Overlevende 75 år etter atombombene: – For meg er ikke krigen over ennå

På morgenen 6. august 1945 var 16 år gamle Lee Jong-Keun på vei til jobb på jernbanen i Hiroshima.

Plutselig ble hele himmelen gul. Han falt med ansiktet mot bakken og fikk brannskader i nakken.

Den dagen ble 140.000 mennesker i Hiroshima drept av atombomben som USA kalte «Little boy». Tre dager senere ble den andre bomben «Fat man» sluppet i Nagasaki. Der ble 70.000 drept.

Sårene til Jong-Keun tok fire måneder å gro. I ettertid ble han kalt en atombombe-sykdom. I nesten 70 år, til Jong-Keun var 85 år, skjulte han derfor at han var en «hibakusha», som betyr overlevende fra atombombene.

I dag er han 92 år. Han er en av flere «hibakusha» som synes det er viktig å få delt historien.

– Vi må jobbe hardere for at stemmene våre blir hørt, sa Lee til AP utenfor Hiroshima Peace Memorial Museum tirsdag.

Vil ha slutt på atomvåpen

– Et atomvåpenforbud er utgangspunktet for fred, sier Jong-Keun.

De siste overlevende har derfor et sterkt ønske om å nå de yngre, som de mener får et stadig mindre forhold til atombombene.

– Vi har ikke mye tid igjen. Jeg vil fortelle historien vår til den yngre generasjonen når jeg fortsatt kan, sier 82 år gamle Michiko Kodama, som også overlevde bomben i Hiroshima.

Flere enn 300.000 som overlevde er i dag døde. I løpet av det siste året, har litt over 9000 dødd, ifølge helseministeren i Japan.

Mesteparten av slektningene til Kodoma døde av kreft. Flere år etter atombomben ropte en resepsjonist på et sykehus at hun var «hibakusha». En pasient ved siden av henne flyttet seg.

Frykten for døden, fordommer og diskriminering har derfor ikke gitt seg. Også atomvåpen eksisterer fortsatt. Kodama sier hun alltid vil kjempe mot dette.

– For meg er ikke krigen over ennå. Hvis noen vil høre historien min, vil jeg reise hvor som helst for å prate, sier hun.

Spesielt viktig markering i år

Koordinator for den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen i Norge (ICAN), Tuva Widskjold, sier at årets markering er spesielt viktig på grunn av at faren for bruk av atomvåpen øker, og at dette er blant de siste mulighetene for de overlevende til å få delt historiene sine.

Magasinet «The Bulletin of Atomic Scientists» har stilt en klokke hvert år siden 1947.

Dommedagsklokken er en symbolsk urskive som viser en analogi på at mennesker lever i en tid som er «minutter på midnatt», hvor midnatt representerer «katastrofal ødeleggelse».

– I januar ble den stilt til 100 sekunder på midnatt. Den har aldri vært nærmere, sier Widskjold.

Hun sier det illustrerer hvor farlig atomvåpen er, og at det ser ut som vi begynner med et nytt atomvåpenkappløp.

– Det gjør at det er kjempeviktig å vri fokus og vise hva de faktiske konsekvensene av disse masseødeleggelsesvåpnene er, som jo er enorme menneskelige lidelser og forferdelige konsekvenser for jorda og livsgrunnlaget vårt.

Vurderte å starte med atomtester igjen

I USA har offisielle kilder i Det hvite hus hatt flere diskusjoner om muligheten for å gjenoppta av atomtester, ifølge den tidligere sikkerhetsrådgiveren, John Bolton.

I midten av juli sa Bolton til The Guardian at ingen avgjørelse var tatt da han var ferdig i september i fjor, men at de hadde diskutert dette de to siste årene.

I mai ble det fremmet et forslag om å ha den første amerikanske underjordiske atomtesten siden 1992. Det demokratiske partiet satte imidlertid en stopper for forslaget.

Den siste atomvåpentesten i verden var i Nord-Korea i 2017, ifølge Wikipedia.