Det er noe moralsk og etisk forkastelig over Frank Løkes ekspedisjon

(Eidsvoll Ullensaker blad): Å bestige Mount Everest er dyrt, tidkrevende og ikke minst svært farlig. Snøskred, frost, illebefinnende, uhell og ulykker forekommer ofte, og på bare én dag omkom 16 klatrere i et snøskred like ved der Løke befinner seg nå.

På vei til toppen klatrer folk bokstavelig talt over lik (om lag 200 av dem faktisk), for ikke å snakke om søppel. Dør du i den såkalte «dødssonen» koster det mellom 300.000 og 700.000 kroner å hente deg ned. Det kommer i tillegg til kostnaden du allerede har betalt for å komme dit, alt mellom 250.000 og 1,4 millioner kroner.

Frank Løkes tur har allerede passert 700.000kr, og budsjettet er sprengt.

Passe høy på seg sjøl

Det 8848 meter høye fjellet er blitt besteget av over 5000 klatrere, men kun noen få av dem har gjort det uten oksygen. Over 300 klatrere har dødd på Mount Everest, og de fleste av dem i tiden etter at kommersielle turoperatører startet med organiserte klatreturer til Everest.

På spørsmål om hvordan det er i fjellet, svarer Løke at «det er tøft», men han er ikke redd for å dø, han er nemlig «mer og mer trygg på at han ikke kommer til å dø».

Kjekt å være mann 40+ og akkurat passe høy på seg sjøl.

Pembe Dorje Sherpa beskriver Mount Everest som et søppelfjell. Det ligger tonnevis av søppel på fjellet, alt fra telt, mer eller mindre brukt klatreutstyr og tomme oksygenflasker, til menneskelig avgjøring. Den økende trafikken gjør ikke forsøplingsproblemet mindre, og sammen med et varmere klima som smelter den evige snøen, blandes nytt og gammelt avfall i en salig smørje.

Søppelgebyret på 4000 dollar som ble innført i Nepal har liten hensikt, det er bare et depositum du må betale, og for å få det tilbake må du ta med minst åtte kilo søppel ned fra fjellet. Har du nok penger trenger du ikke bry deg.

Ikke den mest ydmyke nordmann på tur

På den tibetanske siden har de derimot bestemt at du må ta med åtte kilo søppel, og for hver kilo som mangler, må du ut med 100 dollar i gebyr. Heller ingen sum som velter noe lass i denne sammenhengen.

Den økte aktiviteten fører også til forurensing og er en trussel mot vannkildene nedenfor fjellet. Ubehandlet kloakk bæres fra Base Camp og ned til nærmeste landsby der den graves ned, og derfra skylles den videre nedover fjellsidene når monsunregnet kommer. Ikke noe problem for eventyrerne, de har jo dratt hjem innen dette har skjedd.

Det er noe moralsk og etisk forkastelig over å gjennomføre en slik ekspedisjon. Særlig om du ikke har nok penger til å gjennomføre på en forsvarlig måte, eller om du ikke har tanke for sherpaer, lokalbefolkning og naturen rundt deg.

Jeg sier ikke at Frank Løke nødvendigvis er i den kategorien, men han står ikke for meg som den mest ydmyke nordmann på tur.

Nettavisen har vært i kontakt med Frank Løkes talsperson, som ikke ønsker å kommentere saken.

Om Frank Løke dør er ikke så viktig for meg

Flyskammen og fast fashion-skammen vi påføres her i Norge er godt innafor. Nordmenn reiser og handler klær som det ikke er noen morgendag (hvilket det heller ikke vil være om vi ikke skrur ned forbruket), men vi burde også rette en liten pekefinger mot eventyrere og oppdagere som risikerer andres miljø og helse for egen moro.

Om Frank Løke eller andre klatrere dør på toppen (eller veien opp) er ikke så viktig for meg, det går bare ut over dem. Men om deres atferd rammer andre uskyldige, forsøpler og forgifter en natur de selv skal reise fra, så betyr det ganske mye.

Om det ikke er mulig å gjennomføre en ekspedisjon på en noe mer harmløs og hensynsfull måte, så burde man kanskje ikke få lov å gjennomføre i det hele tatt. Verden er full av andre flotte steder å besøke, der man ikke trenger å legge igjen lik, sekker og oksygentanker når man drar.