Hvis ikke Oslo får korona-kontroll, må staten overta styringen og ansvaret

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Siste døgn var det 275 nye tilfeller av covid-19 i Oslo, og smitten har formelig eksplodert i enkelte bydeler de siste ukene.
Årsaken er ikke bare den britiske mutanten, men også at byrådet ikke har funnet effektive tiltak for å slå ned viruset i noen få bydeler som har hatt vedvarende høy smitte.
En mulig årsak er at byrådet ikke tør treffe harde og målrettede tiltak i frykt for at de er stigmatiserende. I stedet velger de ord som tilslører mer enn å avdekke virkeligheten.
Et eksempel er helsebyrådens pressemelding i forrige uke:
- Det er en kraftig økning i antall smittetilfeller i aldersgruppen 16-19 år fra uke 6 til uke 9. Da er det mest sannsynlig knytta til smitte på videregående skoler og i fritid. Når disse elevene tar med seg smitten hjem til for eksempel bydeler med trangboddhet, så smittes flere i familien som igjen tar det med seg til barnehager, skoler og på arbeidsplasser. Vi må derfor få ned mobiliteten og ned antallet kontakter oss imellom, sier helsebyråd Robert Steen (Ap).
Merk formuleringen: «Når disse elevene tar med seg smitten hjem til for eksempel bydeler med trangboddhet (...)», og tenk igjennom hvor helsebyråden - i sin egen pressemelding - tror smitten kommer fra, og hvordan den spres.
Zoom ut, og se på virkeligheten:
Den 1. mars hadde alle bydeler i Oslo mellom 100 og 500 smittede per 100.000 innbyggere, men forskjellen var likevel stor.
Lengst nordøst i Groruddalen, på Stovner og Grorud, var tallet mellom 450 og 500. I de fleste andre bydelene lå smittespredningen på et sted mellom en tredjedel og halvparten.
Fjorten dager senere nærmer Grorud og Stovner seg 1.100 tilfeller (altså 1,1 % av hele befolkningen i bydelene). Resten av byen har også sterk vekst, men ligger langt lavere i smitte.
Med andre ord: Det virkelige bildet er at barn og unge på Grorud og Stovner smitter hverandre, og tar med smitten hjem til familiene. I den grad det er smitte fra disse bydelen til resten av byen, så går den motsatt vei av det pressemeldingen til Robert Steen indikerer.
Her kan du studere tallene: Oversikt fra Oslo kommune
De siste fjorten dagene er det oppdaget over 1.000 tilfeller blant unge under 20 år.
Så sent som 17. februar åpnet byrådet opp skoler og fritidsaktiviteter: - Vi står i en krevende situasjon der vi på den ene siden ser smitten har steget noe den siste tiden, mens vi på den andre siden er fullt klar over den tunge byrden oslofolk bærer ved langvarige og strenge tiltak. Vi må balansere behovet for smittevern med behovet for gjenåpning. Det er krevende, men jeg er veldig glad for at vi nå kan fortsette den gradvise og kontrollerte gjenåpningen av byen vår, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).
Her kan du lese hele meldingen 17. februar: Byrådet fortsetter en gradvis og kontrollert gjenåpning av Oslo
I dag sitter byrådet i krisemøter for å finne nye generelle lukkinger av hele byen i ukene frem til påske.
I hele denne pandemien har det stort sett vært de samme tiltakene over hele byen.
Trangbodde bydeler med mye smitte og får restauranter og puber, opplever omtrent de samme tiltakene som bydeler der folk bor romslig, med gode muligheter til hjemmekontor og godt smittevern på restauranter og andre serveringssteder.
Nedsiden er brutal: Det er forståelig at man ikke ønsker å stigmatisere folk bare fordi de bor i en bydel. Men hvis det betyr at man ikke treffer nødvendige tiltak, så er kostnadene flere syke og døde enn nødvendig. Til nå har innvandrere vært sterkt overrepresentert både i smitte, sykdom og død.
Det er fullt mulig å mene at nedstengningen har gått for langt, at samfunnet må åpne opp og at vi må tåle at endel blir syke og dør av covid-19. I så fall er det verdt å nevne at Folkehelseinstituttet mener at hvis smitten fortsetter som nå, så vil vi med 95 prosent sikkerhet få så mange innlagte at vi ikke har nok intensivplasser med respiratorer.
Men det store flertallet er bekymret for både sykdommens langtidsvirkninger og dødsrisikoen, og de støtter konsekvent tiltak som som er tilstrekkelige til å holde viruset i sjakk til store deler av befolkningen er vaksinert. I så fall trengs mye strengere tiltak enn i dag.
Oslo har strengere nedstengning enn andre byer. Restauranter er stengt for alt annet enn take away og butikker er stengt, sies det. Men unntakene er mange. På et vanlig kjøpesenter er både dagligvarebutikker, apoteker, helsekostbutikker, bakerier og optikere åpne. Selv blomsterbutikkene ble åpnet igjen.
Det er vanskelig å se rasjonaliteten i at bare bokhandelen må være stengt, når enkelte sentre har så stor pågang at kundene må stå i kø for å være innenfor maksgrensen. Vinmonopolene er åpne, og rødt nivå i videregående skole betyr ikke at skolen er stengt. Nei, det betyr at barn og ungdom er der annenhver dag. Det er heller ingen tiltak som hindrer mobilitet mellom bydeler med høy smitte og bydeler med lav smitte, eller tiltak som stanser smittespredningen der den faktisk skjer; i private hjem og private sammenkomster.
Det pussige er ikke at den mye mer smittsomme britiske mutanten sprer seg i Oslo.
Det uforståelige er at man tror at tiltakene som nå er innført, er nok.
Nå blir vel skolene stengt igjen frem til påske, mens det nok sitter langt inne å stenge barnehagene.
Den gradvise åpningen av Oslo (17. februar) har blitt til en vingling mellom åpning og nedstengning, og vi er langt inne i den tredje bølgen av viruset.
Dette er ikke lenger et Oslo-problem, men et nasjonalt problem.
Og der ligger utfordringen for Raymond Johansen og resten av byrådet i Oslo: Nå er det på tide å ta frem virkemidler som får ned økningen i koronaspredningen. Dette er Oslos ansvar ifølge smittevernloven.
Byrådsleder Raymond Johansen har selvsagt ikke skylden for at pandemien har truffet Oslo, og det er normalt i hele verden at store bysamfunn der folk bor tett, rammes hardere enn på bygda.
Men nå er status at smitten øker sterkt, og at enkelte bydeler har smittetall som bekymrer sterkt. Da holder det ikke å gjøre noe, det man gjør må også virke. Og fasiten ligger i de daglige smittetallene.
De fleste husker at byrådslederen sa at Oslos befolkning var utslitt og at nå måtte kommunen får tilbake styringen. Den har han fått, og ansvaret følger med, slik det også fremgår av smittevernloven.
Men hvis ikke Oslo får kontroll, er det viktig å huske at den samme loven har et ris bak speilet, og det er statlig overstyring: «Helsedirektoratet kan bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal organisere eller utføre nærmere bestemte tjenester eller tiltak, samarbeide, eller følge nærmere bestemte retningslinjer når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern».
PS! Hva mener du? Har du tillit til arbeidet byrådsleder Raymond Johansen og resten av byrådet i Oslo gjør for å hindre spredningen av korona, eller mener du at staten bør gripe inn og pålegge strengere tiltak? Skriv et debattinnlegg!

Nettavisen vil gjerne ha flere friske meninger.