Noen forslag bør bare skrotes jo før jo heller

Erik Stephansen, politisk redaktør i Nettavisen
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Noen ganger kan man undre hvor slike forslag kommer fra, hvem som i utgangspunktet syntes at dette var en god idé, og hvem som tok det videre uten at betenke seg noget særlig lenge om – for å sitere en gammel barneregle.
Det kan være et passelig tema å diskutere for partileder Trygve Slagsvold Vedum og resten av Senterpartiets landsstyre, som i går og i dag er samlet i Oslo.
I september var det justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) som endelig tok til vettet når det gjaldt offentlighetsloven.
Da hadde hun et halvt år tidligere foreslått et tillegg til offentlighetsloven som ville unnta såkalte «organ-interne dokumenter» fra offentlighetslovens §14 første ledd.
Et forslag som, hvis det hadde blitt vedtatt tidligere, sannsynligvis hadde hindret avsløringene av både pendlerboligene, aksjekjøp og andre habilitetsproblemer i regjeringen.
Med andre ord kjempelurt, om målet ditt var å hindre at norske politikere ble kikket i kortene.
Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt
Alle disse mest omtalte politikerskandalene de siste årene ble nemlig avslørt og omtalt fordi pressen hadde tilgang til dokumenter som med en ny lov kunne ha blitt stemplet som «interne», og dermed unntatt offentlighet.
Men altså: Etter å ha gjennomgått mer enn 3400 svar i høringsrunden – som nesten alle hudflettet det nye forslaget – «ombestemte» Mehl seg. Eller gjorde hun egentlig det? Kanskje var det bare motstanden som ble for stor?
Og nå er turen kommet til barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).
Hun har foreslått en minstegrense på 5000 kroner for å kunne klage til Forbrukerklageutvalget dersom et produkt går i stykker. I tillegg vil hun innføre et gebyr på 1243 kroner for å klage, noe som i dag er gratis.
Målet er å få vekk såkalte bagatellmessige saker og unødvendige klager, slik at behandlingskøen til klageutvalget kan kuttes. I dag er ventetiden to år.
Forbrukerrådet har allerede bedt regjeringen legge forslaget tilbake i skuffen. Også fra annet hold har reaksjonene vært bortimot unisone: Dette er det bare vanlige folk som vil tape på.
Vi får derfor håpe at Kjersti Toppe ikke trenger 3400 svar i en høringsrunde før hun innser det innlysende:
- En vaskemaskin til 4999 kroner er slett ingen «bagatellmessig» utgift for en barnefamilie
- Med en slik lov vil useriøse aktører kunne pøse ut «billige» produkter og deretter risikofritt frasi seg ansvar
- Som vil føre til færre reparasjoner, og at bruk-og-kast-mentaliteten hos produsenter og forbrukere øker
Les flere kommentarer fra Erik Stephansen
Umusikaliteten i forslaget forsterkes selvsagt av at det kommer fra en regjering der i alle fall det andre, største partiet i koalisjonen har hatt som slagord at «nå er det vanlige folks tur» – i en periode der nettopp vanlige folk har fått dramatiske økninger både i strømregninger og boliglån.
Jeg skjønner selvsagt behovet for å korte ned den meningsløse ventetiden på to år i Forbrukerklageutvalget.
Jeg har derfor et motforslag, som for å si det selv er det reneste Kinder-egget:
Innfør en regel der en produsent som taper saken mot en klager, må betale et saksomkostningsgebyr – på for eksempel 5000 kroner – i tillegg til erstatningssummen.
- For det første kunne det finansiere flere hardt tiltrengte saksbehandlere i Forbrukerklageutvalget, som i seg selv kan redusere ventetiden
- For det andre vil det kunne oppmuntre useriøse aktører til å gjøre opp for seg før saken belaster det offentlige klageapparatet
- Og for det tredje vil det kanskje gjenopprette tilliten til at politikere stort sett er fornuftige folk – bare de får tenkt seg om litt om
Har du en mening om denne saken eller noe annet? Send inn et debattinnlegg her.
Alle innlegg blir lest og vurdert. Forventet responstid er 1-2 dager.
Husk å legge ved portrettfoto med bildekreditering, navn og tittel og lenker til forskning og artikler du henviser til.
Vennlig hilsen debattredaksjonen i Nettavisen.