Ekspert på atomsikkerhet: - Ingen logikk i å gå løs på kjernekraftverk

Reaktorene i Ukraina er ikke laget for å stå imot krigshandlinger: – Det er dette vi har vært redde for, sier Ingar Amundsen ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

Avdelingsdirektøren for kunnskapsutvikling og internasjonal atomsikkerhet kom på kontoret i femtiden i natt for å følge dramaet ved Europas største atomkraftverk.

– Situasjonen var svært alvorlig. Et direkte treff mot reaktoren kunne ført til spredning av store mengder radioaktive stoffer over et veldig stort område, sier Amundsen til VG.

Etter kraftig artilleriskyts mot kjernekraftverket Zaporizjzja sør i Ukraina oppsto brann i en bygning utenfor reaktorene i totiden natt til fredag.

Tre timer senere var brannen slukket.

– Selvfølgelig er vi lettet, sier Ingar Amundsen.

Ifølge lokale myndigheter har russiske styrker tatt kontroll på atomkraftverket, melder Reuters klokken 07.30 fredag.

Russiske myndigheter opplyser at kjernekraftverket fungerer som normalt, melder det russiske nyhetsbyrået TASS klokken 09.49 fredag.

Statsminister Jonas Gahr Støre kaller angrepet for galskap.

Sjef for det internasjonale byrået for atomenergi IAEA, Rafaen Grossi sier på en pressekonferanse at to personer ble skadet i angrepet. Disse skal være en del av sikkerhetspersonellet ved atomkraftverket.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) følger med på overvåkningsmålinger og strålingsmonitorer i Ukraina og Europa, men strålingsnivåene er ikke forhøyet.

– Vi er likevel bekymret for den videre utviklingen. Vår største bekymring er at vi kan få utslipp av store mengder radioaktive stoffer, som følge av krigshandlinger.

Han sier at reaktorene er konstruert for å stå imot naturkatastrofer, som kan lede til at infrastruktur som strømforsyning vanntilførsel ikke er tilgjengelig.

– I slike tilfeller vil det gå litt tid før det er fare for nedsmelting. Men reaktorene er ikke konstruert for å stå imot direkte treff og bomber, sier Amundsen.

Reaktorene skal imidlertid kunne tåle styrt av mindre fly.

I verste fall mener Amundsen det ville vært risiko for at store mengder radioaktive stoffer ville bli slynget høyt opp i luften og bli spredt over et veldig stort område.

– Da ville alle som befant seg i nærheten, bli utsatt for svært høye stråledoser. Det er ingen logikk i å gå løs på kjernekraftverk. Det er bare ødeleggende for alle parter.

Amundsen opplyser at statlige Energoatom, som har ansvar for de fire kjernekraftverkene i Ukraina, i februar gjorde tiltak for å sikre så mye som mulig i tilfelle invasjon.

At bare en av seks reaktorer ved kraftverket Zaporizjzja var i drift, tror DSA-direktøren har med normal virksomhet å gjøre.

– Reaktoren i drift produserer høyere nivåer av radioaktiviteter. Men også en reaktor som står stille har store mengder radioaktive stoffer som kan spres, om den blir ødelagt.

Amundsen deler Bellona-leder Frederic Hauges uro også for det brukte kjernebrenselet som er tørrlagret lokalt og avhengig av energi for å holde seg kjølig.

– Vi vet også det har vært krigshandlinger og nedslag ved mindre avfallsanlegg nær Kyiv, men vi anser risikoen som lavere, hvis disse blir truffet.

Seksjonsleder for strålingsfysikk ved Danmarks Tekniske Universitet Bent Lauritzen sier at Ukrainas atomkraftverk i dag har vesentlig høyere sikkerhet enn Tsjernobyl hadde.

Tsjernobyl-kraftverket, som også ligger i Ukraina, ble 26. april 1986 åsted for historiens alvorligste kjernekraftulykke, da en av fire atomreaktorer eksploderte.

– Selv om angrepet kan vekke bekymring, skal man ikke få katastrofetanker, sier den danske atomforskeren i følge NTB om beskytningen av Zaporizjzja-verket.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har scenarioer for nedsmelting av reaktorer i nærområder, med scenarioer og modellberegninger for spredning av radioaktive stoffer.

– Vi har ikke scenarioer for bombing, sier Ingar Amundsen.

Etter krigshandlingene ved det store kjernekraftverket i Ukraina er beredskapsnivået hevet hos DSA. Flere ansatte er direkte innkalt for å følge utviklingen.

En delegasjon fra direktoratet var så sent som 2018 på besøk ved Zaporizjzja-verket.

– Vi har bygget opp et veldig omfattende samarbeid med Ukraina om økt atomsikkerhet. Vi samarbeider også med grensekontrollen for å hindre smugling av nukleært materiale.

Kjernekraftverket ligger nord for den russiskokkuperte Krimhalvøya og sør for Kyiv: