Åsne Seierstad om Afghanistan: – Det er hjerterått

I to tiår har Åsne Seierstad skrevet om Afghanistan. Det som nå skjer med kvinner og jenters mulighet til arbeid og skolegang er enda verre enn hun fryktet.

– Det er en desperat situasjon for de afghanske kvinnene og jentene. Det er helt forferdelig å følge med på det. Det som skjer er hjerterått, sier forfatter og journalist Åsne Seierstad til VG.

Hun viser til den religiøse bestemmelsen fra Taliban som førte til at afghanske kvinner ble nektet utdanning.

På julaften kom enda en innstramming: Taliban nekter kvinner å jobbe.

– Jenter opp til 6. klasse får fortsatt gå på skolen, og kvinner får fortsatt lov til å gå og handle mat. Nesten alle andre rettigheter er tatt fra dem, påpeker Seierstad.

Rett etter Kabuls fall til Taliban høsten 2021, var Seierstad enig med dem som mente at Vesten ikke hadde annet valg enn å opprettholde dialogen med den ekstreme islamist-bevegelsen.

– Høsten 2021 var det et håp om at Taliban ville vise noe moderasjon. Dessverre har de gjeninnført undertrykkelsen av kvinner som landet opplevde på 1990-tallet, fastslår Seierstad.

– Å isolere Taliban vil kunne føre til et enda mer lukket og autoritært regime, men vi må ha en debatt om det bør stilles hardere krav og brukes tøffere sanksjonsmidler, utdyper hun.

I en kronikk i Aftenposten, med tittelen «Dødsgrepet», lister Seierstad opp den skrittvise, negative utviklingen det siste halvannet året.

Taliban har brutt løfte på løfte når det gjelder å respektere kvinners rettigheter.

«Taliban har tatt strupetak på Afghanistan. Grepet strammes stadig, slik at kvinnene i landet sakte skal slippe opp for luft og stilne», skriver Seierstad.

Samtidig finnes et visst håp, mener Seierstad: Taliban-ledelsen er nemlig splittet i sitt syn på kvinners deltagelse i samfunnet.

– Mektige menn i regjeringen i Kabul mener at kvinner bør få ta utdannelse og ha jobber i det offentlige. Men det er den religiøse Taliban-ledelsen i Kandahar som har innskrenket rettighetene.

Seierstad viser til at flere fra Talibans regjering, som utenriksminister Amir Khan Muttaqi, innenriksminister Sirajuddin Haqqani, og forsvarsminister Mohammad Yaqub skal være blant dem som ønsker å gi kvinner og jenter mer tilgang.

De er alle mektige på hvert sitt vis: Muttaqi var den som frontet Talibans løfter under møtene i Oslo i fjor; Haqqani ledet Talibans mangeårige terrorkrig mot den vestligstøttede regjeringen; og Yaqub er sønnen til Taliban-grunnlegger mulla Omar.

– De kan på ingen måte kalles moderate. Men de er taktiske og kyniske: De innser at hvis Talibans Afghanistan skal få internasjonal anerkjennelse, så må kvinner få ta utdannelse og arbeid, sier Seierstad.

Mot denne trioen står Talibans Øverste leder, Haibatullah Akhundzada.

I Talibans regime uttaler han seg på vegne av Gud, og forholder seg til den øvrige religiøse ledelsen i konservative Kandahar, ikke til regjeringen i Kabul.

– Taliban-lederen er det store problemet. Han har bestemt innstrammingene, uten å ta hensyn til at det kan føre til enda hardere sanksjoner mot Afghanistan.

USA og EU holder tilbake store midler som den forrige regjeringen fraktet ut av landet før Taliban tok over. Ønsket fra regjeringen i Kabul om å blidgjøre det internasjonale samfunnet kan forklares med ønsket om tilgang til disse midlene, påpeker Seierstad.

– Det er stor spenning innad i Taliban. Det man får høre fra Afghanistan er at begge sider mobiliserer sine styrker, sier Seierstad.

– Ingen ønsker en ny ødeleggende borgerkrig, men man kan håpe at maktkampen ender i et kompromiss som gir kvinner og jenter bedre rettigheter.

Da Seierstad gjorde research til sin bok «Afghanerne», intervjuet hun flere jenter og unge kvinner.

– Afghanske jenter har svært få friheter. Skolebenken har vært en slik frihet. Tar man skolen fra dem, så mister de nesten all mulighet til å bevege seg utenfor eget hjem.

Seierstad forteller at alle jentene hun snakket med, ble overveldet av gråt da de skulle sette ord på hva skolegang betydde for dem.

– Mitt sterke inntrykk er at et klart flertall av afghanske menn støtter kvinners rett til utdannelse og deltagelse i arbeidslivet. Mange afghanske fedre vil stå opp for sine døtres rett til skolegang.