Portretterer Norges høyest dekorerte mann: Ett personlighetstrekk ...

Denne uken er det endelig premiere på den etterlengtede krigsfilmen om motstandsmannen Gunnar «Kjakan» Sønsteby.

Å spille den norske motstandshelten er trolig ingen lett oppgave, men 24 år gamle Sjur Vatne Brean har tatt på seg den krevende rollen med å portrettere Norges høyest dekorerte borger.

Les også: Raser mot Sønsteby-film: Regissør svarer

Men hvor mye vet vi egentlig om Norges høyest dekorerte mann? Og hvor lik Sønsteby er hovedrolleinnehaveren selv?

Stort press

Da Nettavisen møter Brean få dager før filmen «Nr. 24» skal fylle landets kinosaler, er det en meget blid og fornøyd 24-åring som tropper opp.

Han har nettopp gjennomført en rekke førpremierer, blant annet i Sønstebys hjemby, Rjukan, hvor to av de tre døtrene hans så filmen for første gang.

– De syns at det er en riktig portrettering av Gunnar. Så jeg sier meg fornøyd. Det betyr jo alt at de er fornøyde, sier Brean med et bredt smil til Nettavisen.

Selv om Brean og filmen allerede har fått glimrende kritikk fra anmeldere, innrømmer Brean at det å spille Sønsteby har vært en intens opplevelse. Han følte et enormt press for å gjøre rollen rettferdighet.

– Det føles nesten surrealistisk. Én ting er å spille i en så stor film som dette, og å se ansiktet sitt overalt – det er ganske intenst, sier han og fortsetter:

– Men så er det også det at jeg spiller Gunnar Sønsteby, som er en mann mange ser opp til, sier Brean.

Det finnes mange meninger om den avdøde motstandshelten. Han er blitt dekorert med nærmest alle utmerkelser en borger kan få, men det har også vært delte meninger om flere av hans meritter.

Les også: Velkjent forfatter raser mot «alvorlige og udokumenterte påstander» om Gunnar Sønsteby

Sønsteby tok med seg mange detaljer om hjemmefrontens arbeid under krigen i graven. Breans forberedelser har vært omfattende; han har viet mye tid til å studere Sønstebys liv og handlinger.

Stilte alltid forberedt

Etter å ha levd seg inn i Sønstebys liv i et halvt år, bruker Brean fortsatt tid på å tenke når han skal beskrive ham som person. Skuespilleren forteller at han ønsker å beskrive ham på riktig måte.

Ord som pragmatisk, ordentlig og rettferdig nevnes i fleng.

– Jeg tror han hadde mer varme i seg enn det man kanskje får inntrykk av ved å lese historien hans. Samtidig var han veldig kald og hadde god orden på ting.

– Han stilte alltid forberedt.

Brean innrømmer også at det å leve seg inn i Sønstebys liv var en utfordring, ettersom de to mennene har svært forskjellige personligheter.

Selv beskriver han seg som nevrotisk, og han merker tydelig et skille når han skal spille en av Norges mest kjente personer for sin evne til å holde hodet kaldt.

Fra nevrotisk til motstandshelt

Til tross for disse forskjellene finner Brean inspirasjon i Sønstebys styrke og rettferdighetssans.

Han er selv på samme alder som Sønsteby var under okkupasjonen og forteller at han har lært mye om seg selv underveis i prosessen:

– Jeg har måttet lære meg å finne roen når jeg spiller Gunnar, og dempe den nevrotiske Sjur. Det har nesten blitt et hjelpemiddel i stressende situasjoner å tenke, «Hva hadde Gunnar gjort?» ler han.

– Til tider tar jeg meg i å være Gunnar, ler han, men innrømmer at det er best å være Sjur.

En viktig film i dagens verden

Brean mener at filmen «Nr. 24» er spesielt viktig i dagens verden, hvor krig og konflikter er mer tilstedeværende enn noensinne.

– Jeg tror det er naivt å ikke kjenne på en krigsfrykt. Men man kan ikke la frykten stoppe oss. Derfor er det desto viktigere å snakke om disse tingene nå, når krig føles veldig nær, sier Brean.

Han håper filmen kan gi folk en bedre forståelse av krigen og dens konsekvenser.

Brean ser på filmen som en måte å formidle de menneskelige historiene bak krigens tall og overskrifter.

– Jeg føler det er viktig at vi forstår at det er mennesker i krig – ikke bare tall eller avisoverskrifter. Kanskje denne filmen kan hjelpe oss i Norge å tenke litt mer innover, sier han.

Ulike fremstillinger

Da krigsfilmen «Max Manus» hadde premiere i 2008, utløste den en stor interesse for krigstematikk i Norge. Hver femte nordmann gikk på kino for å se filmen, og dette ble starten på en lang rekke norske spillefilmer om andre verdenskrig.

«Nr. 24» er produsert av samme produsenten som «Max Manus», men forskjellen mellom de to filmene er framstillingen av motstandsmennene.

Mens Max Manus blir fremstilt som en helt i sin film, stilles det fler spørsmål ved noen av Sønstebys aksjoner og likvidasjoner som skjedde mot slutten av krigen i «Nr. 24».

– Gunnar Sønsteby likte ikke å bli kalt en krigshelt. Han likte ikke å være en helt. For meg er det det som gjør ham helt utrolig, at han var en helt vanlig fyr, sier Brean.

Aksel Hennie ble for mange selve ansiktet for Max Manus etter filmen om ham. Nå er Brean klar over at folk kanskje vil huske ham som motstandshelten «Kjakan».

– Hvis jeg først skal bli fjeset for noen, så er det Gunnar Sønsteby. Det er jo veldig stas, men det er nok ingen som kan være Gunnar Sønsteby, bortsett fra Gunnar Sønsteby, ler han.