Frekt og freskt! Bokanmeldelse: Lotta Elstad: «Xiania 1»

For et freskt og frekt dypdykk! I en velopplagt liten roman bretter Lotta Elstad ut et fargerikt lerret, vidt og levende.

Og så kommer det mer!

Denne uken meldte forlaget Cappelen Damm at «Xiania» blir en trilogi som allerede nå er solgt til Danmark for det de beskriver som en «rekordsum».

Trilogien skal oversettes av ingen ringere enn stjerneskuddforfatteren Thomas Korsgaard.

Men aller først fortjener denne boken å leses på norsk, for Lotta Elstad skriver så knasende godt at man noen ganger leser avsnitt om igjen for å ta inn den litt bråkjekke stilen.

Det handler om Kristianias undergrunn og overklasse anno 1922.

Lotta Elstad ble en snakkis etter romanen «Jeg nekter å tenke» (2017) og har nå hevet seg ut i en forrykende historie det i partier nesten er vanskelig å tro på. Men språk, stil og et fascinerende persongalleri redder det hele.

For her er driv og liv og svette og blod og interessante oppdiktede mennesker. Her lærer vi om Hullet (Færderhjørnet), om gaukerne (de som solgte sprit ulovlig), og folk kalles Dunderen, Sandaker-erta, Mor i Nøden.

Det er en liten kulturhistorisk tour, i hurtigtogsfart.

Jeg-fortelleren er Klara, en oppvakt jente på 19 år. Hun reiser med tog fra Hamar med en Oxford Grammar i bagasjen og en uønsket graviditet i magen.

Lotta Elstad har skrevet godt om graviditet og abort tidligere, og her går hun videre inn i grøssende eksempler på fosterfordrivelse.

En lokal lege gir henne en lapp med adressen til Madam Zavarella på Vaterland i X. X står for Kristiania, eller Xiania. Hun behandles i kjelleren under Madammens hatteforretning, der en kvinnelig lege lykkes både i å fjerne fosteret og redde Klara fra å stryke med.

Det kommer stadig kvinner med en liten lapp med adresse på, kvinner med små barn som ikke makter mer, det er fattigdom og nød. Også velstående og voksne kvinner havner i ulykka. Ydmykelsen rundt behovet for abort er medrivende skildret.

Elstad har virkelig gjort research i Xiania anno 1922, her er tidsriktige detaljer fra mat og kulturliv, bysjargong ispedd engelsk – for frempek forteller at Klara kanskje senere ender «over there». Men først i en senere roman.

Klassesamfunnet i hovedstaden forklares av Klaras fortrolige venn, 17 år gamle Matteo, madammens sønn, som lever i luksus, men er glødende revolusjonær i tale blant kommunistene på det som kalles Petrograd på Kampen.

Hos Madammen og Matteo og et lett skakkjørt personalgalleri får hun bo gratis i lang tid, hvorfor undrer Klara?

Etter hvert får hun «arbeid» på Bygdøy hos den søkkrike og eksentriske Frederika Burén – som hater å se Klara arbeide. Kan hun ikke heller drikke og røyke?

Synden, erotikken og alkohol flommer over sidene i store mengder, og Klara dras mellom to elskere, Leander som smugler sprit og Matteo.

Etter hvert får Klara lønn, for hva?

For et liv «fylt med kryssord, bridge og vermut-nipping». Det mest nyttige Klara synes hun gjør en sommer er å tømme doene, usolidarisk selvsagt når dotømmerne i hovedstaden streiker.

Det blir en smule langdrygt – for leseren undrer virkelig lenge på hva de lever av, Klaras rare «familier» på Vaterland og Bygdøy.

Men det tilgis av en forfriskende energi i teksten, og svaret kommer helt til sist.

Fagfolk som kan akkurat denne perioden vil nok påpeke at noen termer ikke er tidsriktige, men dagens. Men «Xiania» er en intellektuelt oppegående tekst og har en engasjert varme for en by som har lukt og svette – og mennesker på randen av samfunnet som lever nær «Det tredobbelte helvete».

Ikke mange underholdningsromaner velger seg denne verdenen.

• Kopier lenke
• Kopier lenke
• Del på Facebook
• Del på Facebook
• Del med e-post
• Del med e-post