Knølhval: Hvalsang fra Lofoten og Vesterålen overrasket forskere

I en nylig publisert forskningsartikkel i tidsskriftet Frontiers i Marine Science avslører Saskia Cathrin Tyarks nye, oppsiktsvekkende funn om knølhvalens sang.

Studien bygger på lydopptak fra Lofoten-Vesterålen havobservatorium, og viser at området er et viktig stoppested på vandringsruten til knølhvalene.

Forskerne bak studien er tilknyttet Havforskningsinstituttet, UiT, Norsk polarinstitutt og Lunds universitet i Sverige.

Etter et helt år satt forskerne igjen med opptak fra 189 dager med opptak. Nå er 79 dager med hvalsang analysert.

Og det de fant etter hundrevis av timer med lytting, overrasket stort.

Ikke bare endres sangene til knølhvalene fra måned til måned og år til år.

– Sangene har også et kulturelt trekk. Hvalene lærer av hverandre gjennom herming, sier Saskia Tyarks, som er hovedforsker bak funnene.

Med sine 30–40 tonn er knølhvalen en tungvekter. Men den er også kjent for sin spesielle sangstemme.

Den komplekse og melankolske ulingen kan foregå i timevis og kan høres i tre mils radius.

Knølhvalen er det eneste dyret i havet som har solgt til mange ganger platina med et musikkalbum, som også inspirerte «Save The Whales»-kampanjen på 1970-tallet.

Saskia Tyarks har lyttet til hvalsang mer enn 100 timer. Hun har sluttet å telle. Lei blir hun aldri.

– Hvalsang er både vakkert og gøy å høre på. Nesten overjordisk. Jeg blir aldri lei å lytte, forteller den lidenskapelige forskeren.

Hittil har lydopptak av syngende knølhvaler vært gjort på sørlige breddegrader.

Det har nemlig lenge vært en etablert sannhet at knølhvalene kun synger mens de oppholder seg utenfor Afrika eller Karibia, hvor de parer seg og føder ungene sine.

Inntil i fjor, da forskere startet å analysere knølhvallydene fra hydrofonene til havobservatoriet i dypet utenfor Lofoten og Vesterålen.

Sent på høsten returnerer knølhvalene til Nord-Norge for å jakte på sild. Saskia Tyarks forteller at hvalsangen da består av enkle, monotone lyder.

Etter hvert som de treffer andre hvaler blir sangen mer komplisert. Mens noen hvaler sang korte økter på 13 minutter, mens andre sang i over 13 timer i strekk.

– At sangen blir mer kompleks kan bety at de ulike bestandene kommuniserer, utveksler og lærer sanger av hverandre. Det igjen kan tyde kan tyde på en høyere kognitiv kapasitet enn vi hittil har trodd, sier Tyarks.

Når beitesesongen er over, tror forskerne at hvalenes læringskapasitet er full, og at de har nådd taket for hvor mye de kan lære.

Så er det på’an igjen etter kalving og paring.

– Om det virkelig er slik kan vi bare spekulere i. Foreløpig forblir det et mysterium, sier Saskia Tyarks, som har fått publisert to forskningsartikler om knølhvalene utenfor Nordland.

Det er imponerende, mener havforsker Geir Pedersen ved Havforskningsinstituttet, som også deltar i studien.

– Det er oppsiktsvekkende at en masterstudent klarer å få to artikler ut av masteroppgaven sin. Det sier litt om hvor interessant og spennende disse funnene er.

I Nordøst-Atlanteren er det om lag 600.000 hvaler, ifølge forskernes nye beregninger.

10.000 av disse er knølhvaler.

Pedersen tror funnene utenfor Nordland vil bidra til at vi kan forstå knølhvalen bedre. Nå skal forskerne forsøke å finne ut mer om den mystiske hvalsangen.

Blant annet skal lydopptakene fra Lofoten og Vesterålen sammenliknes med tilsvarende studier av hvalflokker fra Island og andre sider av Atlanteren.

Slik håper forskerne finne ut om det er utveksling også på tvers av de geografiske områdene.

Men hva er de synger om? Det kan det være flere årsaker til, ifølge Pedersen.

At de må starte på nytt når de kommer nordover kan handle om det ytre miljøet de befinner seg i.

– Eller at de må bruke kreftene sine på noe mer fornuftig enn å synge. Eller rett og slett at de ikke klarer å lære mer. Dette er åpne spørsmål vi ønsker å finne ut av, sier havforsker Geir Pedersen.

Tyarks drømmescenario er å kunne merke noen av hvalene for å kunne registrere sang og atferd når de er i Karibia.

– En annen tilnærming er å kombinere en visuell og auditiv tilnærming for å se hva hvalene gjør når de synger. Med en undervannsdrone og hydrofon. Det har så vidt jeg vet, aldri blitt gjort i norske farvann og kan kanskje gi oss litt mer innsikt i hvorfor hvalene synger her oppe.

Selv om hvalsangen kanskje forblir et mysterium, vet man nå mer om knølhvalene som vandrer langs norskekysten, sier Saskia Tyarks.

For disse hvalene lever med mange forstyrrelser i denne perioden.

– Det er høy aktivitet av fartøy, spesielt hvalsafaribåter i vintermånedene. Kunnskapen vil hjelpe oss til å bestemme viktigheten av dette området i Nord-Atlanteren. En større bevissthet rundt knølhvalens atferd vil også bidra til en bedre forvaltning.