Golanhøydene: Israel rykker inn

Den israelske statsministeren konstaterer at en avtale fra 1974 har kollapset, og at han derfor har gitt ordre om at israelske styrker skal opprette stillinger i buffersonen på syrisk side av grensegjerdet som Israel har satt opp på de okkuperte Golanhøydene.

Buffersonen mellom den israelskokkuperte og den syrisk-kontrollerte delen av Golanhøydene patruljeres av FN-styrker.

Ifølge Times of Israel sier Netanyahu at Israel ikke ellers vil blande seg inn i hva som skjer i Syria etter at Assad-regimet ble styrtet, men han sier også at Israel ikke vil tolerere at «fiendtlige styrker» etablerer seg langs grensa.

- Han ser ut til å ville styrke forsvaret av Israel. Det er ingen ønskedrøm for Israel at disse opprørsgruppene skal styre Syria. Dette er grupper som ikke er vennlig innstilt til Israel, sier Hilde Henriksen Waage, historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved fredsforskningsinstituttet Prio, til Dagbladet.

- Det Netanyahu alltid har sagt, om ikke åpent, er at al-Assad har vært en kjent fiende. Han er ikke glad i kaos, opprør og borgerkrig ved Israels grenser.

Det er første gang siden 1974 at israelske styrker inntar stillinger i buffersonen, selv om de enkelte ganger har tatt seg inn i sonen.

Søndag ettermiddag meldte Reuters, med henvisning til lokale kilder, at Israel bombet flere mål i Damaskus.

Israelske styrker skal blant annet ha angrepet hovedkvarteret til den militære etterretningen i Kafr Sousa-distriktet i byen.

De skal også ha bombet et forskningssenter i den syriske hovedstaden, som de mistenker at blir brukt av det iranske regimet til å utvikle langtrekkende missiler.

- De vil nok søke å ødelegge for at opprørerne får tak i langtrekkende raketter, sier Waage.

Hun tror at mange i Midtøsten i dag er usikre på hva framtida vil bringe, etter maktbyttet i Syria.

- Ingen er lei seg for at al-Assad har dratt, men det ukjente er det nok mange som frykter.