Legger frem rapport etter NSM-gransking

NSM-utvalget råder Justisdepartementet til å foreta en ekstern, fullstendig gjennomgang av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). NSM må så snart som mulig gjennomgå styrings- og forvaltningspraksis i organisasjonen.
Det fremgår i rapporten som utvalget la frem fredag ettermiddag.
Etter utvalgets syn har ikke departementet fulgt opp de krav de selv stilte.
Inngikk låneavtale på 200 millioner kroner
8. desember ble det kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har inngått en låneavtale på 200 millioner kroner med det John Fredriksen-kontrollerte selskapet Norwegian Property.
Det er tidligere antatt at lånet er i strid med Grunnloven, fordi staten kun kan bruke penger som er bestemt av Stortinget.
Låneavtalen førte til at NSM-direktør Sofie Nystrøm gikk av.
Like etterpå satte regjeringen ned et utvalg ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Ingvar Gjedrem for å granske pengebruken.
– NSM var ikke rustet til på egen hånd å gjennomføre en slik leieprosess. Det ble feil på feil, sier utvalgsleder Svein Gjedrem.
– NSM brøt sin plikt til å opplyse Justisdepartementet presist om leiekontrakten og sviktende økonomiske forutsetninger. Det er i strid med instruks og etisk retningslinjer for statlige ansatte, fortsetter han.
– Villedet ledelsen i NSM bevisst Justisdepartementet i denne prosessen?
– Det er litt for sterkt at de bevisst villedet. De var ikke rustet til å gjennomføre en transaksjon av denne typen. Tidligere når de hadde flyttet, hadde de Forsvarsbygg og lente seg mot dem. Her stod de alene, så de var ikke rustet for det. Det var vesentlig feil av dem å sende utkast til kontrakt, og så å undertegne en helt annen kontrakt like etterpå, svarer han.
Låneavtalen NSM inngikk ble senere utvidet, først fra 100 til 160 millioner kroner 11. januar 2023 og deretter til 200 millioner kroner 1. september samme år.
Gjedrem sier at bevisstheten om at det faktisk var et lån som ble tatt opp, ikke var så vel utviklet i NSM.
– Det var et lån. Avtalen hadde alle karakteristikker av et lån, og mange karakteristikker som ikke hører hjemme i en leieavtale, sier han.
Hva er forskjellen på lån og leie?
Ekspander/minimer faktaboks
Ifølge Grunnloven er det kun Stortinget som kan bevilge penger som trengs for å drive staten.
Flere andre etater har også finansiert tilpasninger av kontorlokaler. NSM sin avtale med utleier Norwegian property skiller seg derimot ut, ifølge utvalget ledet av Svein Gjedrem.
Ved ein leiekontrakt tar en utleier den ekstra kostnaden ved spesielle tilpasninger. Dette får utleier dekket gjennom leiekostnadene betalt av leier.
– NSM-lånet har helt andre egenskaper. Det kan sies opp på dagen av utleier med en måneds varsel. Leietaker kan betale tilbake lånet når de måtte ønske. Her kunne utleier fortsatt å eie bygget, men lånet kunne blitt overført til andre, sier Gjedrem på pressekonferansen.
Kostnadene løp løpsk
Lånet på 200 millioner ble tatt opp «for finansiering av spesialtilpasninger i bygget».
Det viser e-poster mellom NSM og Justis- og beredskapsdepartementet som NRK har fått innsyn i.
16. november bekreftet NSM av at de 200 millionene er det brukt 110,6 millioner kroner.
Men en oversikt over kostnadene viser at NSM har brukt 199,8 millioner kroner – altså 90 millioner mer enn det NSM først oppga.
Størstedelen av det lånet gikk til elektroarbeid – hele 68,3 millioner kroner for det nye lokalet.
Resten av pengene har NSM brukt slik:
- Bygningsmessige tilpasninger kostet 31,9 millioner kroner.
- Rørarbeider og ventilasjon kostet henholdsvis 4,7 og 18,5 millioner kroner.
- I tillegg gikk 36,4 millioner til «andre kostnader», herunder arkitektarbeid, rådgivning og kontormøbler.
Kritiserer Justisdepartementet
NSM-utvalget mener Justisdepartementet burde satt seg bedre inn i den økonomiske og administrative styringen av og i NSM da NSM ble overført fra Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet.
Justisminister Emilie Enger Mehl sier det som har skjedd i NSM er alvorlig.
– At det kommer kritikk av Justisdepartementet er helt rimelig. Det er også en måte vi kan forbedre oss på, det ser jeg frem til, sier hun.
Hun kommer til å oversende rapporten til Stortinget i dag.
– Hvor stor del av ansvaret ligger hos deg, og hvordan opplever du at det påvirker tilliten til hvordan du gjør jobben din? spør VG.
– Jeg vurderer ikke min egen tillit. Det er klart at dette går inn på mange i Justisdepartementet, inkludert meg. Det er noe vi tar på stort alvor, svarer hun.