Tre omikron-scenarioer for vinteren – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Koronasmitten i landet øker, og flere bedrifter har besluttet å avlyse eller utsette årets julebord.

Det siste døgnet er det registrert 2.942 koronasmittede i Norge. Det er 578 flere enn samme dag i forrige uke. Det viktigste tallet som helsemyndigheter og regjering vurderer er antall koronapasienter innlagt på sykehus. Fredag var dette på 221.

Når ekspertene regner smittsomhet tar de ofte utgangspunkt i hvor smittsomt viruset er i en uvaksinert befolkning. Nakstad forklarer at R-tallet da ligger på mellom 5 og 10 for delta, som i dag regjerer i Norge. R-tallet er hvor mange én person i snitt smitter videre.

– Når det gjelder denne nye omikron-varianten er man mer usikker på R-tallet. Det kan godt være at det ligger langt over 10. I så fall begynner det å ligne mer på de mest smittsomme sykdommene vi kjenner, som for eksempel meslinger, sier Espen Rostrup Nakstad, assisterende helsedirektør.

Det er «høy til veldig høy» risiko for at den nye virusvarianten omikron sprer seg i Europa, ifølge en risikovurdering fra EUs smittevernbyrå ECDC. Varianten har en rekke mutasjoner og ble først oppdaget 9. november.

Av 600 passasjerene som kom med to fly fra Sør-Afrika til Nederland fredag, har 61 testet positivt for korona. Vi vet ennå ikke hvilken variant de er smittet med.

Fordel med ny variant?

Omikron-varianten har fått Norge og flere andre land til å stenge for flyginger fra Sør-Afrika og nabolandene sør på kontinentet. Det er kanskje bare et tidsspørsmål før omikron sprer seg til Norge, men det kan faktisk også være positivt.

Ifølge helsemyndighetene i Sør-Afrika er symptomene ved viruset veldig milde, skriver The Guardian.

– Det er foreløpig veldig mye som er usikkert og mange spekulasjoner, men det er ikke helt sikkert at dette er en katastrofe, hvis det stemmer at symptomene er veldig milde, sier overlege Ernst Kristian Rødland ved Folkehelseinstituttet.

Rødland har doktorgrad i immunologi. Han sier den nye varianten potensielt kan ta plassen til de andre virusvariantene.

– Det vil være et ønsket scenario, sier han, og forklarer:

– Det er noen som har uttalt at sykdommen gir et veldig mildt forløp. Det kan føre til en bred immunitet og hvis ikke det fører til alvorlig sykdom, vil en oppnå immunitet uten at helsevesenet belastes og folk blir veldig syke. Det er det ønskede utfallet av denne varianten, sier han.

I et tenkt scenario kan det derfor på lang sikt faktisk være en fordel med en ny variant.

– Det som er interessant er at det er mulig at viruset muterer og ødelegger for seg selv til slutt. Det skjer av og til at det faktisk mister andre egenskaper, sier Rostrup Nakstad.

Han påpeker likevel at alfa-varianten ikke ble utryddet bare fordi delta var mer smittsom, men også fordi folk etterlevde tiltak og vaksinerte seg. Dermed gikk R-tallet for alfa under 1.

Men etter noen uker kan en ny variant beskytte oss på samme måte som en vaksine.

– Vi har det fenomenet at hvis du har fått den smittsomme varianten og blitt syk, så er det ikke så lett for den gamle varianten å smitte deg etterpå, fordi du har en immunitet, sier Rostrup Nakstad

Han sier at vi kan tenke oss tre forløp, men han understreker at dette er med forbehold og ikke noe helsemyndighetene har vurdert og utarbeidet.

Det beste scenarioet

– Vi er nok avhengig av at beskyttelsen gjennom vaksine eller tidligere gjennomgått sykdom er god på kryss og tvers av disse virusvariantene for at situasjonen skal bli best mulig for oss.

Her tar Rostrup Nakstad utgangspunkt i at denne varianten gir mindre alvorlig sykdom og gjennomgått sykdom fortsatt beskytter mot de andre variantene.

– Det beste som kan skje nå er at denne omikron-varianten viser seg å gi mindre alvorlig sykdom og vaksineeffekten opprettholdes. Da vil det at den er mer smittsom være håndterlig fordi vi i Norge har så høy vaksinedekning. Og hovedproblemet vårt er innleggelse på sykehus med alvorlig sykdom. Det er beste fall-scenarioet.

Mellomscenarioet

– Mellomscenarioet er hvis dette viruset viser seg å være mer smittsomt og reduserer vaksineeffekten noe. Da vil vi få en økt belastning på helsetjenesten. Sannsynligvis mest med eldre vaksinerte personer. Og det vil være ytterligere problematisk ut fra dagens situasjon.

Rostrup Nakstad mener likevel at dette er et forløp som vi vil kunne takle.

– Det kanskje mest realistiske er et mellomscenario, der viruset er mer smittsomt, men vaksineeffekten fortsatt er der selv om det kanskje taper seg noen prosent. Og det vil kanskje være håndterlig uten at vi nødvendigvis trenger store nedstengninger på nytt, sier han.

Verstefallscenarioet

– Et verstefallscenario kan være at viruset både er mer smittsomt, gir mer alvorlig sykdom og vaksineeffekten er betydelig redusert. Da har vi en veldig stor utfordring i vinterhalvåret i hele Europa, sier Rostrup Nakstad.

Den amerikanske legemiddelgiganten Novavax har startet arbeidet med å utvikle en vaksine som skal virke bedre mot den nye virusvarianten omikron. Den skal være klar for testing innen et par uker, opplyser en talsperson til nyhetsbyrået Reuters.

Dette verstefallsforløpet betyr tilbake til mange smitterebegrensende tiltak, fordi vaksine og råd vi lever med i dag ikke vil være nok.

Sykdomsbildet ved omikron

Nakstad tror det tar noen uker før vi vet nok til å være mer sikre på hvordan den nye mutasjonen vil påvirke pandemien. Omikron-varianten har spredt seg mest i studentmiljøer i Sør-Afrika. Unge folk som ikke er vaksinerte er en dårlig målestokk.

– Snittalderen på befolkningen på det afrikanske kontinent er 19,7 år. 19-åringer blir ikke spesielt syke av denne sykdommen i utgangspunktet. Veldig få er vaksinert og en kan ikke forvente at veldig mange av disse ungene menneskene blir lagt inn uansett. Det betyr at akkurat symptombildet er usikkert, sier Rostrup Nakstad.

Også potensielle symptomer på lang sikt er det mye usikkerhet rundt.

– Det er en X-faktor her. Vi aner ikke. Det har vært litt forskjeller på alfa og delta-varianten når det gjelder symptombildet. Og for fullvaksinerte er det også litt forskjell. Men vi vet ikke om problemstillingen med long covid er annerledes ved den siste mutasjonen. Det er noe av det siste vi får vite, antakelig, sier Rostrup Nakstad.