EU-topp gir flere detaljer om krisegrep: – I disse tider må profitten deles – E24

EU-kommisjonens leder vil inndra hundrevis av milliarder fra kraftprodusenter og omfordele dem. – Feil å ha ekstraordinære rekordinntekter, sier Ursula von der Leyen.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen holder onsdag sin årlige tale om unionens tilstand (les hele teksten her).

Hun vil at kraftselskaper som for tiden har store inntekter på grunn av høye priser skal bidra til å hjelpe forbrukerne.

– I disse tider er det feil å ha ekstraordinære rekordinntekter og profitt, og tjene på krigen og på våre forbrukere. I disse tider må profitten deles og omfordeles til dem som trenger det mest, sier von der Leyen i sin tale.

– Derfor inkluderer vårt forslag også fossildrevne kraftprodusenter, som må gi et krisebidrag. Totalt vil vårt forslag hente inn mer enn 140 milliarder euro (om lag 1.400 mrd. kroner, red.anm.) fra våre medlemsstater til å dempe smellen direkte, sier EU-kommisjonens president.

EU kom nylig med en rekke forslag til tiltak for å håndtere energikrisen som rammer husholdninger og får industri til å stenge ned.

Blant forslagene er et «solidaritetsbidrag» fra olje- og gasselskaper og inndraging av ekstra høy profitt fra ulike typer kraftselskaper, som skal omfordeles til bedrifter og næringsliv.

EU-kommisjonen foreslår onsdag et tak på inntektene til EU-baserte kraftselskaper på 1,82 kroner kilowattimen (180 euro per megawattime). Dette gjelder produsenter av fornybar energi, kjernekraft og kullkraft.

Dette er EUs kriseforslag: Vis merVil arbeide sammen med Norge

EU-kommisjonens leder hyller Norge som pålitelig energileverandør, og sier at EU og Norge vil sette opp en felles gruppe og vurdere hvordan Norge kan bidra til å sikre lavere gasspriser.

– Jeg har blitt enig med statsminister Støre om å sette sammen en aksjonsgruppe, slik at teamene kan jobbe sammen og se på hvordan vi sammen kan senke prisen på gass på en rimelig måte, sier von der Leyen.

Hun sier at det vil kreve store investeringer å gjennomføre EUs omstilling til en nullutslippsøkonomi, og at dette vil kunne føre til høyere gjeld.

– Vi må også anerkjenne en ny realitet med høyere offentlig gjeld, sier von der Leyen.

EU skal samles senere i høst for å hamre ut regler som kan sikre at statene kan investere det som trengs i det grønne skiftet, uten at det går ut over stabiliteten, påpeker hun.

– Vi trenger finanspolitiske regler som tillater strategiske investeringer, men sikrer finanspolitisk stabilitet. Regler som passer til dette tiåret, sier EU-kommisjonens leder.

– Ingen enkle svar

Norge er nå den største gassleverandøren til EU, etter at Russland har redusert sine leveranser gjennom det siste året.

Statsminister Jonas Gahr Støre har i det siste hatt to telefonsamtaler med von der Leyen, mens olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) møtte EUs energikommisær Kadri Simson i Dublin søndag.

– Vi er enige med dem i at det er ingen enkle svar på den oppgaven vi står overfor, sier Aasland til E24.

Han vil ikke si om Norge støtter forslaget om et «solidaritetsbidrag» fra olje- og gasselskapene, men gjentar budskapet om at Norge ønsker å stille opp for Europa i en vanskelig situasjon.

– Jeg vil ikke gå inn på de enkelte punktene nå, men vi ser på hvordan vi kan bidra til den totale situasjonen for å få mer stabilitet i Europa, sier han.

– Vi er også avhengig av et stabilt og trygt Europa, legger han til.

– Mye mulig

Mange kraftprodusenter drar inn uvanlig store inntekter for tiden. EU planlegger å dra inn profitten fra produsenter av blant annet vindkraft og vannkraft.

– Det er mye mulig at de kommer til å gjøre det, sier Aasland.

Detaljene om hvordan EU vil gjennomføre sine grep er fortsatt uklare, påpeker Aasland. Han sier at Norge har drevet med dette lenge, og får inn mye penger til fellesskapet gjennom grunnrenteskatten på vannkraften og høye skatter i olje- og gassbransjen.

– Det er jo betydelige bidrag til ligger der, og vi kan omfordele. Det har vi jo gjort. Vi har en strømstøtteordning som i år koster om lag 40 milliarder kroner. Det er jo en omfordelingsprofil i det, hvor vi henter ut egentlig penger via skattesystemet fra de som tjener godt på denne situasjonen, og gir til dem som faktisk trenger det, sier Aasland.

Rystad Energy skriver i et notat at en skatt på ekstrainntektene fra dyr strøm og gass ikke er en ideell løsning, fordi det bare vil overføre profitt fra selskaper til stater.

– Resultatet vil bli frustrerte aksjonærer i olje- og gasselskapene og potensielt lavee vilje til å investere i nye olje- og gassutbygginger fremover, skriver Rystad-analytiker Zongqiang Luo i et notat.

– Kjent fra før

EUs forslag ligner på det Norge gjør ved å hente inn store inntekter fra kraftbransjen gjennom grunnrenteskatten, påpeker administrerende direktør Knut Kroepelien i bransjeorganisasjonen Energi Norge.

– Fordelen i Norge er at dette er kjent fra før for fornybarprodusentene, og ikke kommer uventet over natten, skriver Kroepelien i en melding til E24.

– I Norge kan vi finansiere støtteordninger med eksisterende inntekter slik statsråden peker på. Så lenge vi nå unngår nye særskatter unngår vi å undergrave tillit og dermed investeringer i ny fornybar energi slik EU nå dessverre risikerer, skriver han.

Skal ha lagt bort pristak

Ifølge Energi og Klima og The Guardian viser et utkast at EU har lagt bort forslaget om pristak på russisk gass, noe som ifølge analytikere er vanskelig å gjennomføre i praksis.

Aasland er opptatt av at krisetiltakene ikke må bidra til å forverre krisen.

– Det med pristak på gass, for eksempel, ville nok vært med på å få utilsiktede konsekvenser, som at det ville bli større knapphet og vanskeligere å få tak i LNG og så videre, sier Aasland.

– Hovedutfordringen vår er at det er mangel på energi. Det er energiknapphet som følge av at Putin velger å bruke gass som et våpen og et strategisk virkemiddel i å splitte Europa, sier olje- og energministeren.