Maria Mena: - Det var mørkt, as – VG

Akkurat da USA-eventyret åpnet seg for 18 år gamle Maria Mena, var hun på det sykeste med spiseforstyrrelser.

Det forteller hun åpent om i kveldens premiere-episode av «Hver gang vi møtes» på TV2. Den store platekontrakten med Sony Music i USA i 2004 kunne ikke fått en verre start. For Maria Mena var syk.

«Dritsyk», for å bruke hennes eget ord i programmet.

Den 23. februar i 2003 - tre dager etter 17-årsdagen sin - sitter Maria Mena i Oseberg kulturhus i Tønsberg og kan vinne Spellemannpris for gjennombruddshit’en «My Lullaby».

– Noe i meg tenkte at jeg ikke forsto og heller ikke følte at jeg fortjente den suksessen. Så jeg begynner sakte, men sikkert - bak i hodet - å tenke at jeg må begynne å endre meg til det jeg innbilller meg er verdig. Og det er en tynn, smellvakker dukke, sier Mena i kveldens program.

Hun taper for Bjørn Eidsvågs «Mysteriet deg». Omtumlet går hun opp på hotellrommet. Hun har bare spist en Snickers hele dagen.

Senere på året går Maria Mena i studio for å spille inn sin andre plate, «Mellow». Den kommer ut rett etter 18-årsdagen hennes i februar 2004 og inneholder blant annet nok en kjempehit, «You’re The Only One».

Men Maria Mena sliter.

– Så kommer den ut (platen, red.anm.). Og bildene som blir tatt viser tydelig en syk jente. Og jeg husker at sekundet etter disse bildene og alt av musikk dukker opp, så ringer USA, forteller hun, og fortsetter:

- På en eller annen måte får jeg applaus for å ha slanka meg, ikke sant? Fordi for første gang vil USA gi ut platen min. Selvfølgelig er det fordi jeg plutselig ser sånn ut. Dritsyk.

I forlengelsen av dette spør Hanne Krogh om dette skjedde for å oppfylle platebransjens kriterier.

– Det var mine, svarer Maria Mena kjapt.

– Hadde jeg lyttet ordentlig til publikummet mitt, så hadde jeg visst at de digget meg for den jeg var. Jeg ble tynnere, tynnere, tynnere og tynnere. Det var mørkt, as. Men av en eller annen merkelig grunn klarer jeg å lage en plate i alt dette, sier hun.

Etter utgivelsen av «Mellow» og den påfølgende platekontrakten med amerikanske Sony Music reiser Maria Mena ut på en heftig utenlandslansering. I USA oppholder hun seg flere uker i strekk. Det kulminerer med en opptreden hos talkshow-legenden David Letterman i juli.

Da er hun på sitt dårligste, forteller hun i programmet. Og svært ensom.

VG har stilt spørsmål til Maria Menas norske plateselskap Sony Music og manager Rune Lem hvorvidt det kunne ha vært fanget opp tidligere at hun var alvorlig syk allerede under, kanskje også før, innspillingen av «Mellow» og det påfølgende USA-oppholdet sommeren 2004.

Vi stilte også spørsmål om de var klar over hvor syk hun var da kontrakten med amerikanske Sony gikk i boks, samt hvordan Maria Mena ble fulgt opp etter å ha kommet hjem til Norge.

Rune Lem skriver i en epost til VG at han aldri uttaler seg om forhold mellom artist og ham selv.

– Dog kan jeg si at kommunikasjonen mellom Maria og meg var god gjennom hele USA-oppholdet, og at vi i etterkant konkluderte med at oppholdet i USA var en god lærdom for fremtidig utvikling, skriver Lem.

Administrerende direktør i norske Sony Music, Lena Midtveit, skriver i en epost at hun ikke har mer å tilføye utover det Rune Lem og Maria selv har sagt.

Maria Mena selv er helt klar overfor VG:

– De prøvde alt de kunne, alt! sier hun.

På TV2 i kveld bekrefter Mena også alle myter om artister som filleristes og omformes til å passe inn i et plateselskaps visjoner. Hun forteller også hvordan USA-eventyret tok en svært brå slutt.

– Den dagen jeg skal på Letterman, så tar Rune - han hadde kommet ned da - en bil hjem sammen med en representant fra Sony Music - nå er det så lenge siden at jeg kan si det, han er sikkert sparka - som sier; «If you don't wanna do what we tell you, she will never work here again. I'll make sure of it. You'll never set your foot in America again». Så sier Rune: «Well, let's bring her home». Ferdig snakka. Det her er ikke verdt det, forteller hun.

Maria Mena sier at hennes dag ble en veldig sterk oppevelse, noe som også kommer frem i programmet.

- Mange kaller programmet «Hver gang vi gråtes», og det er jeg enig i. Jeg har lurt litt på hvorfor det blir sånn. Det er jo et møte med sin egen karriere, og det er så sterkt å høre fra andre artister at jeg har betydd noe for dem. Den følelsen - dette velfortjente klappet på skulderen - unner jeg alle. Og kanskje får vi vist at artister ikke er slik at vi får applaus absolutt hele tiden, men at også vi går rundt og er usikker på om vi er bra nok. Det tror jeg er noe alle artister kjenner på, sier Mena til VG.

Maria Mena har ved flere anledninger blitt spurt om å være med i «Hver gang vi møtes», men har alltid takket nei - inntil i år. Først nå har hun følt seg klar.

– Det blir grining, og sånn er det bare. Men hvis jeg ikke var ferdig med å prosessere historien min - jeg er på et nytt kapittel i livet, alt er lagt bak meg - og da er det kult å snakke om, for da er det ikke sår som rippes opp i, sa Mena til VG rett før innspillingen i fjor sommer.

Kjenner du noen som har anoreksi? Lurer du på hvordan du kan hjelpe? Her får du informasjon om anoreksia og råd til deg som er pårørende.