Familien hans ble splittet da Israel bygget barrieren: – Det er som om den kveler meg

ØST-JERUSALEM/ABU DIS (Aftenposten): Palestinere på Vestbredden har levd med «apartheidmuren» i 20 år. Nå er den nok en gang i søkelyset.

Ali Ayyad husker fortsatt da de første betongblokkene begynte å dukke opp i hagen hans.

Det var våren 2002, midt under det andre palestinske opprøret. Volden mellom israelere og palestinere var verre enn på lenge.

I hagen til Ayyad jobbet unge palestinske menn på spreng.

– Jeg spurte guttene hva det var de bygget. De ante ikke, de hadde bare fått beskjed om å sette opp en vegg, sier Ayyad.

Til å begynne med var barrieren rundt 1 meter høy. Men etter noen måneder ble den høyere. Og lengre.

Til slutt gikk en 9 meter høy vegg tvers gjennom området bak huset til Ayyad.

Hjemmet hans ble liggende vest for barrieren, inne i Jerusalem. Resten av familien, i den palestinske landsbyen Abu Dis, havnet utenfor.

– Jeg ble separert fra 95 prosent av familien min, forteller 73-åringen. – Livet ble veldig mye vanskeligere.

«Apartheidmuren»

Det er 20 år siden Israel vedtok å bygge den omstridte barrieren som i dag skiller store deler av Vestbredden fra Israel.

Israelere omtaler muren som en «sikkerhetsbarriere». Palestinere kaller den bare «apartheidmuren».

Israelske politikere forsvarte byggingen som et tiltak for å stanse palestinske selvmordsbombere. Mange mener det var barrieren som til slutt tok knekken på opprøret, også kjent som den andre intifadaen.

Fakta Israels barriere på VestbreddenVis mer

Men tiltaket vekket sterke internasjonale reaksjoner. Mange palestinere ble avskåret fra landområdene sine.

Den siste tiden har barrieren igjen vært i nyhetsbildet, etter at en bølge av terrorangrep har kostet 14 israelere livet.

En av terroristene fra Vestbredden klarte å ta seg inn i Israel gjennom et hull i gjerdet som var så stort at han kunne kjøre bil gjennom det.

Det fikk den israelske ombudsmannen til å slå fast at barrieren «ikke lenger er relevant» som et sikkerhetstiltak.

Familiene deres kjenner hverandre godt. Før barrieren ble bygget, tok turen mellom de to husene mindre enn fem minutter.

I dag tar den minst en halvtime. Som regel mye lenger.

For å komme til Abu Dis, der Akeret bor, må man nå kjøre rundt. På veien må man forbi en kontrollpost. Der må palestinere ha tillatelse fra israelske myndigheter for å slippe gjennom.

Ventetiden er ofte lang. Turen kan ta to timer på en travel dag, forteller Akeret.

Også han er født og oppvokst i Abu Dis. Da han var liten, pleide familien å spise piknik i områdene rett bak huset der muren nå står.

– Men for meg og alle innbyggerne i Abu Dis er Jerusalem like mye en hjemby, forklarer Akeret.

Fra taket på huset sitt ser han rett over til al Aqsa-moskeen, islams tredje viktigste helligdom, som ligger i Jerusalems gamleby.

Der har han ikke vært på over to år. Å skaffe tillatelse kan ta flere dager.

– Jeg har full jobb og en familie å ta vare på. Jeg kan ikke bruke hele dager på å ordne papirer så jeg kan reise til Jerusalem og be.

Saken fortsetter under kartet.

Begrenset frihet

– Barrieren har hatt en katastrofal innvirkning på livet til titusenvis av palestinere på Vestbredden, sier Hagai El-ad. Han er direktør i den israelske menneskerettighetsgruppen B’Tselem.

– Den har påvirket familierelasjoner, bevegelsesfrihet og livsstil. Og den har vært særlig ødeleggende når det gjelder økonomisk utvikling, fortsetter han.

El-ad forklarer at barrieren påvirker palestinere på landet og i byene ulikt:

• Mange palestinske bønder på Vestbredden er blitt separert fra jorden sin. De må ha spesialtillatelse for å slippe gjennom og drive jordbruk, slik de har gjort i flere generasjoner.
• Flere steder går barrieren tvers gjennom landsbyer. Der har den splittet familier og gjort det vanskelig å drive handel med palestinere som bor inne i Israel.

El-ad sier disse konsekvensene ble varslet allerede før barrieren ble bygget. Til gjengjeld lovet Israel at de som trengte tilgang, ville få tillatelser.

– 20 år senere kan ser vi klart og tydelig at Israel tvert imot jobber hardt for å begrense palestinernes tilgang, sier han.

Kundene forsvant

En av dem som fikk kjenne på de økonomiske konsekvensene av barrieren, er Hikmat Arar (54).

I skyggen av den høye betongveggen i Abu Dis selger han hvitevarer og annen elektronikk. Det har familien gjort her i flere tiår.

Han hevder han mistet 60 prosent av inntektene i løpet av det første året etter at barrieren var ferdig. Alle de faste kundene på Jerusalem-siden forsvant.

– Livet var så mye lettere før barrieren kom opp, sier Arar.

Ikke bare ble handelen avbrutt. Innbyggerne i Abu Dis ble også avskåret fra sykehus og eldrehjem i Jerusalem.

– Det har skapt veldig mye lidelse, forteller Arar.

– Kveler meg

Når Ali Ayyad beskriver hvordan barrieren føles for ham, legger han begge hendene på brystet og klemmer til.

– Det er som om den går tvers gjennom meg. Som om den kveler meg, sier han.

Ayyad bekymrer seg mye for at han eller kona skal bli syke eller dø. – Da vil det være nesten umulig for familiene våre å komme seg hit i tide.

En stund drømte Ayyad om at barrieren en dag ville falle, slik som Berlinmuren gjorde i 1989. Men nå tør han ikke håpe lenger.

– Jeg tror ikke jeg kommer til å se Abu Dis uten veggen igjen, sier han. – Sjokket ville uansett ta livet av meg.