Recap: «Farmen kjendis» 2020 - Dette lover ikke godt

OBS! Denne recappen inneholder spoilere for premiereepisoden av «Farmen kjendis» 2020.

Det er mye rart man kan fundere på mens man melker en ku, som en vis mann forhåpentlig aldri sa.

«Det er nesten ett år siden jeg vant «Farmen Kjendis»,» tenker Tiril Sjåstad Christiansen høyt, mens hun gløtter opp mot himmelen, og skviser litt på spenene på storfeet foran seg.

Tenk det. Og nå er hun blitt leder for selvsamme program. Man kan bli filosofisk av mindre. Eller i det minste ta seg i å tenke at dette programmet ikke burde hete «Farmen kjendis», men «Kjendisfarmen».

Tygg litt på den, dere.

For det som dyrkes frem her, det er ikke poteter, akkurat. Nei, det er kjendiser. Blir det en god kjendisavling i år? Hvem av våre deltagere bærer frukter når høstonna kommer? Hvilke to totalt ulike kjendisarter skal krysspollineres og blomstre opp i nye konstellasjoner? Hvem blir årets Petter Pilgaard og Lothepus? Eller Petter og Vendela? Er det fortsatt noen av dere lesere som ikke skjønner hvor jeg vil hen med denne sammenligningen? Nei, alle henger med? Bra.

Hvite og blå helikoptere suser i formasjon inn mot et grønt landskap. Det akkurat som å komme til «Jurassic Park»!

Om bord sitter Farmens nye bøling. Vi har Gunilla Persson – svensk Hollywood-frue som ser frem til å lære seg «att mjölka en ko», for det kan hun ikke. En annen ting hun ikke kan er norsk, forteller hun, og drar frem et helt tilfeldig valgt ord mange ofte sier til henne, som hun ikke aaaaner hva beyr. Hva var det nå igjen? Jo, nydelig var det. Som i «den dumskryten der er nydelig levert, Gunilla».

Neste mann er Tommy Sharif, Norges forhenværende dekkbaron, nå et ruvende eksempel på at her i Skandinavia kan man alltid få en ny sjanse – litt økonomisk mislighold og ærekrenkelser skal aldri stå i veien for din gudegitte rett til å bli deltager i et realityprogram.

«Æ tror æ e en ekstremt god leder», sier kveldens tredje deltager. Per Sandberg. «Til og med karakterboken min sa jeg var en form for leder, så...» Han lar den henge der, og overlater det til oss seere å påpeke at 1) bøker ikke kan snakke, 2) «en form for leder» er så åpent at det praktisk talt kan bety hva som helst, i hvert fall når det står i en karakterbok. Det er som å tro at du er kongelig bare fordi bestemoren din sier at du er en liten prins.

Rødt-politiker Mimir Kristjánsson drømmer om å bygge et lite, sosialistisk drømmesamfunn her på gården. Og hva er vel en bedre måte å gjøre det på enn å [være betalt deltager i et gjennomsponset realityprogram kringkastet på Norges største, kommersielle kanal som kommer til å tapetsere trynet ditt over alle markedsføringskanaler de neste månedene, i et forsøk på å makse seertall og dermed profitt ved å spille opp en konstruert konflikt mellom to frittalende fargeklatter fra hver sin side av det politiske spekteret som er skvist inn i en trang trykkoker designet for å generere klikk, brød og sirkus?] gå tilbake til sine marxistiske røtter og jobbe dugnad i et kollektiv der alle yter etter evne og får tv-eksponering etter behov?

Hanna-Martine Slåttland Baller er en Youtuber som er med utelukkende for å minne oss som ikke har hørt om henne på hvor gamle vi er.

Adrian Sellevoll er med i dette kjendisrealityprogrammet fordi han ble kjendis i realityprogrammet «Ex on the beach». Produsentene vet at en god kjendisavling trenger å gjødsles med noen garvede realitydeltagere som vet å spille spillet. Rutinert som han er, forteller han oss med hel setning at «fascinasjonen med tanke på gamle dager har jeg hatt siden jeg var en liten drittunge.»

Den kan altså ha dukket opp for flere år siden, eller i dag morges, umulig å si.

«I stedet for å sitte og snakke med jevnaldrende som liksom ikke har så jævlig mye mellom ørene, så er det jævlig mye mer å hente hos eldre. Gamlinger, beste som finnes.» Noen som gleder seg til å bli gamle?

«Året er 1920,» kan fortellerstemmen informere om. Det er økonomisk blomstring og noe greier, og våre deltagere er på vei til Gjedtjernet gård. «Den skal drives som den ble gjort for 100 år siden.» Og siden 1920 minus 100 er 1820, så vi befinner oss altså like etter Grunnloven ble underskrevet. Spennende tvist at vi reiser bakover i tid to ganger!

Triana Iglesias er kjent fra sin tid som programleder i et tv-program med hormonelle deltagere og appell hos kidsa (jeg snakker selvsagt om «Midt i Smørøyet» anno 1996).

Nå er hun her for å gi kuene kjærlighet. Hun synes det er tøft å tenke på at kuene skal bli mat en gang. «En ku er jo bare en stor gresshund.»

«Det er egentlig veldig rart at man spiser kuer. Folk spiser jo ikke hundene sine.» Hm, nei?

Skøyteløper Hege Bøkko er fysisk sterk og løfter mye vekter, og tror ikke det skal bli noe problem å løfte tømmer og styre på i skogen. Litt mer overraskende er det at hun lover oss at «å reise hundre år tilbake i tid, den utfordringa skal jeg ta på strak arm.»

Erik Alfred, «kjent» fra programmet «Oppfinneren» på NRK, omtaler seg selv som perfeksjonist.

Stina «Stinablogg» Bakken hater poteter og annen tradisjonell bondekost som innvoller, tørka fisk og lutefisk. Målet hennes er å klare ukesoppdraget og bygge opp kapital så hun kan kjøpe pasta på markedet. Akkurat som livet sjæl.

Vidar Villa er kjent for å ha deltatt i MGP (Melodi Grand Prix, altså, ikke Morten Gamst Pedersen) med en snuskete sang om at han tenner på moren til kompisen sin. Han er en filosofisk liten rakker som vet å sette pris på det søte liv og timene i senga der han kan være med seg selv (Too. Much. Information. Vidar.), og undrer seg om det er plass for ham her inne.

Anita Hegerland synes det er viktig at alle trives, og går derfor ikke av veien for å ta en trall i tide og utide.

At trivsel og uoppfordret sang er like gjensidig utelukkende som å bade for å holde seg tørr, virker hun ikke å ta inn over seg.

Hegerland er for øvrig en av Norges største musikkstjerner gjennom tidene, og var på starten av 70-tallet verdens mestselgende barnestjerne tangert med en tretten år gammel pjokk ved navn Michael Jackson. Hun har også vært gift med Mike Oldfield.

Yes, det var deltagerne. Og siden vi allerede er seks minutter ute i programmet, som kjennes ut som det har prøvd å starte en tre-fire ganger allerede, er det vel på høy tid med en ny introsekvens.

Gjengen ankommer farmen, og allerede ser vi tegn til trekantdrama. Gunilla synes nemlig Per er elskverdig. Men så sier hun at Tommy er favoritten. Oioi.

Triana synes stedet er idyllisk. «Det er som å komme på en gård i en Astrid Lindgren-bok!»

Mimir klapper på en hest. Eller stråkatt, som Triana nok kaller den.

«Dette ser rått ut,» sier Tommy Sharif, og før du tror han behersker ungdomssjargong, så må jeg nesten informere om at han snakker om noen tallerkener med rødt kjøtt som står på kjøkkenbenken. «Er dette ferdiglagd?» spør han, og han tullet virkelig ikke da han i introen sa at han ikke kunne lage mat.

På et av rommene er det en kurv med nyklekkede kattunger. Kanskje lurt å holde dem unna Tommy hvis han får middagsansvar en dag.

Gunilla finner en liten hund, og adopterer den.

«Åååå, hvilken fin. En liten hundvalp.»

«Det her er en hund, Gunilla,» sier Tommy. «Jeg fikk vite det nå.»

«En liten hundvalp,» gjentar Gunilla.

Manus til årets Kjendisfarmen er visst skrevet av Samuel Beckett.

Siden tiden ikke akkurat går av seg selv i første episode av et realityprogram, bruker vi noen ekstra minutter til å dulle med hunden. Hverken Tommy eller Gunilla skjønner hva den andre sier, så de slår like greit over på engelsk. Helsprøtt! Produsentene holder pusten i det kameraene prøver å kryste øyeblikket for det det har av saft og kjøtt.

Er det her årets kjendisavling skal slå ut i full blomst? Skal Tommy og Gunilla bli årets Petter og Vendela? Rydd overskriftene på TV 2 Underholdning! Voks skinnsofaen til Blippen og Helene! Puss skal-vi-danseskoene, for her tror jeg jaggu meg vi har–

Gunilla døper hunden til Gullegull, og Tommy pumper vann fra en pumpe, og så er scenen over.

«Du klemmer sånn,» sier Hege, et helt annet sted på gården. «Øverst. Akkurat som at du skal klemme noe ned til bånn. En kaviartube.» Man skulle kanskje tro hun leser høyt fra TV 2s internhåndbok om stell og vedlikehold av kjendisstallen sin, men nei, hun lærer faktisk Adrian å melke [ku ] gresshund.

Tenk det, den jordnære idrettsjenta og fyren som har med seg sju forskjellige halskjettinger. For et odd couple, dere! Bare forestill dere hvor klikkvennlig det hadde vært om de fant tonen, a! Er det NÅ vi skal få det magiske viralklippet vårt?

Dessverre for TV 2s sosialmediale beredskapstropp får Adrian det til med en eneste gang. Han brekker seg ikke når han drikker det, engang. Ungdommen nå til dags.

«Denne gården er jo et paradis ut av ei anna verden,» sier Hege, og viser at hun har forstått greia med konseptet «paradis».

Tiden er inne for å velge hvor man skal sove. Man skulle kanskje tro det var noe man unnagjorde før man begynte å melke kyr, men nå er jo jeg fra byen og tror melken i kaffelatten min blir til i kjøleskapet i butikken, så hva vet vel jeg.

Det er flere senger på samme rom, konstaterer Gunilla.

Mimir titter inn vinduet på storbondens hus. «Litt mer luksus, den sengen der,» sier ordførerkandidaten for Rødt i Stavanger.

Gunilla forteller oss at hun vil bli storbonde, for hun er ikke en sånn der follower, she’s a leader, not a follower. Og som en ekte leder foreslår hun til Tommy at «if you’re gonna be storbonde, then I’m your help.» Og vice versa.

«Vi er der, ja,» nikker Tommy og later som han skjønner hva hun mener.

«Da har vi fått veldig god kjemi her inne,» sier han ut i luften til absolutt ingen.

Per leter etter kaffe, men det han virkelig vil ha på stell, er en storbonde. Han mener seg naturligvis meget kvalifisert til jobben, og viser blant annet til sin jobb som statsråd.

Nå vet jeg ikke om en jobb du måtte forlate fordi du tok med deg Stortingets mobiltelefon med sensitivt innhold på til føkkings Iran er det første jeg ville dratt frem som eksempel på god dømmekraft, men så har ikke jeg vært med på både «Charterfeber» og «Skal vi danse» – samtidig – heller, da.

Triana har fått brev, og føler det blir litt i overkant mye ansvar å ta på seg hvis hun leser. Den perfeksjonistiske oppfinneren har på seg sin tredje hatt for dagen.

Brevet trigger første episode av den folkekjære hjemmevideoen som danner grunnlaget for denne sesongens «dramatiske» «linje». Det er noe om at gårdeieren er på besøk hos herr Smetorp, godseieren, «rikeste kæilln på heile Finnskogen,» og at han «har vøri så gærheldig og fått læv tel å låne blekk og penn, da det er krise. Garden tel min gode vænn Ole har brønni.»

Jeg får ikke med meg resten, for nå klipper vi til Per Sandberg, og fjeset hans rommer oseaner av mening.

Uansett, kortfilmen ender som alle kortfilmer i «Farmen» gjør: med at en storbonde må velges. Per ser rundt seg, så ivrig og forventningsfull at han nesten hopper opp på bordet.

«Hvor mange har lyst?» spør oppfinneren. Tommys hånd fyker i været.

«Æ trur æ kan godt legge mitt kandidatur på bordet, ja,» sier Per liksom-nonchalant.

Gunilla vil også. Hun kan kanskje ikke sage, eller holde i en melkebøtte, men hun elsker dyrene, og det første hun tenker på når hun våkner om morgenen er å mate dem, og ja, det gir vel omtrent like mye mening som å bruke nesten 4000 ord på å gjenfortelle handlingen i et norsk realityprogram, så jeg tillater det.

I et forsøk på å overgå Gunilla i å underselge seg selv, sier Hege at hun godt kan stille hvis det er ønskelig. Men hun må ikke, lizm. Tommy trekker umiddelbart sitt kandidatur i møte med denne retoriske overmakten.

«Hva betyr trekker?» lurer Gunilla.

Hege vinner valget soleklart.

Per får én stemme – sin egen.

«Oi,» sier Hege.

«Sist jeg ledet noe var hvis jeg vant et løp,» sier hun, noe som om mulig er enda mindre relevant erfaring enn å ha vært fiskeriminister for FrP.

«Det blir utfordrende, men jeg skal ta det på strak arm.» Den jenta har en like ugresshundelig optimisme når det kommer til lederverv i mellomstore bedrifter, som til å bryte fysikkens lover for å reise i tid og rom. Heia Hege!

Programleder Tiril sykler gjennom skogen og spretter inn på gardstunet. Ikke akkurat den majestetiske, rakryggede og ærefryktinngytende entreen på hesterygg vi er vant til fra hennes forgjenger.

Dessuten er hun jovial og blid og skaper løs og god stemning rundt bordet, og ærlig talt, dette er ikke den «Farmen» jeg er vant til.

Er ingenting hellig lenger?

Men i det minste opprettholdes Farmen-tradisjonen om å gi programlederen så lite relevans i programmet som mulig: etter litt koseprat velger Hege Tommy og oppfinneren som hjelpere, og så sier Tiril at mentor og mentors kone kommer i morgen. Så spretter hun jovialt ut av episoden igjen.

Vi er fortsatt bare halvveis i programmet og det er ikke engang leggetid, så gjengen tar en tur i badestampen. Adrian tar hodet under vann i denne petriskålen av realitykjendisbakterier. Æsj.

Så er det tid for legging. Gunilla har med seg valpen opp i sengen, og mener Gullegull elsker henne mest. Siden det er en konkurranse med kun én deltager, er det ingen som protesterer.

Mimir og Per deler seng. «Politics make strange bedfellows,» sier islendingen.

De får sove en hel reklamepause, og litt ut i neste del av programmet også, mens de innleide dronene får drone fra seg. Apropos droning, Mimir har snorket mer enn det islandske finanstilsynet i 2008, og Per er mildt sagt misfornøyd.

Samtalen de neste fjernsynsminuttene handler om nettopp snorking, og TV 2 virale beredskapstropp vurderer om de bare skal pakke sakene sine og dra hjem igjen.

«Jeg er glad for at en Rødt-politiker kan holde Per Sandberg søvnløs om nettene,» sier Mimir, og la oss for partiet hans sin skyld håpe at Rødt har en hakket mindre monoman plattform enn «irritere FrP» til neste års valg.

Hege, tidenes mest motvillige storbonde, liker ikke å føle seg større eller viktigere enn andre, og trenerer å fordele arbeidsoppgaver så mye hun kan. Med andre ord ender hun altså ikke bare opp med å være viktigere enn andre, hun bruker i tillegg dritlang tid på det. Og hvis ikke dét er ekte skandinavisk, så vet ikke jeg.

Triana klapper på en hest. Eller åkerhamster, som hun sikkert kaller den.

Omsider kommer Mentor med kone og ukesoppdrag. De skal: fikse bryggen, smi kramper (til å feste bryggen), pynte flagg til konfirmasjonsfest på nabogården, støpe en lommelerke i tinn, bake masse brød og kjerne smør, og børste og strigle hester. Og bare for å understreke sine sadistiske tendenser krever godseieren at de må lage en føkkings konfirmasjonssang, også.

Sånn var det faktisk på den tiden, barn.

Arbeidsoppgavene fordeles, og Hege synes det er mer utfordrende å delegere ansvar enn å skape et ormehull i tid og rom som kan frakte henne tilbake i tid.

Så hun overlater det til hvem har lyst-prinsippet (til stor misnøye fra både høyre og venstre side av Gjedtjerns politiske spekter. At Mimir (evt. Rødt-politikeren) muler surt ser jeg, han er tross alt tilhenger av både yte-etter-evne-prinsippet, og sterke ledere man kan følge blindt. Litt mer overraskende er det at Per, etter fem år i regjering med Høyre, ikke er mer vant til en sjef som synes alle skal få gjøre litt som de vil.)

Per smiler stivt når Tommy foreslår at de to kan smi. Oppfinneren trekker tilgjort beskjedent på skuldrene når Hege spør om noen har erfaring med å bygge brygger. Gunilla og Stina sover fortsatt. Vidar og Anita virker å være glemt av alle.

Nede ved brygga står Mimir, i god kollektivistisk ånd, og ser på de andre jobbe.

«Ha på redningsvest, Tommy. Du kan ikke svømme,» sier Anita når Per og Tommy ror ut på vannet.

«Det er bare noe han sier,» fnyser Per. Haha, manglende båtvett og nullrespekt for andres vannskrekk er moro for hele familien.

«For en duo, sier jeg bare,» sier Anita, mens TV 2 krysser fingrene for at det skal gå troll i ord.

«Nå er jeg spent på fortsettelsen,» fortsetter hun, mens TV 2 holder pusten.

«For en gjeng,» sier Anita, og kommer ikke på flere måter å si nøyaktig det samme på.

Så er de tilbake ved brygga igjen, og TV 2 må skuffet konstatere at ingen falt i vannet denne gangen heller. Dette lover ikke godt for høstonna.

Hege får beskjed om å vekke de andre, men klarer ikke helt å sette foten ned, hverken overfor Gunilla, som tross alt sliter med jetlag etter turen fra Los Angeles, eller Stina, som er 27 år gammel og følgelig midt i postpuberteten med alt som det medfører av ekstra søvnbehov.

Hun foreslår at de kan starte forsiktig og kose seg med å lage litt konfirmasjonspynt og klippe ut vimpler.

Gunilla løser oppgaven ved å vase rundt på tunet, stikke innom oppfinnerbua for å få hjelp til å brette ut en tommestokk, plukke opp hunden (Gud forby at den lærer seg å gå), og så stikke innom Anita som kjerner smør.

Hege prøver å ymte frempå at hunder og smør ikke kommer så godt overens rent hygienisk, og Gunilla blir krenket og begynner å kjerne smør. Så får hun rømme på fingeren.

Gunilla gidder å kjerne smør i nøyaktig to minutter, før hun konkluderer at dette ikke er helt hennes greie. «Vi må ha en stor og sterk kar,» sier hun.

«Jeg er en stor og sterk kvinne,» sier Hanna-Martine.

«Nei, det er du inte,» svarer Gunilla. Noen som gleder seg til 8. mars?

Nede ved vannet går bryggebyggingen skuffende bra. Til tross for at Per prøver å gjøre seg vrang med å diskutere estetikk, og vise litt on-brand kunnskapsforakt. «Dette er jævlig enkelt, men det blir litt vanskelig når det er fagfolk.»

Men ikke vanskeligere enn at Mimir tillater seg et lite bad i [ideologisk grumsete vann] Gjedtjern, og produsentene river ut sine siste hårstrå og bryter alle tobakksstopprelaterte nyttårsforsetter, mens de tenker i desperasjon på hva slags innhold de skal fylle denne første episoden av kjendisfarmen med.

Selv smøret kjernes etter alle kunstens regler. «Jeg digger når ting er vanskelig, men ikke så vanskelig at jeg ikke får det til,» sier Triana, men produsentene får det ikke med seg, for de er allerede nede på bensinstasjonen for å kjøpe en ny pakke med Marlboro Fuse Beyond.

Så er det kveld. Som en fyr som har bygget hele identiteten sin på å være opposisjonspolitiker, selv da han var i regjering, får Per akutt behov for å problematisere ting som egentlig fungerer ganske bra, og konkluderer med at de har det for hyggelig. Han mener de trenger en lærepenge.

I stedet fremfører Adrian en joik og tenner seg en pipe.

Nå forventer du kanskje en typisk tvist på slutten, at godseier Smetorp kommer og setter fyr på smøret deres, eller at noen skogsalver sniker seg inn og stjeler Gullegull, eller noe sånt. Men nei.

Tvisten i årets «Farmen Kjendis» er visst at det ikke er noen tvist. Moderat kjente, moderat brukelige mennesker fra alle samfunnslag og sider av det politiske spekteret, kommer sammen for å leke bondegård, og løser – til tross for litt surmuling underveis – oppgaven på helt moderat tilfredsstillende vis, og krysser fingrene for at morgendagen skal ha mer konflikt å by på.

Og gresshundene tygger ferdiggomlet drøv – svelger ned og regurgiterer det opp igjen, så det nok en gang er klart for å tygges, svelges, og gulpes opp, på nytt, og på nytt, minutt for minutt, mens solen senker seg over kjendisfarmen.