Syklister bryter loven hver dag: – En ukultur i Norge

– I Norge har vi på mange måter en ukultur. Det er altfor mange som skal sette rekord både på vei til og hjem fra jobb, mange bruker trafikken som en treningsarena og sånn skal det ikke være, sier assisterende generalsekretær i Personskadeforbundet, Per Oretorp.

Overfor Nettavisen uttrykker han bekymring for etterlevelsen av trafikkreglene generelt, og spesielt i bybildet i Norge. Han retter en pekefinger mot de som sykler, kjører elsparkesykler og eller benytter seg av såkalte andre småelektroniske fremkomstmidler.

Nylig gjennomførte Oslo-politiet en kontroll ved et lyskryss på Sandaker i hovedstaden. I løpet av én time ble det utstedt 15 forelegg til personer som syklet på rødt lys. Denne type trafikkregelbrudd skjer hver eneste dag på norsk veier.

– Ikke overrasket

Tallene kan kanskje virke oppsiktsvekkende, men Oretorp lar seg ikke forundre.

– Jeg er ikke overrasket over det. Jeg er riktignok ikke syklist, men jeg kjører både bil og motorsykkel og ser at en svært stor andel av dem som kjører på rødt lys, ikke respekterer vikeplikten og kjører mot enveiskjørte veier er syklister og elsparkesyklister.

– Satt litt på spissen, om du ser til Danmark og Nederland, så har de en sykkelkultur. I Norge har vi på mange måter en ukultur, sier han.

Spesialrådgiver på kommunikasjon i Trygg Trafikk, Ann-Helen Hansen, sier de også er kjent med situasjonen.

– Det er ingen hemmelighet at mange syklister bryter trafikkreglene, og særlig knyttet til dette med å sykle på rødt lys. Hvis bilene som kjører på veien må stoppe, hvorfor skulle det da ikke gjelde for de som sykler? sier hun til Nettavisen.

– Passering av fotgjengere på fortau i 6 km/t og brudd på vikeplikten er også trafikkregler som stadig brytes. Dette gjelder selvsagt ikke alle syklister. Heldigvis er det mange som er opptatt av å følge trafikkreglene, påpeker Hansen videre.

Trygg Trafikk har en oppfatning av at nordmenn flest er kjent med reglene, selv om de stadig vekk brytes.

– Det er ingen formelle krav til opplæring for syklister, men jeg vil tro at de fleste vet at rødt betyr at man skal stoppe.

– Som syklist må du forholde deg til de reglene som gjelder veien du sykler på. Informasjonskampanjer kan bidra til å øke kunnskapen, men vår erfaring er at det som regel ikke skorter på kunnskap om regelverk hos syklister, sier spesialrådgiveren.

Syklistforeningen: – Ikke så lett

Generalsekretær i Syklistforeningen, Eline Oftedal, påpeker imidlertid at det kan være vanskelig for syklister å navigere norske veiforhold. Hun mener det ikke alle steder er lagt godt nok til rette for syklister.

– Det vi tenker rundt dette er to ting: Alle syklister skal overholde reglene. Men på den andre siden er det ikke alltid så lett. Det er fordi du ofte har to-tre sett med regler å forholde deg til. Sykler du på en sykkelsti er du syklist, er du i veibanen skal du følge samme regler som bilistene og er du på fortauet gjelder reglene for fotgjengere, sier hun til Nettavisen.

– Ofte er det dårlig tilrettelagte forhold og kommer du for eksempel til et kryss, en overgang eller fortau, så tenker en syklist ofte: «Hva gjør jeg nå?». Tilrettelegging er helt avgjørende for å få på plass en god kultur. Ser vi til København, så er det godt tilrettelagt og det gjør det mye lettere å følge reglene, mener Oftedal videre.

Syklistforbundet er ikke nødvendigvis enig i at det er en ukultur blant norske syklister.

– De som ferdes på sykkel har ikke en plass i trafikken hele veien. Det er stykkevis og delt. Du må veldig ofte dele med andre. Tilrettelegging og kultur henger godt sammen, sier generalsekretæren.

– Vi ser også at syklister er veldig forskjellige. Noen ser på jobbreisen som en treningsøkt. Det å kombinere trening og jobbreise er raskt og effektivt og da kan det fort bli en litt kjapp vurdering ved det røde lyset, for det går jo så fort. Da må de huske på at de ofte er på vanlige veier de deler med bilister og andre. De må være oppmerksomme og heller spare fartsøkta til helgen, på mer egnede traseer.

– Uhyre forbedringspotensial

Oretorp i Personskadeforbundet mener syklister (og elsparkesyklister) er blant verstingene i trafikken.

– Etterlevelsen av reglene kan bli bedre hos alle grupper i trafikken, så sent som i dag så jeg en 83-buss som ga blaffen i et rødt lys på Mosseveien, men vi har en generell oppfatning av at syklister og elsparkesyklister har et uhyre forbedringspotensial her. Vi må få en bedre kultur og vi må være mer ansvarlige, sier han.

Han etterlyser flere kontroller og mene dette er veien å gå for å få bukt med trafikkregelbruddene.

– Rent generelt ser vi at når det får konsekvenser og det er risiko for å bli tatt, så er det et verktøy for å bedre atferden. Jeg tror ikke høyere bøter vil hjelpe sånn generelt, men heller langt flere kontroller, sier den assisterende generalsekretæren.

– Dette er selvsagt et ressursspørsmål, vi trenger politiet på landeveien, også, men alt i alt er det ikke et høyt antall kontroller når det kommer til syklister og elsparkesyklister. Da blir det fort mer «lek og moro» i trafikken og vi får langt flere ulykker og personskader.

Oftedal i Syklistforeningen vil på sin side ikke være med på at syklister er verstinger i trafikken.

– Vi opplever ikke syklister som verstinger i trafikken. Du kan sikkert finne en kontroll der like mange biler ble stoppet for å kjøre på rødt lys, også. Men det er ikke alltid så lett å være myk trafikant, som ikke har en plass hele veien. Jeg kan forstå at syklistene av bilister blir oppfattet som om de ikke kan trafikkreglene, men på grunn av forholdene, der sykkelveien plutselig kan være slutt, så vet de ikke helt hvilke regler som nå gjelder. Da kan det virke litt vimsete, sier hun.

– Føler seg utrygge

Både sykler og elsparkesykler har blitt et populært fremkomstmiddel i norske byer de siste årene.

Mange velger å sykle til jobben eller kaste seg på en elsparkesykkel når de raskt skal komme seg fra «A til B». Kampanjer som «Sykle til jobben» har også bidratt til at mange velger å ta på seg hjelmen å tråkke i vei. Bra for både miljøet og helsen, men vi må bruke hodet, mener Oretorp.

– Du har kanskje full kontroll selv, men reglene er der av en grunn. De skal skape en forutsigbar situasjon i trafikken, ikke minst for fotgjengere. De føler seg utrygge i et uforutsigbart trafikkbilde. Vi har eldre medlemmer som ikke lenger tør å gå ut på samme måte som tidligere av frykt for elsparkesyklister, sier han.

– En ting er å holde seg i veien eller på fortauet, men måten de hopper fram og tilbake på skaper uforutsigbare og farlige situasjoner. Det fører igjen til ulykker og skader.

Trygg Trafikk har følgende råd til syklister på norske veier.

– De fleste syklister bør være klar over at risikoen for alvorlig skade reduseres betraktelig ved bruk av en god hjelm. Dersom flere brukte sykkelhjelm vill både liv og antall hardt skadde gått ned. Videre anbefaler vi å unngå blindsonen til større kjøretøy, vent heller til kjøretøyet har kjørt, fremfor å komme seg forbi, sier Ann-Helen Hansen.

– Gi tegn og plassere seg riktig i forhold til hvor du skal sykle er også gode råd når det gleder sykling gjennom kryss og rundkjøringer. Videre så bør alle uansett trafikantrolle utvise raushet ovenfor medtrafikanter, samarbeide og slippe forbi der det trengs.

– Tenkt at det er merkelig

Oretorp i Personskadeforbundet mener vi alle må ta ansvar for et tryggere trafikkbilde på norske veier.

– Det er viktig for oss å si at hver og en må gå i seg selv, uansett hvilken trafikkgruppe du tilhører. «Hva kan jeg gjøre for å bidra til så mest mulig sikkerhet som mulig?». Det må være mer «vi» og mindre «jeg», sier han.

Samtidig etterlyser han også strengere kontroll av en del fremkomstmidler han har observert på veiene og i gatene.

– Mange av disse kjøretøyene er heller ikke i forskriftsmessig stand og jeg har tenkt at det er merkelig. Småelektriske kjøretøy, elektriske skateboard og elsykler kommer i full fart. Vi ser Wolt-bud og Foodora-bud med elsykkelskilt, men du ser jo at det ikke er en elsykkel.

– Det er ingen kontroll på dette. Du ser fotgjengere som må flytte på seg. Mange eldre gruer seg til å gå ut, blant annet på grunn av at de for eksempel har nedsatt hørsel, syn eller bevegelighet og er redd for å bli påkjørt også på fortau, mener Oretorp.

Les mer om: artikkelemnene