Ingvil Smines Tybring-Gjedde følte seg dolket i ryggen

Det må likevel ha kostet å avsløre mistankene sine mot venninnen Laila Bertheussen.

Onsdag formiddag vitnet ekteparet Ingvil og Christian Smines Tybring-Gjedde i rettssaken mot Laila Bertheussen.

Begge brukte mest tid på harske utfall mot media.

Ingen av dem er spesielt fornøyd med omtalen av messengertråden «Hækaveh», som avslører oppsiktsvekkende dialog mellom Laila Bertheussen, Tybring-Gjedde og flere andre kvinner i Frps maktapparat.

«Hjemme hos meg selv er jeg bare Ingvil. Jeg er ikke statsrådpå Messenger», sa den tidligere beredskapsministeren.

Men det er hun faktisk.

Og derfor må hun nå tåle kritisk oppmerksomhet for flåseri og utspill som helst ikke skal komme fra en statsråd i den norske regjeringen.

Selvsagt er det flaut og opprørende at privat dialog blir luftet for hele landet. Frustrasjonen til Christian Tybring-Gjedde er sånn sett forståelig.

Det tar seg likevel ikke særlig bra ut at en stortingspolitiker bruker posisjonen som vitne i en rettssak til å æreskjelle journalister som har skrevet kritisk om konen hans.

Men der Christian Tybring-Gjedde ikke hadde så mye mer enn dét å bidra med, leverte Ingvil Smines Tybring-Gjedde et vitnemål det står respekt av.

I retten fortalte hun hvordan Laila Bertheussen ble invitert inn gruppen, som fungerte som en ventil for kvinner i det krevende skjæringspunktet toppolitikk og «kona til».

«Det er som når man er skikkelig sint på naboen», forklarte Tybring-Gjedde. «Du vil kanskje bestille et lass pukk og lempe på innkjørselen. Men du gjør det jo ikke. Det er bare godt å få sagt det».

De flåset og overdrev for å få ut frustrasjon. Men etterhvert begynte det å demre for Tybring-Gjedde at Laila Bertheussen faktisk mente alvor.

«Det kom krypende, litt etter litt. Vi så at det ble mer og mer alvorlig fra hennes side. Det ble litt mye», sa hun i retten.

Det var flere ting Ingvil Smines Tybring-Gjedde reagerte på:

Engasjementet til Bertheussen ble etterhvert veldig intenst. Hun virket merkelig lite redd. Hendelsene skjedde påfallende nok bare når hun var alene hjemme. Videoen i «Ways of seeing» viste feil hus, men trusselbrevet til Tybring-Gjeddene var sendt til riktig adresse.

«Det er ganske rart å ikke være redd når du får trusselbrev i posten og hakekors skrevet på bilen og har PST og helikoptere i sving, men hun virket mer irritert. Vi fikk det ikke til å stemme», sa hun.

I takt med følelsen av at noe ikke stemte, syntes ikke Tybring-Gjedde ting var morsomt lenger.

Hun syntes det var underlig at Bertheussen hadde kartlagt folk bak teaterstykket «Ways of Seeing», og reagerte på at overvåkingskameraene aldri fanget opp ting som skjedde.

Hennes egen deltakelse på messengertråden ble merkbart mer og mer laber, og hun beveget seg etterhvert fra entusiastisk deltakelse til en passiv tommel opp innimellom.

«Litt etter litt tenkte vi: Kan hun ha gjort det selv?»

«Det er jo klart en tanke du ikke har lyst å tenke så veldig langt ut. Det er en surrealistisk situasjon å komme i. Vi turte ikke snakke om det før det ble påtrengende», sa Tybring-Gjedde i retten.

Det er ingen tvil om at Tybring-Gjedde har stått i en svært krevende situasjon.

Hun hadde viklet seg inn i et venninneforhold med Laila Bertheussen. Hun var nær kollega med samboeren hennes, daværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), både i justisdepartementet og i regjeringen. Hun var statsråd for samfunnssikkerhet og beredskap. Siden ekteparet Tybring-Gjedde selv fikk trusselbrev, var hun også fornærmet i saken.

«Hvordan skulle jeg si at jeg trodde det var samboeren til justisministeren som hadde gjort dette?», sa hun i retten.

Det er forståelig at hun nølte.

Etterhvert ble mistanken så sterk at Tybring-Gjedde og Rita Karlsen fra Human Rights Service (HRS) ble enige om å varsle statsministeren.

Noen få dager før Bertheussen ble siktet i saken, skal hun ha meldt fra til en departementsråd.

I retten fikk hun spørsmål om hun følte seg dolket i ryggen av Bertheussen. «Ja. Det tenker jeg «goes without saying», svarte Tybring-Gjedde.

Det må likevel ha kostet å avsløre mistankene sine mot venninnen, både i retten og i regjeringen.

«Vi backer hverandre, men det finnes en grense», sa Ingvil Smines Tybring-Gjedde i retten.

Det er påtalemyndigheten garantert fornøyd med.