Skredet i Gjerdrum, Gjerdrum | Rapport om Gjerdrum-katastrofen: Skredet kunne vært unngått med bedre sikring av bekk

Følg pressekonferansen fra Gjerdrum kulturhus klokken 12.00 direkte her:

Natt til 30. desember 2020 gikk det et enormt kvikkleireskred i Gjerdrum kommune. Et boligfelt med 31 boliger ble tatt av skredet og i alt 10 personer mistet livet. 1.600 personer ble den gang evakuert i sammenheng med at nesten én million kubikkmeter raste ut.

Les også: Frigir video fra skrednatta: – Jeg fortalte kollegaen min: «Jeg tror jeg må ha kjørt feil, for veien er borte» (+)

Onsdag la Gjerdrum-utvalget frem første del av deres rapport om årsakene til kvikkleiereskredet. Olje- og energiminister Tina Bru (H) tok imot rapporten. En samlet rapport i form av en offentlig utredning skal foreligge innen 31. januar 2022.

Om den sier Gjerdrumutvalgets leder at deres oppgave ikke var å fordele skyld og straff, ei heller evaluere krisehåndteringen. De påpeker at de ikke har konkludert med om noen hadde ansvar for å utbedre situasjonen i Tistilbekken, men at dette er et viktig spørsmål som må undersøkes nærmere.

I Gjerdrumutvalgets delrapport står det at det er flere årsaker skredet 30. desember 2020. Deler av årsaksbildet som fremgår i rapporten kunne Romerikes Blad melde om før rapporten ble gjort offentlig.

– Kunne og burde katastrofen i Gjerdrum vært unngått?

– Hvis man visste det at det ville bli en slik katastrofe, og hadde gjort de tiltakene som vi gjennom en grundig gjennomgang har funnet ut, som steinsetting av bekken og den type ting, så kunne det vært unngått, sier utvalgsleder Inge Ryan på spørsmål fra Romerikes Blad.

Hovedårsakene som utvalget har kommet frem til:

• Dårlig stabilitet i skråningen
• Erosjon i Tistilbekken
• Virkningen av den våte høsten 2020

«Den direkte utløsende faktoren for skredet»

Om den dårlige stabiliteten i skråningen skriver utvalget dette:

«At skredet gikk i desember 2020, er et resultat av at erosjon i Tistilbekken gjennom flere år hadde forverret en allerede dårlig stabilitet i skråningen vest for Holmen. Dette skapte en situasjon der skråningen ikke lenger var robust nok til å tåle virkningen av den våte høsten og førjulsvinteren i 2020.»

Erosjon betyr for de uinnvidde nedsliting av landflaten ved naturlige prosesser. Om funnene utvalget har gjort vedrørende Tistillbekken skriver de følgende i rapporten:

«Utvalget kan ut fra dette si at flere typer menneskelig påvirkning har virket i samme uheldige retning og bidratt til økt erosjon i Tistilbekken. En ødelagt bekkelukking og flere små vannføringstopper som følge av urbanisering er de viktigste faktorene. Det er utvalgets oppfatning at dersom Tistilbekken tidsnok hadde blitt erosjonssikret fra samløpet ned til golfdammen sørøst for Holmen, ville sannsynligvis ikke skredet ha gått.»

Hva gjelder den våte været som var høsten i forkant av skredet skriver utvalget følgende:

« I sum finner utvalget at den våte og uvanlig milde høsten, med tilførsel av mye vann i bakken i månedene før skredet, mest sannsynlig er den direkte utløsende faktoren for skredet som startet med én eller flere små utglidninger langs Tistilbekkens østside, i skråningen nedenfor Holmen.»

Avviser at golfbane-utbygging bidro

I delrapporten har utvalget gått gjennom om utbyggingen av golfbanen som ligger rett ved siden av skredområdet har hatt negativ effekt på områdestabiliteten.

Et annet punkt som har blitt undersøkt er om utbyggingen av boligfeltet Nystulia i 2005. Utvalget skriver at vurderingene av områdestabilitet utført i forkant av utbyggingen av Nystulia ikke inkluderte området vest for Holmen. Regelverket og veiledningen den gang forutsatte ikke at det skulle gjøres geotekniske vurderinger så langt fra utbyggingsområdet.

«Regelverk og veiledere har senere blitt skjerpet og gjort mer detaljerte, og geotekniske rådgivere ville i dag trolig inkludert området vest for Holmen i en analyse av områdestabilitet. Dagens praksis ville uansett innebære at det ville ha blitt gjennomført flere grunnboringer sør for Nystulia. Ved eventuelle funn av kvikkleire der, ville en også måtte ha vurdert stabiliteten ved Holmen.»

En fylling på Holmen hadde blitt lagt ut stegvis gjennom flere år i forkant av skredet. Fyllingen lå i umiddelbar nærhet til området som raste ut. Utvalget skriver at det ikke ble omsøkt for å utvide denne fyllingen, noe som har hatt negativ effekt på stabiliteten av skråningen mot vest.

«Beregninger med tilhørende vurderinger, samt skredforløpet, får utvalget til å konkludere med at fyllingen trolig hverken har bidratt til å utløse skredet eller hatt avgjørende betydning for skredets forløp.»

Omdiskutert bekkeløp

Det er fra før kjent at høsten 2020 var en av de mest nedbørstunge i området siden 1960-tallet, at det var uvanlig mildt med lite tele i bakken og at et bekkeløp i området hadde vært utsatt for erosjon.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i høst gjennomført befaringer i kvikkleiresoner i Gjerdrum, Nannestad og Ullensaker for å sjekke tilstanden.

Les også: Slo alarm om lukking av Gjerdrum-bekk. Så ble den lukket mer: - Fryktet skred

Helt frem til 8. september var det en betydelig evakueringssone rundt skredgropa i Gjerdrum, men den ble da innskrenket av politiet etter anbefaling fra NVE.

Nettavisen vil gjerne ha flere friske meninger.