Gjerdrum skal smykkes med hjerter og lys på ettårsdagen for leirskredet

Gjerdrum kommune oppfordrer alle i kommunen til å henge opp hjerter og tenne lys på dagen for ettårsmarkeringen av leirskredet i Ask. Samtidig forteller flere overlevende at de savner god nok oppfølgning etter katastrofen.

Til minne om de ti som mistet livet, og for alle dem som mistet boligene sine, skal beboerne i Gjerdrum markere ettårsdagen for naturkatastrofen torsdag. Den opprinnelige planen om full samling i kulturhuset i Ask og flere andre steder i kommunen, måtte endres og tilpasses de nye koronareglene.

– En del av programmet måtte utgå på grunn av smittesituasjonen, men vi skal legge ned en krans ved et midlertidig minnested vi har etablert, sier ordfører Anders Østensen til NTB.

Lys og samlingssteder

Det blir også satt opp samlingssteder rundt om i kommunen med bålpanner og benker, og alle innbyggerne i Gjerdrum oppfordres til å tenne lys i innkjørslene og på gårdsplassene sine, samt å lage hjerter med gode tanker og ord.

Kvikkleireskredet i GjerdrumVis mer

– Vi oppfordrer alle innbyggere i Gjerdrum til å sette ut lys på egne gårdsplasser, innkjørsler, hagers og verandaer – alle steder hvor det er mulig å sette ut lys denne dagen!, skriver kommunen til alle innbyggerne.

Gjerdrum kulturhus vil holde åpent fra tidlig om morgenen til sent på kvelden, og frivillige og ansatte fra kommunen og kirken vil servere vafler og kaffe.

En fotoutstilling om «Den lille bygda med det store hjertet» vil bli åpnet, og en konsert fra Ask kulturhus, med Knut Bjørnar Asphol og Erlend Gunstveit, vil i stedet bli strømmet.

Også kirken i Ask sentrum vil holde åpen kirke torsdag kveld mellom klokken 19 og 21.

Mistet 14 bygninger

Skredet i fjor er et av norgeshistoriens største kvikkleireskred. Et område på 300 ganger 700 meter raste ut, og 14 bygninger med 31 boenheter i Nystulia forsvant i 1,35 millioner kubikkmeter leire. Enkelte hus ble flyttet opptil 400 meter.

13 personer ble reddet opp av rasgropen i løpet av de første timene, mens ti personer mistet livet. Flere av dem var savnet over lengre tid før de ble funnet omkommet. Den siste omkomne ble funnet først 25. mars.

De omkomne i skredkatastrofenVis mer

1600 mennesker ble evakuert fra boligene sine da skredet inntraff. Det skulle gå over en måned før 600 av dem fikk lov til å flytte hjem igjen. Ett år etter har 200 personer fremdeles status som evakuerte, men mange vil aldri få flytte tilbake til boligene sine.

– Mange vil nok aldri flytte tilbake. Enten fordi huset ikke lenger er der, eller fordi det ikke er egnet til å bo i. Mange av husene er innenfor gjerdet hvor det ikke kan garanteres at det kan stabiliseres eller sikres, sier Østensen.

Gjerdrum kommune mistet også en barnehage og flere eldre- og omsorgsboliger.

Flere av de overlevende føler seg oversett

Flere av de overlevende etter skredet savner god nok oppfølging etter katastrofen.

En av dem som gjerne skulle hørt mer fra kommunen, er Tomm Ottar Holte. Han og kona Elin klarte så vidt å berge livet, men så nabohuset forsvinne i skredet. En av beboerne der omkom.

– Vi har et ressurssenter i Gjerdrum, det tok litt lang tid, men der har vi fått veldig god hjelp. Men kommunen for øvrig har vi ikke hørt et plukk fra. Vi skulle gjerne sett at de tok kontakt for å høre hvordan det går med oss, om det er noe de kan bidra med, sier han til NRK.

Ordfører Østensen er klar over at noen av innbyggerne føler de ikke har fått god nok oppfølging.

– Men det store bildet er at mange er godt fornøyd, særlig med det psykososiale teamet, som også er en del av kommunen, sier han og påpeker at kommunen har brukt mye ressurser på å oppbemanne dette teamet.