En siste dans før lysene slukkes

---

FILM

«Magic Mike’s Last Dance»

Regi: Steven Soderbergh

USA, 2023

---

Som tittelen antyder er «Magic Mike’s Last Dance» ment å være Tatums farvel med denne selvbiografiske glansrollen, i alle fall frem til han eventuelt gjør et comeback som strippende «Full Monty»-minstepensjonist om rundt tretti år. Tatum har rukket å runde førti siden sist, og er ikke lengre noen brunstig ungstut. Til gjengjeld har han trent seg opp til sin livs form her, noe som garantert vil gi oss som avsluttet SATS-medlemskapet under pandemien et snev dårlig samvittighet. Og sikkert mange andre et snev av helt andre ting.

Den første «Magic Mike»-filmen var en høvelig realistisk skildring av Tatums yngre år som «eksotisk danser» i Tampa, og sanket inn en enorm sum penger – mye fordi den fylte et prekært behov for det Tatum selv har beskrevet som «filmer for kvinner, og menn som liker menn». Det hjelper at en grovt overkvalifisert Steven Soderbergh er tilbake i registolen, hans fravær var virkelig merkbart i den underveldende oppfølgeren «Magic Mike XXL» fra 2015 (som isteden ble overtatt av regiassistenten Gregory Jacobs).

«Magic Mike’s Last Dance» er Soderberghs første kinofilm på fem år, selv om dette opprinnelig var ment å være en streaming-premiere på HBO Max. Så flaks at den kontroversielle konsernsjefen David Zaslav isteden valgte å sette opp filmen på kino, fremfor å kaste opptakene rett i søplebøtta for å cashe inn kortsiktige skatterefusjoner - sånn som han gjorde med blant annet HBOs mye omtalte «Batwoman»-film. Lett å se den kommersielle appellen: det som startet med et beskjedent indie-drama har nå blitt et blitt et medieimperium (komplett med flere sceneshows og reality-serien «Finding Magic Mike»), som serverer svett vorspielunderholdning til et sulteforet publikum.

Dette tredje avsnittet i «Magic Mike»-serien har blitt en overflatisk, romantisk dramakomedie pakket inn i en god, gammeldags «let’s put on a show»-ramme. Så egentlig temmelig nære en voksen utgave av «Step Up»-dansefilmene Channing Tatum fikk sitt gjennombrudd med. I likhet med så mange av oss mistet Mike det meste etter pandemi-nedstengningen. Møbelfirmaet hans er konkurs, og han gjør nå et magert levebrød i cateringbransjen i Miami.

[ Steven Spielberg går opp gjengrodde stier i oppvekstdramaet «The Fabelmans»  ]

Under en ekstrajobb som bartender på en veldedighetsgalla blir Mike kontaktet av den velstående arrangøren Maxandra Mendoza (Salma Hayek), som går i gjennom en opprivende skilsmisse og trenger en adspredelse. Hun finner ut at Mike har en fortid som mannlig stripper, og tilbyr ham spontant seks tusen dollar for en lapdance. Maxandra får mer enn hun betaler for, mens Mike danser henne rett ut av en midtlivskrise og rett inn i soverommet. Deretter tilbyr hun Mike seksti tusen dollar for å bli med henne i privatflyet hjem til London en måned.

Det ville ikke ha vært helt urealistisk at nedgangstidene tvinger Mike inn i en jobb som (uforskammet overbetalt) sexarbeider, men «Magic Mike’s Last Dance» er ikke en realistisk film. Bare en småsexy fantasi der Mike isteden får en jobb som teaterregissør på West End-scenen, mens han i løpet av noen uker skal forvandle et knusktørt salong-kostymedrama med tvilsomt kvinnesyn til et saftig strippe-extravaganza som feirer at «kvinner fortjener å få alt de vil ha, når de vil ha det». Mest som en gigantisk langfinger til Maxandras fraseparerte ektemann, en mektig mediemogul som gjør alt han kan for å stikke kjepper i hjulene til denne festforestillingen av mannlig kjøtt.

[ Melankolsk og mesterlig film om Edvard Munch (+) ]

Hete følelser oppstår mens Max og Mike rekrutterer dansere og flørtekrangler om koreografi, før alt kulminerer i en halvtimelang strippe-kabaret der Channing Tatum flashdanser fletta av seg i kunstig regn sammen med en veldig veltrent ballettdanser. På veien får vi et raskt Zoom-gjestespill fra gamlegutta i «The Cock-Rocking Kings of Tampa», mens Steven Soderbergh rydder plass til et «Oceans Eleven»-dansekupp for å forføre en middelaldrende statsbyråkrat. Historien er akkurat like tynn som den høres ut, men bærer seg helt ok på Channing Tatums tilbakelente sjarm, Soderberghs kyndige regi og Salma Hayek i sin saftigste rolle på flere år.

Det var forresten litt trøbbel bak kulissene denne gangen: den kvinnelige hovedrollen ble opprinnelig spilt av Thandiwe Newton, som «forlot» produksjonen (eventuelt fikk sparken) etter elleve innspillingsdager – angivelig etter å ha havnet i en rasende krangel med motspiller/produsent Channing Tatum. Så Salma Hayek steppet inn på rekordtid for å overta rollen hennes, mens en rekke scener ble spilt inn på nytt. Trolig det beste for alle parter.

Målgruppen får uansett det de kommer for, og vi andre får ikke så veldig mye mer. Alt dette fungerer først og fremst som en lang reklamefilm for sceneshowet «Magic Mike Live in London», som går for fulle hus i Leicester Square – og markedsføres som «showet som inspirerte filmen». Så hurra synergi.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen