Molde-kapteinen: Ble venneløs på grunn av hudfargen –

10 Nov 2019

VG

MOT: Flere eliteseriespillere og andre idrettsprofiler besøker skoler i løpet av året sammen med MOT for å snakke om samfunnsutfordringer. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

MOLDE (VG) Som kaptein kan Ruben Gabrielsen (27) trolig juble over seriegull med Molde søndag. Men da han som eneste fargede gutt satt i sin nye klasse på Kapp (Toten) som 11-åring, kom det ikke så mye som et smil.

Oppdatert nå nettopp

Kopier lenke
Del på Facebook
Del med e-post

«Der er det gule huset med de to brune barna».

Ruben Gabrielsen sitter med VG og utdyper historien sin fra en vanskelig ungdomstid, da familien flyttet fra flerkulturelle Romsås i Oslo til ikke-så-flerkulturelle Kapp på Toten. Ruben og broren var de «to brune barna i det gule huset», som han stadig fikk høre.

Redaksjonelt samarbeid

Se Eliteserien og OBOS-ligaen direkte på Dplay og Eurosport Player

Molde-kapteinen har akkurat sittet foran 8.- 9.- og 10. klasse på Julsundet skole i Molde, i regi av MOT, og snakket om mobbing og hvordan mennesker bør oppføre seg overfor hverandre. Det er helt stille i salen, der Gabrielsen og klubbkamerat Magnus Wolff Eikrem er på besøk.

Molde-kapteinen forteller om en vanskelig tid, der fotballen reddet ham fra noe som fint kunne blitt en depresjon. For han fikk ikke venner, folk kikket rart på han, og han ble isolert.

FORBILDER: Magnus Wolff Eikrem til venstre, Ingrid Ness Rolland (fra MOT) i midten og Ruben Gabrielsen til høyre på besøk hos Julsundet skole. Foto: Bjørn S. Delebekk, VG

– Vi flyttet nok fra Romsås mye på grunn av en økende kriminalitet. I tillegg hadde jeg en bestefar på Toten, sier Ruben Gabrielsen. Men fra å være en av mange fargede på skolen i Oslo, var han plutselig den eneste på Kapp.

– Mats Heien, det var han som «reddet meg», sier Ruben Gabrielsen.

– Hva mener du?

– Han gikk i klassen min. En dag i klasserommet – så kom han bort og bare sa: «Skal vi spille fotball?» Og det gjorde vi. Det ble min rømningsvei, etter det sa folk i klassen at «Ruben er fin han.» Jeg var god til å spille fotball, de andre syntes det var gøy å spille med meg. Det var fotballen som gjorde at jeg ble godtatt, og det hjalp meg ut av ensomheten, sier Ruben Gabrielsen.

På et vis var det en slags «stille mobbing», det Gabrielsen opplevde, mer baksnakking enn direkte-mobbing. Men det opplevdes som om han ble isolert fra omverdenen. Og det gjør noe med et barn.

MOT

MOT er en ideell organisasjon som tilbyr program for ungdomsskoler og videregående skoler. MOT arbeider forebyggende med å motvirke samfunnsutfordringer som mobbing, utenforskap og psykiske vansker – gjennom å styrke ungdoms robusthet, livsmestring og mot.

Vis mer

Senere, kanskje var det noe som satt igjen fra opplevelsen som 11-åring, var Gabrielsen ufin mot andre – noe han ikke er stolt av i dag, men som han innrømmer. Og han lærte mye av det.

– Jeg gikk på ungdomsskolen, og kanskje var det usikkerheten min. Eller kanskje jeg skulle være tøff for å beholde statusen jeg hadde opparbeidet meg, tenker han.

Som fotballspiller, både i Lillestrøm og Molde, har Ruben Gabrielsen opplevd mobbingen på ny – på sosiale medier.

– Det vekker raseriet, det er sårende, forteller han.

Til elevene på Julsundet skole fortalte han at ordet «ape» hadde blitt brukt. Han syns folk er feige, vil ha de som skriver sånt til å stå fram, ansikt til ansikt.

– Er du så tøff, så stå fram offentlig, med fullt navn. Ikke gjem deg bak en skjerm og et tastatur, sier Gabrielsen – som forfulgte en person han følte seg mobbet av, og fant også til slutt ut hvem det var.

– Mobbingen foregår hele tiden, mener Ruben Gabrielsen.

Skoleungdommene lyttet. Det handler om å bry seg, om å varsle hvis noen mobber.

For Ruben Gabrielsen er det langt viktigere enn et seriegull – selv om han helst tar begge deler.