Jesus elsker alle barna, ikke sant?

Vi hyler kanskje ut i intet, men hyle må vi. Alternativet er likegyldighet og det er skumlere. Vi må aldri bli likegyldige til at folk blir drept.

Vil vestens moralpoliti over andre land noensinne kunne ha troverdighet? Med økonomisk og politisk velsignelse har Israel ustraffet fått drive med masseslakt av barn.

Å være vitne på denne måten har gjort noe med oss. Tiltaksløsheten og tillatelsen vesten har vist og gitt gjør oss redde. Å se kristne venner dele støtte til Israel samtidig som vi ser bilder av døde palestinere gjør oss fysisk kvalme. Er det ikke slik at Jesus elsker alle barna?

Det har aldri før blitt drept så mange barn på så kort tid som nå. Vi er vitner til et folkemord minutt for minutt. Det er ikke naturlig å se så mange barn som aldri vil våkne igjen. Det er ikke naturlig å se kropper som mangler deler. Det er ikke naturlig å se grå barn, enten utsultet, uttørstet eller dekket av støv fra knuste bygninger og sprengte bomber.

Det som skjer på bakken på Gaza

Israelske ledere kaller hæren sin for verdens mest moralske hær. Det i seg selv kan jo kalles et faretegn. Det vi ser er i hvert fall at de også er verdens minst treffsikre. Israel har vist at de kan være presise når de vil. De kan bombe ut en spesifikk leilighet i en ellers uskadd blokk, men de har valgt å teppebombe teltområder stappet med sivile.

Israel har fordrevet palestinerne fra Nord-Gaza til Rafah helt i sør. Det har vært en prosess i flere steg, hvor Israel hver gang har lovet at hvis folk bare drar litt lenger sør, er det trygg sone, før det plutselig ikke er det lengre, og folk blir beordret til å flykte nok en gang, enda lenger sør. Rafah har gått fra å huse 280.000 innbyggere til at det nå er 1,5 millioner som holder til der, de fleste i teltleirer. Det i seg selv er et vanvidd, og en farlig situasjon, men på toppen av dette er Israel nå i gang med å bombe og gå inn med bakkestyrker. Befolkningstettheten kombinert med bomber, det sier seg selv hvor dette bærer hen. Det er en fortsettelse, men også en eskalering, og potensielt en fullbyrdelse av folkemordet. Israel har myrdet palestinere siden 7. oktober, rundt 170 mennesker i snitt hver dag siden da. I tillegg er rundt 80 000 skadet.

Jøder verden over protesterer mot staten Israels nedslakting av sivile på Gaza

Man er ikke antisemitt selv om man er kritisk til staten Israel. Organisasjoner som Jewish Voice for Peace viser dette. Jøder over hele verden har demonstrert og ropt ut «ikke i vårt navn»! Overlevende etter holocaust veiver med det palestinske flagg og ber om våpenhvile.

Området som i dag utgjør Israel og Palestina har vært en kulturell og religiøs smeltedigel i flere årtusener, der jøder, kristne og muslimer har levd side om side. Det finnes til og med en kristen palestinsk minoritet, som kan spore stamtavla si tilbake til Jesus’ dager. Disse er like annenrangs borgere i den sionistiske staten som palestinere for øvrig. Palestinske kristne blir færre. De er blitt jaget bort i årevis. Ironisk nok ble jula avlyst i Betlehem i 2023. Palestinske kristne ble drept inne i kirker med skarp ammunisjon. Hvor er fordømmelsen fra kristne ledere? Hvordan kan dere velsigne Israel når deres egne søstre og brødre blir henrettet av israelske soldater?

Om man nå etter alt som kommer frem, fortsatt blindt står ved Israels regjering så er det i beste fall kognitiv dissonans og i verste fall er man for folkemord i endetidas navn.

Les mer om: artikkelemnene

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir