Kun 27 prosent av Norges rikeste er kvinner

Flertallet av Norges 100 rikeste er menn. Det er lang vei til utjevning på toppen, mener førsteamanuensis Sissel Jensen og professor Ellen Nyhus.

Publisert:Publisert: 8. desember 2020 21:34

I skattelistene for 2019 finner vi 27 kvinner blant Norges 100 rikeste personer. Det er én kvinne mer enn på topplisten for 2018.

Landets rikeste kvinne er nå Ferd-arving Katharina Andresen (født 1995), tett etterfulgt av lillesøster Alexandra Andresen (født 1996).

De har vært blant de rikeste under 30 år i Norge siden de ble myndige og har en formue på henholdsvis 5,9 og 5,8 milliarder kroner.

Margaret Boel Garmann var Norges rikeste kvinne og den tredje rikeste personen i 2018, men har i 2019 falt til en 12. plass.

Garmann sitter nå med med en formue på 3,1 milliarder kroner, noe som er under halvparten av hva hun var oppført med i 2018. Dette kommer etter at hun solgte seg ut av familieselskapet Awilhelmsen.

Årets overraskelse er Wenche Wikan Ligård, som er eneste kvinne blant topp ti inntektstopper i Norge. Hun har i tillegg nykommer på inntektslista.

Nederst i saken kan du se topplistene.

Mangel på fleksibilitet hindrer kvinner

Førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole Sissel Jensen er ikke overrasket over den lave andelen kvinner på topplisten.

– Kvinner har hatt en stor fremgang i arbeidsmarkedet over lang tid, men det har gått veldig sakte i øverste del av stillingshierarkiet, sier Jensen til E24.

Hun mener det er vanskeligere for kvinner enn menn å nå opp til lederstillinger og andre stillinger med høy lønn.

– Det kan være flere årsaker, men en viktig årsak kan være at kvinner ikke får en like god start på karrieren som menn, som gjør det vanskeligere å klatre oppover. Og hvis det hele tiden er et frafall av kvinner, vil færre nå til topps.

Jensen kaller dette en kjønnslekkasje.

– Vi vet at mange kvinner faller av når de får barn. Vi vet ikke helt hvorfor, men vi vet at karrierene som leder mot de høyeste stillingene gir lite fleksibilitet. Dette gjelder spesielt blant jurister og økonomer, sier hun.

Jensen peker også på de høye lønnsforskjellene i de høyt betale stillingene.

– Dette gjelder spesielt finans og forsikring i private virksomheter. Forskjellene i lønn er store mellom menn og kvinner, og det er færre kvinner totalt sett.

Løsningen kan blant annet være for bedrifter å legge til rette for mer fleksibilitet, og på den måten redusere problemet med å kombinere barn og karriere.

Dette gjelder spesielt for de i toppstillinger.

– For de fleste av oss er det gode ordninger, men alle bedrifter må se hva akkurat de kan gjøre. For noen lønner det seg for eksempel å jobbe i team. Vi ser dette for eksempel blant ingeniører, hvor man jobber mer prosjektbasert. Da er det mulig å ha mer fleksibilitet en periode uten at det har langsiktige konsekvenser for karrieren. Det er vanskeligere for jurister og økonomer, sier Jensen.

Kjønnsforskjeller lang tilbake i tid henger igjen

Professor Ellen Katrine Nyhus ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder mener at ingen enkelt faktor kan forklare hvorfor kvinneandelen på topplisten er lav.

– Noen av formuene ble bygget opp i en tid da det ikke var vanlig at kvinner deltok i arbeidsmarkedet, og både finans- og teknologifaglig utdanning var dominert av menn, sier Nyhus.

Det gjorde det vanskelig for kvinner å etablere og drive frem bedrifter. Det var også andre forventninger til hva kvinners bidrag til samfunnet skulle være.

– Nå har samfunnet endret seg slik at kvinner er godt representert i økonomiutdanningene og kvinners deltagelse i arbeidsmarkedet er mye høyere. Men likevel ser vi kjønnsforskjeller som forklare hvorfor det fremdeles er menn som skaper store formuer, sier Nyhus.

Hun trekker blant annet frem at kvinner er mindre risikovillige når det kommer til finansielle beslutninger enn menn, og at kvinner ser ut til å være mindre interessert i finans og tar deretter andre beslutninger om utdanning og yrke.

Viktig med opplæring og rollemodeller

Ifølge statistikk fra SSB er under en fjerdedel av topplederne i Norge kvinner.

Andelen kvinnelige ledere er større enn andelen mannlige ledere i offentlig forvaltning. Det er imidlertid færre lederstillinger i offentlig forvaltning enn i privat sektor, der det andelen mannlige ledere er størst.

Gjennomsnittlig bruttoinntekt var for kvinner i 2018 på 382.000 kroner, mens for menn var den på 550.300 kroner.

– Hva skal til for å jevne ut forskjellene?

– Dette er ikke et problem som kan endres på kort sikt. Vi bør i større grad fokusere på hvordan gutter og jenter sosialiseres i forhold til økonomisk atferd, sier Nyhus og peker på lite opplæring i økonomi på skolene og at menn fortsatt dominerer forsidene på finansavisene.

– Foreldres påvirkning og kulturelle faktorer har derfor vært viktige. Det er ikke mange kvinnelige rollemodeller for jenter som har vist at også kvinner kan satse på egen bedrift og bli rike, sier hun.

– Det er viktig at kvinner får tilstrekkelig opplæring i finans til at de får tro på at de også kan lykkes med å skape en vellykket bedrift, og at det også uttrykkes forventninger til kvinner om at de også kan bidra til å skape nye lønnsomme arbeidsplasser, sier Nyhus.