Geir Karlsen om de tøffe forhandlingstimene: – Det har vært kamper overalt

Bare én time før den ekstraordinære generalforsamlingen skulle starte, signerte det siste leasingselskapet på avtalen som gjorde det mulig å presentere en redningspakke for aksjonærene.

Publisert:Oppdatert: 4. mai 2020 18:15, Publisert: 4. mai 2020 17:41

BÆRUM (E24): Norwegian-sjef Jacob Schram og finansdirektør Geir Karlsen kunne ikke holde tilbake smilet da de stilte seg opp foran pressen i kantinen på hovedkvarteret Diamanten på Fornebu mandag formiddag.

Da hadde aksjonærene, eierne av flyselskapet, nylig og med overveldende flertall, godkjent redningsplanen som skal gi Norwegian muligheten til å hente inn 400 millioner kroner i frisk kapital, konvertere gjeld til aksjer for kreditorene, og til slutt også hente inn nye lån i markedene.

Schram kalte det en historisk dag etter det som ifølge ham har vært en «finansthriller».

I et intervju med E24 like etter pressekonferansen, bruker finansdirektør Geir Karlsen noen andre ord.

– Jeg vil kalle det en restrukturering av gjeld med mange kreditorgrupper. En frivillig restrukturering, der vi har forhandlet med alle kreditorgruppene ute i det fri.

– Men de forhandlingene har vært tøffe?

– Det har det definitivt vært. Vi har 24 leasinghus som sitter på ulike 787-fly og 737-fly, med ulik prising på sine fly, ulik lengde på kontraktene mot oss, ulik pris på kontraktene mot oss. Og så har du da fire obligasjonslån som også har ulik prising, en ulik sikkerhet. Noen av de har Gatwick-slotene som sikkerhet, noen har garanti for et annet selskap i systemet vårt, noen har sikkerhet i en hangar på Gardermoen.

– Og så har vi da prøvd å sette sammen en løsning som tar hensyn til alle disse elementene. Og så har vi gått ut med den løsningen, og forsøkt å fortelle dem at det er en balansert løsning. Her gir de, basert på sin posisjon, tilnærmet likt. Det vil aldri kunne bli helt likt, men tilnærmet likt, sier Karlsen.

Forhandlingene har utgjort svært hektiske timer i helgen som gikk, men de har vart mye lengre enn som så.

– Dette har vi holdt på med 24/7 i fem uker, og fått på plass en løsning med alle disse. Og så har vi selvfølgelig tenkt på aksjonærene våre oppi alt dette her, og vi har jo kjempet for at de skal sitte igjen med så mye som mulig, etter at vi gjør den konverteringen, sier Karlsen.

– Det jobbet vi med tidlig, og vi prøvde oss på en høyere prosentsats, men vi fikk til 5,2 prosent. Og jeg vil si at hvis du ser på lignende situasjoner der man kanskje til og med har gjort noe sånt under beskyttelse, så er vi happy med det, selv om vi gjerne skulle hatt mer. Det ble ålreit. Så det er det vi har holdt på med.

– Hvem har vært mest utfordrende å forholde seg til?

– Vi har hatt kamper overalt. Vi brukte ganske mye tid på å selge inn denne løsningen til leasinghusene, og de er spredt overalt. Og å finne en felles multiplum mellom dem var en utfordring.

– Vi har hatt mange kamper mellom de ulike obligasjonene vi har. CB-en hadde vi mange gode diskusjoner på. Og selvfølgelig NAS07 som ikke fikk nok stemmer på obligasjonsmøtet. De brukte vi to fulle dager på fredag og lørdag, sier Karlsen.

CB og NAS 07 viser til henholdsvis de konvertible obligasjonene (convertible bond) og obligasjonslånet ved navn NAS07.

Torsdag kveld, klokken 23, gikk den utsatte fristen ut for obligasjonseierne til å si enten ja eller nei til Norwegians forslag. Likevel tok det 18 timer før de fredag ettermiddag måtte melde at de ikke var helt i mål.

Forslaget fikk ikke tilstrekkelig godkjenning fra obligasjonseierne i lånet NAS07, der Norwegian fikk 62 prosent oppslutning, mens de trengte i underkant av 67 prosent. Dermed var det små marginer som hindret en enighet.

Leasingselskapene, som eier en rekke av flyene, hadde gitt «sterk støtte» til å konvertere minimum 550 millioner dollar av det utestående til Norwegian-aksjer, ifølge meldingen fredag.

– Da visste vi at vi måtte ut med et nytt obligasjonseiermøte, så da satte vi i gang en prosess nå i helgen med å forsøke å få de obligasjonseierne som hadde stemt ja, til å re-bekrefte sitt ja. Og der har vi fått veldig god respons, pluss at vi fikk med oss to-tre andre som ikke var med på møtet i helgen.

Tre danske fond, som hadde sagt nei, ble gjennom «gode diskusjoner» etter hvert enige med flyselskapet om den videre planen, forteller Karlsen.

– Det har vært veldig gode diskusjoner der vi var uenige med dem, men til slutt ble vi enige. Vi måtte gi litt på Gatwick-slotene, sier Karlsen, og formulerer på nytt.

– Litt til. Og da måtte vi tilbake til de andre og spørre om det var greit for dem, og så fikk du en handel der. Da fikk vi det på plass. Det var utover lørdagen.

– Har dere sovet?

– Det har vært litt strevsomt, den siste uken spesielt. Det har det. Vi har holdt på.

– Var det et punkt dere trodde det ikke kom til å gå?

– Nei, vi har hatt troen. Det som har vært viktig for oss er at når vi først gikk ut, at vi hadde en løsning som traff noenlunde. Vi hadde jo veldig dårlig tid, så vi kunne ikke bomme. Og det gjorde vi heller ikke.

– I mitt hode har jeg tenkt på egenkapitalen her, hvordan vi kan sørge for at aksjonærene stemmer ja. Det går på mange ting, men deriblant hvor mye de vil sitte igjen med. Og samtidig måtte vi få til det andre slik at aksjonærene ville synes at dette var attraktivt og til og med ville reinvestere i en emisjon.

Norwegian uttalte fredag at det hadde kommet med sitt «siste tilbud», men det var før obligasjonseierne av NAS07 med små marginer sa nei. Norwegian har nå kalt inn til et obligasjonseiermøte 18. mai der selskapet satser på å få på plass de siste formelle stemme som trengs for å få gjennom planen.

– Det er klart at da vi fikk nei på NAS07, det var trist, da var vi skuffet, men samtidig så vi at vi manglet drøyt 11 millioner euro, og tenkte at det er ikke nå vi skal feile. Dette skal vi gjennom.

– Så var det veldig viktig for oss å få forpliktelser gjennom helgen, sånn at vi kunne fortelle markedene at obligasjonene har vi i boks.

– Hvor lenge har dere forhandlet med leasingselskapene?

– Nei, det har vart i fem uker. Altså, vi fikk siste signaturen én time før EGM-en (den ekstraordinære generalforsamlingen journ.anm.).

– Bokstavelig talt?

– Det var bokstavelig talt. Det var en som heter MG Aviation som vi gjerne skulle hatt. Vi hadde 660 millioner euro før han kom, nå hadde vi 730 millioner euro. Det var viktig, for vi var litt usikre på om han «tradet» med oss, at han sa han skulle komme, og så kjørte vi EGM og så kom han ikke. Men han kom.

Norwegian-sjef Jacob Schram drar paralleller til krigstilstander for Norwegian de siste ukene, fra da coronaviruset virkelig slo inn.

– Det har vært en vanvittig teaminnsats. I første omgang handlet det rett og slett om rene krigssituasjonen, å styre fra time til time. Å få fly ned i takt med at etterspørselen gikk ned. Da vi fikk flyene på bakken handlet alt om å få kostnadene ut av selskapet. Med permitteringer, og dessverre også med selskaper som gikk over ende, som var våre selskaper, sier han til E24.

Det var første del av krisen, fortsetter Schram, og beskriver andre del, den flyselskapet nå er inne i.

– Jeg kaller den dvalefasen, hvor alle egentlig sitter og venter på når vi kan gjøre det vi egentlig er skapt for å gjøre, å fly folk fra ett sted til et annet.

– Og den fasen har vi brukt til to ting: Det handler om å restrukturere oss finansielt, fordi vi hadde en balanse som ikke var sunn på sikt, og det andre handlet om å justere planene våre, altså lage en ny forretningsplan for det vi kaller «nye Norwegian».

– Det er det vi har brukt tiden på nå. I tillegg til å få likviditet til å få kunstig åndedrett mens vi venter på at krisen skal gå over.

Heller ikke Schram ønsker å gå detaljert inn på hvem som har vært mest utfordrende i forhandlingene.

– Hver av dem har sine greier. Nå har ikke vi hatt så mye direkte dialog med eksisterende aksjonærer, fordi det er først og fremst leasingselskaper og obligasjonseiere vi har jobbet med, sånn at vi hadde en redningsplan å presentere til aksjonærene.

– Men det er klart at det har vært noen spekulasjoner om småaksjonærer som ville gjøre opprør og så videre, og det har ligget der som en skygge hele tiden.