennom alene.

Det er nærliggende at von der Leyen derfor vil søke støtte fra den liberale partigruppen og sosialdemokratene. Støtte fra disse gruppene vil avhenge av hva von der Leyen tilbyr, slik som hvem som får hvilke jobber i Kommisjonen, og hvilke partigrupper som får lederroller i viktige komiteer i Parlamentet.  

Selv da må von der Leyen regne med at mange ikke vil støtte henne. «Partigruppene» er nettopp det, grupper av partier. Noen lands politikere vil støtte tyskeren, andre ikke. Det er anslått, melder Politico, at omkring 10 prosent av politikerne i disse partigruppene vil gå imot von der Leyen, eller velge ikke å stemme.  

Ikke minst må von der Leyen regne med at dette også gjelder innad i hennes egen partigruppe. Da EPP nominerte von der Leyen som sin kandidat til Kommisjonspresident under kongressen i Buchuresti i mars, stemte 18 prosent mot von der Leyen. Noen partier har allerede gitt beskjed om at de ikke vil støtte presidenten, slik som det franske EPP-medlemmet Les Républicains. 

Ytre høyre er en mulighet 

I løpet av hennes fem år som kommisjonspresident har Ursula von der Leyen også fått et dårligere forhold til ytre høyre. Sist gang fikk hun flere stemmer blant annet fra ungarske Fidesz-politikere og fra polske PiS. Disse er det usannsynlig at von der Leyen får nå. 

I det siste har von der Leyen istedenfor snudd seg mer og mer mot den italienske statsministeren Giorgia Meloni. Melonis støtte er viktig i Rådet, men hvis von der Leyen skaper en allianse med partigruppen Meloni tilhører, De europeiske konservative og reformister (ECR) kan dette slå tilbake i tap av stemmer andre steder. 

Både sosialdemokratene og de liberale har sagt at de kommer til å trekke støtten til von der Leyen hvis hun inngår noen som helst avtale med ECR. 

Grønn støtte 

Selv med en stor nedgang i antall representanter, vil støtte fra den grønne partigruppen mest sannsynlig være nok til å sikre en ny femårsperiode for von der Leyen, hvis hun i tillegg får støtte fra en stor del av sosialdemokratene og de liberale.

Dette er det ikke selvsagt at vil skje. De grønne støttet ikke von der Leyen sist, og har gjort det klart at de vil trenge garantier for å støtte henne nå. Samtidig har de grønne gitt utrykk for støtte til von der Leyens tydelige grønne linje, og sagt at de kunne tenke seg å bli en del av det styrende flertallet. 

Hvis von der Leyen sikrer støtte fra de grønne, kan dette derimot skape utfordringer i hennes egen partigruppe. Innad i EPP er det flere som har utrykt misnøye til aspekter ved EUs grønne giv (European Green Deal). Blant de som har vært mest vokale i et ønske om å trappe ned på klimapolitikken, er EPP-presidenten Manfred Weber.