Kamper ved kjernekraftverk: - En av de største farene ved denne krigen

Natt til fredag brøt det ut brann ved kjernekraftverket Zaporizjzja i den ukrainske byen Enerhodar etter kamper mellom partene.

Brannen skal være slukket og det er ikke tegn til forhøyede nivåer av radioaktivitet. Hendelsen har likevel skremt verden.

Militære kamper i nærheten av atomkraftverk utgjør en stor fare for atomsikkerheten, som vil kunne ramme en rekke land – også Norge.

– Dette er en av de største farene ved krigen, sier oberstløytnant Geir Hågen Karlsen, som er hovedlærer ved Forsvarets høyskole, til TV 2.

– Ikke et målrettet angrep

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj anklager russerne for atomterror og mener at angrepet var planlagt.

– De skyter med tanks mot atomanlegg. De virker som de har forberedt seg på dette, sier han.

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen støtter den norske utenriksministeren i sine uttalelser om at dette er hensynsløs opptreden.

– Dette er dypt uansvarlig. Samtidig sitter vi et par tusen kilometer unna, så det er vanskelig å bedømme kampene på stedet, sier han.

Han er uenig med Zelenskyj om at dette fremstår som et planlagt og koordinert angrep på atomkraftverket.

– Så vidt jeg kan se er det kamper mellom to parter, ikke et angrep på selve kjernekraftverket. Selv om kamper ved siden av et sånt målt, selvfølgelig er svært, svært risikabelt.

Russiske soldater skal ha tatt kontroll over kjernekraftverket.

Ansvarliggjør Ukraina

Karlsen mener også forsvareren har et ansvar for posisjonering av egne styrker.

– Det påligger forsvareren et ansvar om å ikke sette styrker ved siden av slike objekter. Du kan ikke gruppere styrker rundt et kjernekraftverk eller ved siden av et sykehus, for da er det en rask konsekvens at også dette treffes, sier oberstløytnanten.

Kampene som utspilte seg ved kjernekraftverket, viser ifølge Karlsen de potensielt enorme konsekvensene krigen kan få.

– Det viser risikoen ved storkrig i områder hvor du har store mengder sivile i byene, kjernekraftverk og andre mål som kan få store konsekvenser når de rammes, sier han.

Ukraina har bedt Nato om å gripe inn. Karlsen avviser, i likhet med den norske utenriksministeren, at dette vil skje på nåværende tidspunkt.

Mener russerne har hatt fremgang

Krigen raser på niende dagen. Mange eksperter har slaktet russernes optimistiske og totalt urealistisk plan om å raskt utmanøvrere ukrainerne og få hele forsvaret til å kollapse uten nevneverdig motstand.

Til tross for at Russlands militære strategi får kritikk, har de også hatt fremgang de siste dagene.

– De har hatt størst fremgang i sør. De har også litt fremgang øst for Kyiv, men ikke veldig mye, sier Karlsen.

Den enorme militærkolonnen står fortsatt og stanger mot ukrainerne utenfor hovedstaden. Karlsen mener kampene vil bli langvarige.

– Vi vil se kamper som pågår i lengre tid. Russerne vil fortsatt prøve å omringe de store byene. Det som kan gjøre større utslag på kartet er hvis de prøver å avskjære ukrainerne ved å rykke nordover over Dniprov, som deler Ukraina. Da vil de ukrainske styrkene i Donbas blir avskåret, og da får vi større rokkeringer på kartet, sier Karlsen.

Vil svekke motstanderen

En eventuell avskjæring vil få store konsekvenser for det ukrainske forsvaret.

– Dersom de avskjæres har de blitt utmanøvrert. Da vil ikke hverken etterforsyninger eller mer våpen og ammunisjon fra vesten nå frem, sier Karlsen.

Det er en strategisk måte å svekke motstanderen på, forklarer han.

– Det vil fortsatt ta tid for russerne å få kontroll på Kyiv eller styrkene de eventuelt avskjærer. Det er langt igjen i Øst-Ukraina før en fredsløsning eller en militært avgjørende situasjon som kan brukes politisk til en løsning, sier Karlsen.