Maj Britt Andersen om barna: – En solskinnshistorie

KJERRINGØY/OSLO(VG) Barn har alltid vært det viktigste i livet til Maj Britt Andersen (65). Selv om hun aldri fikk egne, biologiske barn.

– Barn har vært veldig viktig for meg hele livet. Jeg husker da jeg var barn selv og satt foran kveldsbordet på Skreia med mor og far som spurte oss hva vi hadde tenkt å bli når vi ble store. Jeg ville bli barnepleier. Det har vært veldig nært hele tiden, forteller hun til VG.

Lørdag kveld er det Maj Britts dag i «Hver gang vi møtes». Barn blir fokus der også, på mange måter. Gjennom sangene, historiene og opptredenene, ikke minst når adoptivdatteren Daniela plutselig dukker opp.

– Jeg ble totalt overrasket! innrømmer Maj Britt Andersen.

– At de klarte å lure meg... Det er helt vilt, den morgenen satt jeg på verandaen med en kopp kaffe, kikket mot Lofotveggen og måtte bare sende et bilde til henne. Det jeg ikke visste, var at hun da var innlosjert i et hus der hun omtrent kunne se rett ned på der jeg satt, sier hun.

– At jeg - som mor - får oppleve at Daniela kommer for å synge en av de fineste sangene som Geir (Holmsen) og Trond (Brænne) har laget - og som betyr så mye for meg... Det ble en stor opplevelse.

Maj Britt Andersen har en svært allsidig karriere bak seg gjennom snart 50 år, men er nok aller mest kjent for sine barneplater. I kveldens «Hver gang vi møtes» forteller hun også åpent om nedturen da hun og ektemannen Geir Holmsen oppdaget at de ikke kunne få egne barn.

– Det er vel slik at man ikke tenker så mye på at man ikke kan få barn - man er vel heller redd for å få det for tidlig. Da Geir og jeg etter mange år ikke hadde fått barn, så brukte vi noen år på å finne ut hva vi skulle gjøre, forteller hun.

Egentlig lå løsningen opp i dagen, selv om det tok lang tid før ekteparet turte å tenke på adopsjon. Men etter år med overveielse, sto de i 1995 utenfor et barnehjem i Bogota i Colombia for å hente hjem lille Theo.

– Det er et stort ansvar å bli foreldre, og det gjør det ikke lettere når du skal reise til den andre siden av jordkloden for å hente et lite barn som du ikke vet noenting om. Men så ble det en solskinnshistorie. Vi hentet Theo og Daniela da de var syv og ni uker. De trengte oss, og vi trengte dem, sier Maj Britt Andersen.

Hun forteller videre at familien i etterkant har vært tilbake på barnehjemmet i Bogota der de ble hentet. Der fikk de se et barnehjem som tok godt vare på barna.

– Jeg tror det ga dem en slags ro å se hvor fint barna hadde det der. Vi har vært åpne hele veien overfor begge, og fortalte dem om de første ukene deres på barnehjemmet. Det besøket var viktig for oss og knyttet oss enda nærmere hverandre, sier Maj Britt Andersen.

Barna hadde også sitt å si for at hun - etter flere forespørsler - sa ja til å reise til Kjerringøy for å delta i «Hver gang vi møtes». Tidligere har Maj Britt Andersen tenkt at det var altfor skummelt å sitte rundt et bord og by på seg selv, samt tolke andre artisters sanger som hun i utgangspunktet har stor respekt for.

– Det tør jeg ikke, har jeg tenkt! Men så kom dette coronaviruset, og jeg - som alle andre - lengtet etter å komme ut igjen og spille. Så jeg samlet familien og spurte; hva gjør jeg? Og det var full backing der, skratter hun.

– Barna våre har Geir og jeg alltid beskyttet mot å bli «kjendisbarn», om du forstår, men nå har de jo blitt 27 og 23. Theo sa at han var stolt av meg, og støttet meg om jeg takket ja eller nei, mens Daniela mente det kunne bli en fin opplevelse. Da var det mye enklere å si ja.

Om ikke barna trenger slik beskyttelse lenger, kan ordet «kjendis» fort bli et begrep om datteren, i positiv forstand. Daniela (Reyes) platedebuterte rett før jul i fjor til strålende kritikker.

«Bemerkelsesverdig debut fra usedvanlig talent», skrev VGs anmelder og ga «Engangsdager» en sterk femmer på terningen til 23-åringen.

Sånn er det kanskje når man vokser opp med en mor og en far med flere tiår i Musikk-Norge.

– Vi har ikke pushet henne i det hele tatt, sier hun med ettertrykk.

– Geir og jeg vet hvor tøft det kan være som frilans-musiker, så det er gjerne noe du ikke oppfordrer ungene dine til. Det er nesten så vi pustet lettet ut da Theo ville bli sivilingeniør!

– Daniela har spilt trekkspill siden hun var fem, og laget musikk og skrevet tekster siden ungdomsskolen. Da jeg endelig fikk kikke på tekstboka hennes, så jeg med en gang at hun hadde noe helt spesielt som måtte få lov til å komme ut, sier Maj Britt Andersen som lett innrømmer at hun ble veldig grepet av de fine anmeldelsene av datterens plate.

– Ja, at de hadde forstått musikken hennes. Den kan være lavmælt, og den er så ektefølt.