Siri Kalvig om metoo-oppgjør: – Jeg føler meg litt feig

Siri Kalvig var et «aspeløv» da hun ble værmelder i TV 2. I dag har hun ansvar for statens klimainvesteringsfond Nysnø.

Publisert:Publisert: 21. november 2020 10:57

– Kanskje det er en sånn bitte liten ekshibisjonist i meg, da? Ikke sånn usympatisk, håper jeg.

Siri Kalvig prøver å komme frem til hvorfor værdamejobben i TV 2 lokket da hun var 21 og student på «geofysen» – geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen, tilbake i 1992.

Nei, hun tar tilbake ekshibisjonist-påstanden.

– Det handler om å ville formidle noe du bærer på. Værdamerollen var jo en fantastisk måte å få forklare folk høytrykk og lavtrykk og hvordan ting henger sammen, sier Kalvig i E24s podkast Voksenpoeng.

Følte seg feig etter metoo-oppgjør

Kalvig er kanskje for de fleste mest kjent som en av TV 2s mest profilerte værmeldere gjennom tidene, men samarbeidet med TV-kanalen har brakt med seg langt mer enn et kjent tv-fjes.

Hun har tjent millioner på oppstarten av værtjenesten StormGeo, som ble startet i samarbeid med TV 2 og senere solgt. Erfaringen som gründer, sammen med fagbakgrunnen hennes, førte til at hun for to år siden kapret toppjobben i det statlige fondet Nysnø Klimainvesteringer.

Hør hele intervjuet med Siri Kalvig der du vanligvis hører på podkast, eller i spilleren under.

Kalvig roser miljøet i TV-kanalen for å være fremoverlent og for å ha gitt henne mye ansvar. Det mannsdominerte miljøet, som senere har fått gjennomgå i etterkant av metoo-bølgen, så hun ikke som et problem.

– Jeg har alltid bare opplevd at det har vært en fordel, eller jeg har iallefall snudd det til en fordel, å være dame i en mannsdominert bransje. Som regel er det en fordel å ha en «edge», så er det synd at det skal være en edge å være dame, men... Sånn har det vært til tider, sier Kalvig.

Hun forteller at TV 2 var et spesielt system, og hun er glad det ble satt i gang en metoo-debatt høsten 2017. I ettertid mener hun at hun selv kunne ha håndtert enkelte ting annerledes.

– Jeg fendret av en del sånne metoo-ting med humor, gadd ikke bry meg. Det var kanskje litt lettvint, og ikke så solidarisk, sier Kalvig.

Siden hennes egne metoo-opplevelser lå langt bak i tid da oppvasken i TV 2 fant sted, valgte hun å ikke fortelle om noe av det.

– Så er det med en liten bismak, for jeg føler meg bitte litt feig. Det er derfor jeg i samme åndedrag vil gi honnør til damene som har tatt den kampen, sier hun.

– Jeg tror metoo-bevegelsen virkelig har røsket opp og beveget verden videre i en riktig retning.

Som leder selv er hun opptatt av å sette sammen mangfoldige team.

– Hvis folk tenker ulikt og har forskjellige styrker og svakheter, kan det av og til bli mer komplisert. Men jeg tror på at 2+2 blir ikke fire, det blir mye mer hvis man setter sammen flere kvaliteter, sier Kalvig.

– Det var helt grusomt

En ren tilfeldighet utenfor lesesalen på universitetet ble starten på samarbeidet med den da helt ferske TV-kanalen. Kalvig hørte en eldre student si at hun hadde søkt på stillingen de hadde lyst ut som værvarsler.

– Jeg tenkte hæ? Hvis hun har søkt, kan jo jeg og søke.

På det tidspunktet hadde ikke Kalvig noen plan for karrieren. Hun var trukket mot det litt mystiske, var interessert i verdensrommet og tanken på å komme seg ut dit. Som barn hadde hun lese- og skrivevansker, og hun forteller at hun var elendig i språk. Men naturfag og matte, det mestret hun.

Bla i galleriet eller følg Voksenpoeng med Nora for å lese skoledagboken til Siri Kalvig.

Astrofysikk og rommet ble litt for svevende – hun endte med å studere mer pragmatiske geofysikk og spesialiserte seg etter hvert på meteorologi. Selv mener hun at hun gjorde et elendig førsteinntrykk som værdame hos nyoppstartede TV 2.

– Jeg syntes det var helt grusomt, og jeg vet nå at jeg ikke var flink i det hele tatt. Jeg hadde noen sånne smattelyder fordi jeg var nervøs, vi fikk skikkelig dårlig opplæring, og jeg var bare et lite aspeløv foran der, sier Kalvig.

Glad for svak analysejobb

Startvansker til tross, Kalvig ble fort en populær og profilert del av TV 2s nyhetssendinger. Da populariteten økte, kom også forespørslene fra andre mediehus. Ideen om å skape et selskap som solgte værmeldinger oppstod.

27-årige Kalvig reflekterte ikke noe særlig over at hun var med å skape det som raskt ble det svært lønnsomme selskapet StormGeo – i 2014 kjøpte det svenske oppkjøpsfondet EQT selskapet for 1,5 milliarder kroner, som da hadde vokst seg til et globalt værmeldingsselskap med kontorer verden over.

– Jeg har kanskje hatt litt skylapper, for når jeg ser tilbake blir jeg jo litt imponert. Men der og da reflekterte jeg ikke over at jeg var så ung, at jeg var dame i et mannsdominert miljø, at det var arge konkurrenter i andre land. Forretningsplanen jeg skrev var ganske syltynn.

Hun er glad for at hun ikke gjorde en bedre analysejobb – da hadde hun kanskje kommet frem til at noen andre allerede hadde tatt ideen, og dermed ikke turt å satse.

Endret kurs etter klimafrykt

Det var et nytt klimaengasjement som fikk henne til å ville gjøre noe mer, og senere fikk henne til å ta en doktorgrad innenfor havvind som 39-åring. I 2007 ble hun virkelig skremt av klimaendringene, forteller hun.

Etter å ha «bare snakket» om klimaendringene i noen år, ble hun lei.

– Jeg tenkte shit, denne tiden kunne jeg brukt til å studere - bli en del av løsningen og ikke bare snakke om problemet. Da tok jeg en nærings-phd, som forøvrig er et kjempetips flere bedrifter burde undersøke, iallefall nå som det er vanskelig i noen markeder. Det er en fantastisk måte å omskolere folk på, sier Kalvig om doktorgraden, og forklarer at en såkalt nærings-phd er som en normal phd-grad, bare at finansieringen deles mellom universitetet, forskningsrådet og en bedrift.

Etter å ha vært engasjert i debatten rundt det nye klimafondet Nysnø skulle ligge, «headhuntet» hun seg selv til toppjobben.

– I min rolle på universitetet var jeg med og prøvde å få fondet til Stavanger. Da de annonserte etter leder, tok jeg kontakt og sendte søknad.

Kalvig har fått med seg mye ledererfaring før hun kapret toppjobben i Nysnø Klimainvesteringer for drøye to år siden. Selv mener hun at hun ikke er noen klassisk toppleder, men en som liker å lede små team og starte nye ting. Sammen med god intuisjon og evnen til se rundt neste sving, mener hun at spesielt én egenskap har vært viktig for henne som leder - spesielt når hun er toppleder i et fond uten å selv ha formell finansbakgrunn.

– Jeg omgir meg med folk som er flinkere enn meg. For å gjøre det må du ha en fundamental trygghet i deg selv - du må tåle å bli forbigått intellektuelt av og til, og det er greit. Vi har jo samme mål.

Les også: