Mesterstykke fra Jens Stoltenberg

NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg inntok torsdag formiddag podiet foran norske næringslivstopper i Oslo.

Allerede på årets femte dag leverte han mye av det aller viktigste, og mest kraftfulle, som kommer til å bli sagt i Norge i 2023.

Budskapet hans var at globaliseringen er på retur, at vi står overfor en farligere verden med autoritære regimer som finner sammen, og at Norge sammen med sine allierte må investere mer i våpen og sikkerhet.

Han minnet om at forsvar er mer enn våpen. Også handel og næringsvirksomhet er forsvar, fordi det er politikk. Og at dette er i sum for viktig til å overlate til næringslivsledere alene.

Uhemmet tro på at bare lønnsomhet skal være retningsgivende, og handel med de som ikke deler våre verdier, kan bringe oss til farlige steder, var Stoltenbergs poeng. Det var Kina han hadde i tankene.

Stoltenberg var torsdag på nøyaktig samme arena som for ti år siden. Den gang var han statsminister i Norge og leder i Arbeiderpartiet.

Han advarte på samme talerstol i 2013 mot utenlandskablene som NHO-toppene, Høyre og kraftselskapene i Sør-Norge ivret for.

Strømkabler til utlandet basert på norsk vannkraft vil føre til dyrere strømregninger for norske husholdninger, og svekker i tillegg forsyningssikkerheten, sa Stoltenberg i 2013.

Utveksling av energi handlet for ham om forsyningssikkerhet og forutsigbarhet, ikke om fortjeneste. Derfor frarådet han løsningen.

Han hadde rett også da, men statsministeren og samfunnsøkonomen vant ikke frem med sine advarsler. Han tapte mot NHO og Kristin Skogen Lund.

Ti år senere brukte Stoltenberg på nytt all sin pondus og autoritet på NHOs scene. Med et annet alvorlig budskap til næringslivet, og hele det norske samfunn.

I 2023 var det en rutinert internasjonal statsmann som advarte norsk næringsliv om at de har et stort ansvar, for å ikke sette både landet og den vestlige liberale samfunnsorden i en strategisk farlig situasjon, på grunn av kortsiktig profitt.

I Europa trodde man for lenge at det å kjøpe gass fra Russland utelukkende var et kommersielt spørsmål. Det var en villfarelse da, og er det definitivt i dag.

Virkeligheten viste seg å være en helt annen. Nå bruker Putin avhengigheten mot Europa, som økonomisk krigføring i tillegg til blodbadet Russland har utløst på slagmarken i Ukraina.

Når Stoltenberg på NHO-konferansen pekte på at alt som er lønnsomt ikke nødvendigvis er klokt, var det også tydelig å høre lyden av sosialdemokraten som snakket.

Butikk er også politikk, slo Stoltenberg fast. I lys av dette tok han til orde for at land som Norge må ta kontroll over sin infrastruktur.

Da er det vanskelig å unngå å tenke at Stoltenberg også slutter sirkelen fra 10 år tilbake.

Energi er et eksempel på noe som ikke er en ordinær handelsvare, men en grunnmur i ethvert samfunn, særskilt i Norge.

Det er et politisk virkemiddel som har bygd og utviklet et langt og kaldt land som Norge. På denne tiden av året har vi snø og frost mens resten av Europa har det vårlig.

I dag er det utenlandskablene, som Stoltenberg advarte mot, men som kobler den norske vannkraften til et dysfunksjonelt marked, som drar regjeringen til Stoltenbergs etterfølger Støre ned i mørket.

Gale og kortsiktige valg som blir presset frem av direktører og styrerom i næringslivet, uten å bli korrigert av politiske ledere, kan både avindustrialisere og destabilisere nasjoner og rykke velfungerende samfunn opp med roten.

Det er en pekefinger til norsk business, om å tenke mer sikkerhet og ikke bare penger i fremtiden.

Men det kunne også oppfattes som et råd til Arbeiderpartiet. Den siste uken har partiet fått to av dem. Torsdag kom rådet fra Jens Stoltenberg.

I en kronikk i Aftenposten 2. januar kom rådet fra en annen som har sosialdemokratiet under huden, byrådsleder Raymond Johansen i vår felles hovedstad Oslo.

Der skriver Johansen om sosialdemokratiet som må og skal korrigere markedsmekanismer som ikke virker.

Markedet må brukes for å nå politiske mål, markedet er ikke et middel i seg selv, skrev Johansen, tidligere partisekretær i Arbeiderpartiet.

Kanskje kan man si at Stoltenberg og Johansen i løpet av få dager har levert to lærestykker i sosialdemokratisk lederskap til dagens utgave av Arbeiderpartiet.

Når kortsiktige økonomiske interesser settes foran de grunnleggende nasjonale interessene, bærer det galt avsted, både for nasjoner og for gamle statsbærende partier.

Nå er spørsmålet om Jens Stoltenbergs tydelige lekse blir en rettesnor for en regjering som sliter med både mål og mening.

Det har formodningen mot seg, men for de i Arbeiderpartiet som har sett Stoltenbergs mesterlige opptreden, er det det kanskje tent en ørliten gnist av håp om hvordan det sosialdemokratiske prosjektet kan redefineres.

Delta med dine meninger om samfunn, næringsliv, politikk og kultur i nord!