Anmeldelse: Hanne Ørstavik «bli hos meg» Sjelegransking på speed

Se alle anmeldelser

Selv når jeg-personen i romanen husker tilbake på den røde oppgaveboka hun og brødrene førte, der de hadde skrevet PANNEKAKER, ØRRET eller OPPVASK, leser hun den underliggende meldingen: «jeg er så redd, jeg er så redd, jeg er så redd». Denne intensiteten, den dirrende stemningen, kjennetegner Hanne Ørstaviks forfatterskap.

Døde menn

«bli hos meg» er hennes sekstende roman. Den forrige, «ti amo» (2020), var en sterk og fortettet skildring av jeg-personens opplevelse av ektemannens sykdom og død, skrevet tett på virkeligheten. Årets roman kan leses som en fortsettelse; her er jeg-personen fortsatt i Milano, to år etter Ls død og med en ny roman som hun ikke klarer å forløse. Ett eneste bilde har hun i hodet; av en kvinne som sitter på kne ytterst på en flytebrygge og ser ned i vannet.

Langsomt løsner det, og historien om norske Judith som er gift med italienske Myrto trer fram. Han er komponist og dirigent og har fått et engasjement ved konserthuset i Minneapolis. Kort etter at paret har etablert seg i det grønne trehuset med Mississippi-elva og innsjøer i nærheten, så dør Myrto. Judith er 52 år og plutselig enke.

Mistet ektemannen Famlende

Historien om Judith er en slags «work in progress», noe som innebærer at «bli hos meg» også kan leses som en kunstnerroman. Parallellene til romanens jeg-person er åpenbare; kvinnene er jevngamle, de har begge mistet en stor kjærlighet og gransker seg selv for å finne en vei videre. Ørstaviks grep er tydelig, og det er lett å følge jeg-personens famling etter kjernen i romanstoffet. Hvorfor måtte hun legge historien til Minneapolis? Søker hun etter en helligdom hos urfolk på den amerikanske prærien? Hun er åpen og spørrende, leter etter sannheter hos forfattere som P.O. Enquist, Virginia Woolf, Susan Sontag, Louise Erdrich.

«Kanskje er Judith et tydeligere bilde på meg i romanen enn jeg-et er», reflekterer hun. Personlig synes jeg Judith-historien er bokas svakeste del; den forblir noe uforløst og får en melodramatisk avslutning. Derimot er jeg-personens historie krutt. Dette er Hanne Ørstavik på sitt aller beste; så intens og dyptloddende at uroen smitter og får meg til å svette i håndflatene. Dette er sjelegransking på speed. En så ubeskyttet åpenhet at jeg føler trang til å kaste et pledd over jeg-personen.

Ny mann

I Milano har hun innledet et nytt forhold. M er 17 år yngre enn henne. Varm i øynene og kjærlig, men med et plutselig sinne som bringer henne tilbake til barndommens redsel. M er som faren hennes, den personifiserte årsaken til den livstruende blandingen av beundring og lykke - og uro, angst og latent vold. Faren hennes er 87 år, og hun har et relativt forsonet forhold til ham nå. Men i Ms humørskiftninger ser hun den unge faren igjen, og redselen som tyter fram over alt, som vann. Hvor kommer den fra?

Syk, stum og slem

Hun tyr til kjemiske virkemidler i sin selvransakelse, til MDMA-krystaller og sopp. Med øyemaske, musikk på øret og store doser dop innabords gjør hun lydopptak av egne refleksjoner, og i denne autoterapien ser hun ikke bare seg selv tydelig. Hun ser også Ms innerste vesen, og projiserer sin egen redsel over på ham. Han er livredd, et lite skremt barn, han også, her er opphavet til hans ustadige sinne. Hennes mor var redd, hennes far var redd. Er redsel et bånd, som knytter dem til hverandre?

Hanne Ørstavik fyller romanen med fine refleksjoner, og med rare referanser til alt fra Marilyn Monroes myke stemme til Birgitta Trotzigs tanker om livet. Men framfor alt formidler hun en sjelelig åpenhet som kjennes naken og dirrende intens.

lukk dagbladet er en del av Aller Media Hvorfor ser du denne annonsen

Nettstedet du nå besøker blir i stor del finansiert av annonseinntekter. Basert på din tidligere aktivitet hos oss, vil du få annonser vi tror kan interessere deg.

Du velger selv om du ønsker å endre dine innstillinger

Les mer om innstillinger Om Aller Media og annonsering

Aller Media eier nettstedene Dagbladet, Sol, DinSide, KK, Se og Hør, Lommelegen, Topp og Vi

Les mer om Aller Media og annonser

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer Jeg forstår

© 2023 Dagbladet | Powered by Labrador CMS