Norge misset i håndball-EM - Sverige ler av oss

SVENSKE nettsteder skriver at bare en eneste nordmann smilte etter den nitriste EM-kampen i går. Han var svensk landslagstrener.

Ellers ler svenskene av oss etter at Norge forsvant fra medaljekampen i håndball-EM etter at vi ledet med fire mål bare seks minutter før full tid. At nordmennene kunne gi fra seg en slik ledelse, var ikke til å tro:

- Jeg hadde gitt opp, og det pleier jeg ikke å gjøre, sa eksperten til SverigesTelevision (SVT).

For ute på banen datt Norge sammen:

- Hva er dette for noe tull. Det er jo teater, sa Viaplays svenske kommentator da den norske stjernen Sander Sagosen falt for et svensk slag underveis i det som bråsnudde til en norsk fiasko:

- Han faller jo som en furu, fortsatte kommentatoren spydig på en kveld som endte med at det engang så lovende norske landslaget i herrehåndball ble kvistet av Sverige.

I toppidrett føles lite vondere enn akkurat det.

DETTE så lenge ut til å bli kampen der håndballgutta endelig vant under verst mulig press. I stedet ble det tidenes bitreste tap:

• Nå er det muligens farvel til den flinke landslagstreneren Christian Berge, og slutten på den første store framgangen for norsk herrehåndball.

Etter to VM-finaler på rad, er det blitt exit i tre kvartfinaler i løpet av det siste året.

Det tipper feil vei for en ung spillergruppe som for et par år siden ikke så ut til å ha noen begrensinger, og akkurat den motgangen må analyseres grundig for å snu den negative trenden.

Et mellomspill i EM med Tyskland, Russland og Polen bak oss i mellomrunden, er såvisst ingen sportslig katastrofe. Det har vært flere positive trekk i dette mesterskapet med gode nye landslagsspillere og en flott seier mot sterke Spania.

Sannsynligvis har det norske landslaget aldri hatt et bedre utvalg med gode internasjonale spillere.

Men vi er likevel ennå Sveriges lillebror.

I DEN evige sportsstriden mot svenskene, er det uvant. Etter tiår der Norge har erobret sport etter sport fra det historisk langt mektigere nabolandet vårt, bråstoppet det i herrehåndball med bare noen minutter igjen å spille.

Det skjedde nok ikke tilfeldig. Strålende målvaktspill av Kristian Sæverås og fintene til Harald Reinkind la grunnlaget for en femmåls ledelse til pause, men skjulte ikke helt svakheten framover. Under presset av det som i praksis var en EM-kvartfinale, forsvant plutselig alt det planlagte, effektive norske angrepsspillet.

Mer og mer ble det angrep en og en, og det ga svenskene stadig nye sjanser til å vise sin taktiske dyktighet. Et robust litt mer offensivt svensk forsvar, snudde kampbildet totalt etter pause. De krampaktige norske angrepene ble presset inn mot midten. Og fullstendig i lås.

DA er det liten trøst at dette svenske laget er ledet av vår egen gamle storspiller Glenn Solberg; altså den eneste nordmannen som til slutt kunne smile.

Sagosen: - Lei meg og skuffet

Denne ansettelsen viser hvilken framgang som egentlig har skjedd i norsk håndball de siste femten, tjue åra. I dag er også svenske sportsnettsteder opptatt av å hylle ansettelsen av nettopp Solberg; en utenlandsk trener mange i det kravstore svenske håndballmiljøet tvilte på.

FOR anledningen var det liten grunn til det. Under Solbergs ledelse ble kampbildet mer og mer svensk. Vi fikk en oppvisning i hvor skolert svensk lagidrett ofte er når det gjelder som mest. Det var bare 2 minutter og 13 sekunder igjen da de gikk opp til uavgjort, men derfra og inn var det egentlig ingen tvil.

Det var den tunge svenske håndballtradisjonen som måtte vinne. Fordi de midt i presset var roligere og klokere.

Og hadde vunnet så mange ganger mot oss før.

I HÅNDBALL er det forskjell mellom nabolandene. Dette er en av de lagidrettene der svenske gutter har pleid å være i verdenstoppen. Sverige har to VM-gull fra storhetstida på 1990-tallet og tre EM-gull; det siste så seint som i 2020.

Statistikken mot Norge forteller alt om det ujevne historiske styrkeforholdet. Her var det 82 svenske seire mot 28 norske før denne kampen, og nesten 400 norske minusmål.

Det er ikke sånt som forsvinner på en enkelt kveld.

I går ble det bare ett i minus for oss, men det målet var det verste noensinne.

SAMTIDIG tipper det også Sveriges vei i toppidretten totalt. På fjorårets ranking til Greatest Sporting Nation er svenskene (nummer 12) for første gang på lenge forbi Norge (nummer 14) i poeng totalt. Bare når de samme ekspertene ranker verdens beste folk i idrett, holder vi unna stor:

• Svenskene er sterke nummer tre på den lista, men likevel etter Norge.

Etter at styrkeforholdet radikalt endret seg tidlig på 1990-tallet i favør Norge, er det mer og mer blitt en vanesak å ha naboen langt bak når det gjelder de fleste idretter bortsett fra ishockey og fotball. Selv i sist sommer-OL kom Sverige etter lillebror på medaljeoversikten.

Men foran vinter-OL neste uke, er den svenske optimismen stor. Der tror svenskene selv at de kommer til å gjøre sine beste vinterleker noensinne.

AKKURAT det svaret kommer på noen uker. Ellers tar det tid å bygge toppidrettsmiljøer som leverer jevnt gode resultater sesong etter sesong. Altså som Norge har klart i kvinnehåndballen.

Det mest spesielle de par siste åra i sammenligningen mellom svensk og norsk toppidrett, er de to norske verdensstjernene i golf og tennis. Historisk er dette sportsgrener der bare svensker hevdet seg. Nå har pioneren Suzann Pettersen blitt fulgt opp av Viktor Hovland (nummer 5) og Casper Ruud (nummer 8), og det uten at det er noen svensker blant de femten beste hverken i herre -eller kvinneklassen.

Men dette er individuelle framgang, og ikke noe resultat av et miljø som stadig utvikler stjerner. Det samme gjelder de to norske friidrettsguttene som er blitt best i verden.

Og for den saks skyld også svenskenes fantastiske stavhopper Armand Duplantis som kom til Sverige via passkontoret etter en særegen barnelek i en amerikansk hage.

DA er det noe helt annet med herrehåndballen der Sverige altså har tradisjon for å være verdensledende, men vi jobber for å forbli stabilt i toppen.

Nå kan landslagstrener Christian Berge forsvinne til den nye satsingen i Trondheimsklubben Kolstad. Der får han samlet såpass mange av de beste spillerne sine at dette forsøket i seg selv forandrer rammene også for landslaget.

Det er godt mulig at det betyr ny trener og ny framgang for Norge igjen. De siste sterke sesongene for håndballgutta har kommet med spillere fra utenlandske klubber, men det er fint å få testet om det gir bedre utvikling med en eller flere norske toppklubber.

For selv en norsk herrehåndball som egentlig er sterkere enn noen gang før, holder ennå ikke til å slå Sverige.