NSMs gigantlån: Fredag får justisminister Emilie Enger Mehl svarene

NSM tok opp ulovlige lån på 200 millioner kroner. De begikk flere feil. Men også justisdepartementet burde gjort ting annerledes, slår utvalg fast.

8. desember i fjor smalt lånebomben i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Direktør Sofie Nystrøm gikk på dagen da det ble kjent at NSM hadde tatt opp ulovlige lån på 200 millioner kroner.

Lånene var tatt opp for å tilpasse et nytt bygg på Fornebu. Långiver var utleieren, selskapet Norwegian Property.

Siden den gang har et utvalg ledet av tidligere sentralbanksjef Svein Gjedrem gått gjennom saken. Fredag kom rapporten.

– Feil på feil, lød konklusjonen fra Gjedrem.

Rapporten tegner et bilde av et NSM som manglet kontroll på reglene:

• NSM hadde ikke adgang til å låne penger.
• NSM hadde heller ikke dekning i gjeldende budsjetter for de samlede leie- og lånekostnadene de påtok seg.
• Leiekontrakten ble underskrevet før JD hadde behandlet saken ferdig. NSM brøt sin plikt til å opplyse JD til riktig tid om leiekontraktens presise innhold.
• Beslutningsgrunnlaget i NSM var verken fullstendig eller korrekt og heller ikke kvalitetssikret eller forstått på ledernivå.
• Bygge- og leieinstruksen, som sier at før avtaler inngås skal alle relevante forhold være avklart og vurdert, ble brutt. Det var svikt i saksbehandlingen ved utarbeidelsen og inngåelsen av leie- og låneavtalene.
• Lånet er delvis brukt til å finansiere investeringer som NSM har bedt om bevilgninger til uten å få gjennomslag (satsingsforslag).

Hadde NSM brukt Statsbygg som rådgiver, ville opptak av lån ikke kunne skjedd. Andre feil vært unngått.

Gjennom vinteren diskusjonen i stor grad dreid seg rundt to spørsmål.

Hva kunne departementet gjort annerledes?

Spørsmålet som i størst grad har fått opposisjon og andre til å stille spørsmål ved justisminister Emilie Enger Mehls kontroll på NSM er følgende:

NSM ligger under Justis- og beredskapsdepartementet. Hvordan kunne hennes departementet unngå å fange opp lånene?

Dette belyser også utvalget.

Det er ingen tvil om at ledelsen i NSM bærer ansvar for låneopptaket og den økonomiske situasjonen de kom i, skriver utvalget.

Men:

• Justisdepartementet (JD) burde satt seg bedre inn i økonomisk og administrativ styring av NSM. JD tok over ansvaret for NSM i 2019.
• Departementet burde også forsikret seg om at den direktør Sofie Nystrøm var rustet til å styre NSMs økonomi, da hun ble ansatt i 2021.
• Justisdepartementet kunne selv bedt om leiekontrakten underveis i saksbehandlingen.

Det var JD som behandlet og godkjente NSMs ønske om å inngå leieavtale i Snarøyveien 36 på Fornebu. Dette skjedde til tross for advarsler. Og til tross for at departementet visste at utleieren ville finansiere endringer på bygget med mange millioner.

JD var også kjent med at NSM brukte alt for mye penger. Aftenposten har fått innsyn i dokumenter som viser at NSM gikk mot et stort merforbruk i fjor. Departementet fulgte økonomiutviklingen tett. Men de oppdaget ikke låneavtalene før i november.

Blant annet Finansdepartementet har stilt spørsmål ved om ikke Justis- og beredskapsdepartementet kunne avdekket og eventuelt avverget regelbruddene tidligere.

Hvor uvanlige er egentlig slike låneavtaler?

Da justisminister Mehl redegjorde for saken første gang, gikk hun høyt på banen. Lånene var ulovlige. Direktøren måtte gå.

Så kom nyansene.

Dagens Næringsliv viste at også Justis- og beredskapsdepartementet hadde betalt ned på oppgraderinger av sitt bygg med økte leiekostnader.

Aftenposten har fortalt at NSM kunne betale med lån og renter også i tidligere leieavtaler. Selv mente NSMs økonomisjef at Sofie Nystrøm hadde fullmakt til å inngå lån.

Utvalget som la frem sin rapport fredag anbefaler også en klargjøring i reglene rundt hvordan investeringer i leiebygg bør finansieres. Det anbefales blant annet at oppgraderinger av sikkerhet i leiebygg bør finansieres direkte, og ikke gjennom fremtidig leie.