Den russiske fødeboomen

Allerede før Polina Cherepovitskaya (29) ble gravid, hadde tanken om å flytte ut av Russland truffet noe i henne.

Hjembyen Moskva, slik hun kjenner den, er i ferd med å endres.

«Det er krig», skrev en venn en tidlig februarmorgen i 2022.

De neste dagene demonstrerte de i gatene.

Men frykten spiste motstanden og Polina ble redd.

– Det var grusomt, vi var redd for at vi aldri kom til å komme oss ut, sier hun.

Polina og kjæresten Sasha flytter til nabolandet Georgia. Der begynner magen hennes å vokse, men babyer får ikke statsborgerskap som belønning ved fødsel i Georgia.

De ser mot Sør-Amerika.

– Argentina er det beste, enkleste og billigste alternativet, sier Polina.

– Folk foretrekker å dra til «den nye verden» for å få pass til barnet sitt.

Russisk fødeboom

De neste månedene kommer hele 22.000 russere til Argentina.

Året etter skal antall søknader om oppholdstillatelse øke med 400 prosent, ifølge Den nasjonale immigrasjonsetaten i Argentina.

Ved fødsel i landet, får babyene automatisk argentinsk statsborgerskap. Det åpner opp for at foreldrene kan søke om det samme.

– Fordelen er at passet ikke er russisk, sier Polina.

På stotrende spansk, kjøper hun og ektemannen Sasha seg en fødeplass. De leier seg også en leilighet i Buenos Aires.

Mens dørene i Vesten blir stengt for borgere med russiske pass, kan russere med argentinske pass reise visumfritt til over 170 land.

– Du kan ikke åpne selskap i USA med det russiske passet, sier Polina.

Fra hjemmekontoret i den lille leiligheten driver hun et russisk firma som lager suvenirer av resirkulert plast. Mannen Sasha er også gründer, og driver et selskap innen videoproduksjon.

Om varene hennes en dag skal selges internasjonalt, er det viktig med et pass som ikke er russisk, forteller hun.

– Overalt må du vise passet.

På kaféene i nabolaget snakkes det ofte russisk rundt bordene. På gatene spaserer høygravide russere forbi.

– Når du ser en gravid dame, er det en russer. En sjelden gang ser du en gravid argentiner, sier hun.

Får babyene til verden

På et bilde holder fødselslegen Paula Zawadzki armene til en nybakt mamma opp i været. Hun poster bildet på Instagram og skriver på russisk «Priviet Leon».

«Hei Leon», på norsk.

– Her har vi infohefter om hvordan man tar vare på nyfødte. De er oversatt til russisk, sier legen og viser NRK.

Hun har det travelt, det piper i en maskin i lommen hennes. På et tidspunkt hadde hun dobbelt så mange russiske pasienter som argentinske.

Legen har lært seg flere ord på russisk som hun bruker under både fødsel og svangerskapskontroller.

– Flesteparten kommer i uke 34–35, i den siste delen av graviditeten. De kommer til de siste kontrollene. Babyen blir født, og etter to måneder reiser mange tilbake, mens mange forblir her.

Måneder senere, skal dette bli vanskeligere for mange.

– Mafia står bak

«Det er politiet. Hvis du ikke åpner, ødelegger vi døra», roper en politibetjent.

Det er februar 2023. Utenfor døra til en av sjefene for et fødselsturisme-firma står det seks politibetjenter.

Firmaet, som politiet aksjonerer mot, lokker egne landsmenn med fødepakker og pass på rekordtid, slik at russerne kan fly inn, føde og dra hjem igjen.

For opptil 350.000 kroner tilbyr de henting på flyplass, fødsel ved private sykehus, oversettere, leilighet og statsborgerskap.

De ordner passene så raskt at det ikke kan være lovlig, mener politiet.

– Det står mafiaer bak, sier Florencia Carignano på en pressekonferanse etter politiraidet.

Hun er direktør i Den nasjonale immigrasjonsetaten på denne tiden.

– Nå undersøker vi hvilken annen kriminalitet som er forbundet med dette.

På samme tid vises TV-bilder av høygravide anholdt på flyplassen. De sitter på det grå gulvet og venter på avhør.

Utnytter russerne et smutthull i loven?, spør Eduardo Feinmann i nyhetsorganisasjonen La Nacion.

Loven er ment for ekte innvandring, ikke for de som reiser rett tilbake, mener han.

– De får passet og kan dra nytte av argentinske goder. De kan dra på hvilken som helst ambassade i utlandet med rettighetene til en argentiner.

Verken debatten eller avhørene fører til noen rettssak eller endelig konklusjon på pass-virksomheten. Men ordet spres om at argentinske myndigheter har strammet inn på passøknadene.

Mange får avslag.

– En viss panikk

– Masseavslagene på pass har ført til en viss panikk. Derfor kommer det færre folk, sier advokat Christian Rubilar.

Vi møter ham på kontoret en varm januardag i år, han har ikke tatt sommerferie. At det har blitt dyrere i Argentina enn for bare ett år siden, gjør også fødselsturismen mindre forlokkende, forteller han.

Rubilar var en gang advokaten til de anholdte kvinnene på flyplassen.

Nå hjelper han bare russere som ønsker å bli i landet med statsborgertap.

– Folk er mer klar over at man må bo i Argentina på ordentlig nå, sier han.

I hvert fall i sju måneder i året for å ha mulighet til å få statsborgerskap.

Forelsket i Argentina

I nabolaget til Polina har nå datteren – som har fått navnet Sofia – fylt to år.

– Under, Sofia, under, sier mamma Polina på russisk.

Hun viser med hånda hvordan datteren kan krype under en stang ved fortauet.

– «Abajo», sier mammaen på spansk.

Den lille familien hadde aldri tenkt å bli i Argentina så lenge. Men i hjemlandet blir fedre som Sasha kalt inn til militærtjeneste.

– Vi har virkelig blitt forelsket i Argentina. Vi hadde aldri trodd at det skulle skje, sier Polina.

De har en stor gjeng russiske venner rundt seg. Om man teller etterkommere fra tidligere russisk immigrasjon, bor det rundt 300.000 russere i Buenos Aires, ifølge bymyndighetene.

– Det er et godt sted å oppdra barn. Det er gode skoler og dagmammaer, sier Polina.

Også de russiske selskapene til ekteparet går bra.

– For tre år siden hadde vi negative forventninger til økonomien og fremtiden til selskapene våre. Men jeg tror min omsetning har doblet seg på disse årene, sier Aleksandr «Sasha» Konkov på gulvet i leiligheten hvor lille Sofia leker.

– Jeg har ikke telling på hvor mange ganger Polinas selskap har doblet seg.

Da de var tilbake i Moskva for første gang i sommer, hadde mye forandret seg.

– Man kan ikke si «krig», de sier «den militære spesialoperasjonen». Selv våre venner, som veldig godt forstår at dette er en krig, sier hun.

De har fortsatt ingen planer om å flytte tilbake til Russland.

I hvert fall ikke i år.

Rett før jul kunne Polina, som den siste av de tre, hente det marineblå argentinske passet.

De har også funnet «verdens beste sted», en tomt mellom fjell og bresjøer i Patagonia i sør. En dag skal de fjerne kratt og busker og bygge en hytte der.

– Hver dag spør vi oss selv hvor vi skal bo, sier Polina.

– Noen dager vil vi tilbake til Russland, mens andre dager vil vi bli her en god stund til.