BlimE-Selma på «Lindmo»: – Skammet meg så innmari mye

– Sett utenfra var jeg ganske kul og trygg, men inni meg var jeg jo veldig usikker, sier Selma Ibrahim i et intervju på «Lindmo».

Årets BlimE-artist, Selma Ibrahim (27), er gjest på NRKs fredagsshow «Lindmo». Der snakker hun ut om utenforskap og mobbing i forbindelse med boklansering om det samme.

På skolen fikk hun nemlig føle på den behandlingen hun selv hadde utsatt andre for.

«En ny skoledag er over. Nå har jeg blitt vant til å være alene. Vant til å bli sett stygt på og vant til å sitte på doen i friminuttet. Alt føles tomt, på en måte.», skriver hun i boken.

Selma Ibrahim er en av NRKs største ungdomsprofiler. Hun startet som programleder i Supernytt i 2016 og har deltatt i en rekke NRK-serier som Skam, 5080 Nyhetskanalen og Superkrim.

Høsten 2020 var hun programleder for MGP jr. sammen med Victor Sotberg.

I år ble hun altså årets BlimE-artist med låten «Den ene» som hun også fremførte på VG-lista-showet på Rådhusplassen i juni i år.

27-åringen husker godt da sjefen hennes spurte henne om å være med på BlimE.

– Jeg ble litt stresset, sa «ja, kan jeg det?» og begynte å hylgråte, sier hun til programleder Anne Lindmo.

Ibrahim er i år aktuell med boken «Bare en venn» hvor hun skriver om sine opplevelser på ungdomsskolen.

Og hun er dønn ærlig om sin egen rolle i klassen hvor hun spilte klassens klovn og gjorde alt hun kunne for å få de andre til å le.

– Sett utenfra var jeg ganske kul og trygg, men inni meg var jeg jo veldig usikker (...) Jeg kunne late som jeg var en annen enn den jeg var, sier hun.

Lindmo spør om hvem humoren gikk ut over.

– Det er det som er kjipt. Det kunne være hvem som helst. Det var lett for meg i 8. klasse å ta de som var svakere enn meg, sier hun og fortsetter:

– Og så ser jeg bort på jentene og får dem til å le, og da var jeg fornøyd.

– Var du en som mobbet?, spør Lindmo.

– På det tidspunktet tenkte jeg at jeg ikke var det (...) Så lenge jeg ikke var ukens offer så var jeg trygg. Jeg tenkte ikke så mye på hvordan det gikk ut over andre.

Alvoret gikk opp for henne da hun ble kalt inn til samtale på skolen. Der fikk hun beskjed om at hun ikke var hyggelig mot en i klassen, forteller hun.

– Da får jeg totalt sjokk. Jeg hadde ikke tenkt at det hadde vært så fælt (...) Jeg hadde gjort hverdagen til flere utrolig kjip. Det var hardt å skjønne det selv, sier hun til Lindmo.

Hun snakket også om den vanskelige tiden da foreldrene ble skilt og hun må flytte. Plutselig var hun alene – uten venner.

– Da følte jeg litt at jeg fikk kjenne på det jeg hadde holdt på med i 8. klasse, selv, sier hun og fortsetter:

– Jeg tenkte kanskje at det fortjente jeg, fordi jeg selv hadde vært kjip mot andre, sier hun.

Hun forteller om stygge meldinger på mobilen, utfrysing i friminuttene og at hun gikk på doen for å gjemme seg.

Hun fortalte ikke noe om dette hjemme.

– Jeg skammet meg så innmari mye over at jeg ikke hadde noen å være med, sier hun.

Selma blir rørt da hun forteller om en god venn fra sin forrige skole som tok kontakt.

– Hun bestemmer seg for å komme og besøke meg hver helg, sånn at jeg hadde noen å være med i helgene i hvert fall, sier hun.