Easee-milliardærene ut mot norsk skole: - Stjal friheten min

To av tre i denne sofaen er blant Norges 400 rikeste - ingen av dem trivdes på skolen. Nå roper de varsku.

– Skolen stjal friheten min, sier Kjetil Næsje.

Sammen med Jonas Helmikstøl og Steffen Mølgaard har han skapt milliardverdier med et av Norges raskest voksende teknologiselskap.

Ingen av de tre suksess-gründerne trivdes på skolen. Nå har de bestemt seg for å fortelle om sine erfaringer fra skoletiden.

De er ikke positive.

– Mange kreative barn blir ødelagt av skolen. Selv følte jeg at skolen berøvet friheten min. I 90 prosent av tiden var jeg bare der. Kanskje kan det hjelpe andre å høre hvordan det var for meg. En helt ærlig fortelling, sier Kjetil Næsje (53).

Kontrasten er enorm fra skoleårene til der han er i dag. I fire år har han og medgründerne Jonas Helmikstøl og Steffen Mølgaard drevet Easee, som selger elbilladere til privatpersoner, sameier og borettslag.

Info Easee Vis merSuksess

Easee har hatt en eventyrlig suksess. I fjor solgte de ladere for 1,4 milliarder kroner. Finansbransjen har verdsatt selskapet til opp mot 45 milliarder kroner. Gründernes personlige formuer anses å være på milliard-nivå.

Men starten på livet var ikke like suksessfull, for noen av dem. Alle tre forteller om en skolegang de på ulike måter ikke trivdes med. De håper deres historier kan gjøre inntrykk på dem som bestemmer i skoleverket, og på rektorer og lærere.

– Er skolen til for ungene, eller er ungene til for skolen? spør yngstemann av de tre, Jonas Helmikstøl (34), som er daglig leder i Easee.

Les hva kunnskapsminister Tonje Brenna svarer på det og andre spørsmål lenger nede i saken.

– Frihetsberøvelse

Vi begynner med hvordan Kjetil Næsje, eldstemann av de tre gründerne, opplevde skoletiden sin. Han tar oss med til en av skolene han gikk på, Lura skole, som ligger bare en kort kjøretur unna Easees lokaler på Forus utenfor Stavanger.

– Allerede før jeg begynte i 1. klasse gruet jeg meg fryktelig til å begynne på skolen.

Antagelsene den lille gutten hadde, skulle vise seg å stemme.

– For meg ble skolen rett og slett en frihetsberøvelse. Jeg unner ingen en så ineffektiv skolehverdag som jeg hadde. Det var ikke bare negativt. Innimellom var det mye bra. Men det var kanskje bare 10 prosent av tiden på skolen som virkelig hadde høy verdi for meg. I 90 prosent av tiden var jeg bare der, berøvet for friheten.

På grunnskolen opplevde Næsje at det kun var i 3. klasse han hadde en kontaktlærer, eller en klasseforstander som det het den gangen, som ga ham det han lengtet etter.

– Hun var motiverende og inspirerende. Det var mitt beste år.

Sommeren før 4. klasse flyttet familien fra Nittedal på Østlandet til Jæren og Lura skole.

Ineffektiv skole

– Kontrasten ble stor. Jeg kom til en ikke-fungerende klasse, med masse støy, bråk, mobbing og trakassering. Det var fullstendig vilt, sier Næsje, mens vi vandrer rundt i skolegården i et av friminuttene.

– Opplevde du hele skolegangen din som dårlig?

– Ja, unntatt i 3. klasse. På videregående ble det litt bedre, i takt med at friheten man får som elev øker. Men stort sett følte jeg at skolen ikke var for oss elevene. Jeg ville ha en mer effektiv skole.

Kjetil Næsje opplevde ikke bare skoledagene som ineffektive. Han sier han også ble mobbet etter at han og familien flyttet til Jæren.

– Jeg snakket jo østlending. Det var ikke populært på Jæren på slutten av 1970-tallet. Dessuten var det bare to fritidsaktiviteter man kunne holde på med, fotball og et eller annet religiøst. Ingenting av det appellerte til meg.

Oppfinner

Dermed ble det slåsskamper, forteller han.

– Det var mye frykt i meg den gangen. Jeg følte skoledagene som ubehagelige. Selv om jeg var sterk, ble jeg mobbet. Til slutt måtte jeg ta et oppgjør med dem som mobbet meg. Det ble noen slåsskamper. Etter det ble det roligere.

Skolesjef Hege Egaas Røen i Sandnes kommune, hvor Lura skole ligger, sier til Dine Penger at det gjør inntrykk å lese om Næsjes opplevelser. Hun er glad for at han har lyktes senere i livet til tross for de negative opplevelsene.

– Det er dessverre slik at noen sitter igjen med vonde opplevelser fra sin skoletid, men mye har forandret seg i skolen på 40 år.

Hun peker på at man jobber annerledes og bedre med trygge og gode læringsmiljøer i skolene nå.

– Skolene skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Å lytte til elevens stemme og deres behov er derfor en viktig faktor for å lykkes i å avdekke utfordringer, men også når vi skal sette inn tiltak. Min opplevelse er at skolene håndterer dette godt i dag, sier Røen.

– For oss i Sandnesskolen er dette arbeidet så viktig, at vi har et eget ressurssenter som skal støtte og veilede skolene i arbeidet med trygt og godt skolemiljø, avslutter hun.

Selv ikke etter videregående følte Kjetil Næsje seg hjemme i skolen. Etter knappe to års ingeniørstudier på den gamle distriktshøyskolen i Stavanger, hoppet han av, da han fikk tilbud om jobb hos en lokal oppfinner.

– Det var helt fantastisk å komme til oppfinneren. Helt utrolig bra. Da fikk jeg friheten jeg lengtet etter.

Etter at Næsje kom ut i arbeidslivet i ung alder, har han aldri vendt tilbake til skolebenken. Han er det noen kaller en «halvstudert røver».

Sunnhetsmatematikk

Også medgründerne Steffen Mølgaard og Jonas Helmikstøl forteller om en skolehverdag hvor de ikke trivdes, selv om de begge har fullført utdannelsen sin. Helmikstøl har fagbrev i produksjonselektronikk og dataelektronikk. Mølgaard har en master i industridesign.

– Men det er ikke fokus på det den enkelte elev selv vil i skolen, og hva de brenner for, sier Steffen Mølgaard (38).

– Skolen tenker bare på elevene som ei gruppe. Da jeg var ferdig med ungdomsskolen, visste jeg ikke hva jeg skulle, eller hva jeg likte. Alt var dessuten så fagspesifikt i grunnskolen.

Han vokste opp i Danmark. Etter videregående begynte han på universitetet, på ei linje med «sunnhetsmatematikk».

– Det var virkelig helt feil for meg. Men jeg visste ikke bedre da jeg valgte linjen. Jeg visste bare at jeg var flink i matematikk, og tenkte at sunnhetsmatematikk kunne være noe for meg.

Etter et halvt år sluttet han. I stedet ble det senere en master i industridesign.

På gangen

Tredjemann, Jonas Helmikstøl, vokste opp på Jørpeland i Ryfylke. Han forteller om en vanskelig grunnskoletiden, at han ble mobbet, og at han gjemte seg bak en busk på utsiden av skolen til det ringte inn.

– Jeg fikk slengt kommentarer etter meg fra de andre barna. Som at jeg må ha ADHD. Det har satt spor i meg.

Heller ikke forholdet til lærerne var det beste.

– Jeg slet med at lærerne ikke likte at jeg ikke klarte å sitte i ro, at jeg stilte spørsmål, og at jeg rett og slett forsøkte å få svar på «hvorfor» om forskjellige ting.

I stedet havnet han ofte på gangen.

– Jeg ble straffet for all energien jeg hadde, sier Helmikstøl, og spør:

– Skal vi tilpasse systemet til ungene, eller ungene til systemet? Jeg mener det har gått litt galt i tankegangen til de som bestemmer over skolen.

– Peker på utfordringer

Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) synes det er fint å lese om suksessen Easee-gründerne har gjort. Men samtidig også trist å lese om erfaringene deres fra skolen.

– Skolen skal være tilpasset alle unger, slik at alle kan lære og trives. Derfor er det synd å lese at alle de tre har hatt lite spennende og meningsfylte skoledager.

Brenna mener imidlertid, i motsetning til professor Thomas Nordahl, at det har skjedd mye siden Easee-gründerne gikk på skolen.

– Mye har blitt bedre. Skolen inkluderer elevene mer. Undervisningen har blitt mer deltagende, og mer kreativ. Det jobbes mye mot mobbing. Jeg håper og tror at det har blitt litt bedre.

Samtidig vedgår hun at norsk skole fortsatt har mye den kan bli bedre på.

– De tre peker på veldig tydelige utfordringer for norsk skole. Derfor er det bra de forteller sine historier.

– Helt fantastisk

– Skal skolen være til for ungene, eller skal ungene være til for skolen? Skal systemet tilpasses ungene, eller skal ungene tilpasses systemet?

– Skolen skal være til for ungene. Skolene må finne gode måter å møte den enkelte elev på.

– Hva tenker du om at Jonas, med hans mobbehistorier, nå er suksessfull milliardær?

– Det er helt fantastisk. Særlig når vi som samfunn ikke har klart å tilby han en skole han trivdes i. Jeg bøyer meg i støvet, og håper de alle tre fortsetter å gjøre suksess, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Mange milliarder

– Milliardærkjøkkenet, er det oppe det?

Jonas Helmikstøl er brått i det morsomme hjørnet når han en kort kjøretur etterpå går inn døren hjemme hos medgründer Kjetil Næsje.

Sistnevnte har pusset opp kjøkkenet i den typiske 1970-talls eneboligen som han og familien bor i.

De tre gründerne samles ofte i private sammenhenger. Da får de muligheten til å tenke høyt og legge planer uten å bli forstyrret.

Easee skal nemlig ikke «bare» produsere og selge elbilladere. De skal mye mer, og finansbransjen har stor tro på dem.

En analytiker i finansbransjen, Carl Jørgen Flaen i Pareto Securities, priset i en artikkel i Finansavisen tidligere i år verdien av Easee til mellom 22 og 45 milliarder kroner.

Det er svært mye penger. Men daglig leder Jonas Helmikstøl blir ikke slått i bakken av det anslaget. Han tror verdien av Easee i realiteten nå er langt høyere. I Finansavisen har han selv antydet 90 milliarder kroner.

Og det skal bli mye mer.

– For meg er ikke 45 milliarder kroner et stort tall for Easee. Det er en brøkdel av det vi i fremtiden kommer til å være verdt. Vi må ikke la oss distrahere av 45 milliarder.

Gründerne er bevisste på at de konkurrerer med de virkelig store. Som Apple.

Avansert

Til nå har hovedproduktet til Easee vært ladebokser for elbiler til privatmarkedet, til borettslag, sameier og til eneboliger. Easee er blant de største produsentene av slike ladebokser. Mange tusen norske elbileiere har kjøpt den lille ladeboksen. Men det er til utlandet de selger klart flest.

I år regner de selv med å selge totalt over 400.000 elbilladere. Det kunne for øvrig vært mange flere, hadde det ikke vært for chipmangelen.

Selv om den er både liten og nett, er ladeboksen en avansert boks.

– Det er en enkel boks å bruke for kundene, og den er enkel å installere for elektrikerne, sier Jonas Helmikstøl.

– Men inni boksen er den avansert, påpeker Steffen Mølgaard.

– Inni den er det mye som selv ikke elektrikerne vet om.

Easee har brukt mye tid på å klare å produsere en boks som virker på de forskjellige strømnettene, på alle typer elbiler, og som lader så raskt, trygt og sikkert som mulig.

En del av den omfattende produkttestingen ble gjort hjemme hos Kjetil Næsje, forteller gründerne når vi står utenfor huset til Næsje, og ser på elbilladerne han selv har satt opp der.

Norges rikeste

De tre gründerne ble kjent med hverandre da de alle jobbet hos konkurrenten Zaptec.

Da ideene og tankene deres, ifølge dem selv, ikke vant gehør der, sluttet de. I januar 2018 registrerte de Easee i Brønnøysundregistrene.

Helmikstøl og Næsje eier 26 prosent hver av Easee, mens Mølgaard eier 10 prosent.

Resten eies av øvrige ansatte og norske investorer.

Satsingen har vært lukrativ for de tre gründerne og majoritetseierne. I fjor høst føk Næsje og Helmikstøl inn på Kapitals liste over Norges 400 rikeste. Finansbladet anslår i år, basert på regnskapene for 2021, at de hver er gode for 2,3 milliarder kroner. Det plasserer dem på en delt 264. plass over Norges rikeste.

Mølgaard er foreløpig ikke med på Kapitals 400-liste.

– Pengene er drivstoff

Milliardene er ikke det de helst vil snakke om.

– Mange mennesker ser på penger som det endelige målet. Vi ser på penger som drivstoff for å kunne gjøre enda mer. Da kan vi bringe menneskeheten litt videre, sier Kjetil Næsje – før han etter en liten pause forstår at han kanskje bør forklare det siste.

– Man kan jo spørre om hvordan man bringer menneskeheten videre med en elbillader. Men vi skal tilby mye mer enn den. Elbilladerne er bare en begynnelse.

Om en stund, helst «i går», ifølge Jonas Helmikstøl, skal de komme med en rekke andre produkter. Det forskes og utvikles intenst hos Easee.

Produktene skal være ting mange av oss ikke har tenkt på, som skal spare oss for tidsbruk, slik at vi får mer tid til det som er «gøy i livet», for å sitere Næsje.

– Det er blant annet smarte produkter som skal gi deg mer kontroll på strømforbruket i eget hus, sier han.

– Som bedre kontroll på varmtvannsberederen, tilføyer Helmikstøl.

1+1+1

Offentlige ladestasjoner er kanskje aller lengst frem i løypa av det Easee satser på. Alle som har elbil, vet hvor vanskelig det kan være å lade i dag, med forskjellige løsninger og mange ladere som rett og slett ikke fungerer.

– På de offentlige laderne må det bli slik at man enkelt tæpper kortet på laderen før man kan lade, og at det er én app for alle ladeoperatørene, sier Næsje.

Easee holder til midt i oljeklyngen på Forus. Men det store bygget er nå i ferd med å bli for lite. Nye medarbeidere ansettes nærmest kontinuerlig.

– Hvordan har dere greid å bli et av de raskest voksende teknologiselskapene i Norge?

– Blant annet ved at vi tre har gjort hverandre sterkere. 1+1+1 er mye mer enn tre. For ett menneske ville det vært fryktelig vanskelig å skape det vi har klart sammen, sier Kjetil Næsje.

De tre er forskjellige mennesketyper.

– Derfor utfyller vi hverandre så godt. Samtidig er vi enige om noe av det viktigste, nemlig verdiene.

Gir folk en sjanse

Easee er et utypisk selskap blant annet fordi ledelsen ikke er redd for å snakke om følelser, også egne følelser. Da Helmikstøl og kjæresten hans gjorde det slutt, fortalte han om det på et allmøte.

Medarbeiderne får dessuten prøve seg på det de tror de er flinkest til. Organisasjonen er på ingen måte «låst».

– Mennesker som jobber med det de elsker, leverer mer. Vi vinner ingenting på å være rigide, sier Kjetil Næsje.

– Det er heller ikke viktig hvordan folk ser ut eller hvordan de er. Alder, kjønn, hudfarge. Det har ingen betydning her, sier Jonas Helmikstøl, og fortsetter:

– Vi gir folk en sjanse selv om de ikke har den perfekte CV-en. De får roller de i andre bedrifter ikke får på kanskje 10–20 år. Vi hjelper de som sliter litt, i stedet for å dumpe dem, sier Helmikstøl.

Teknologibedriften har også noen utradisjonelle og svært unorske velferdsgoder til sine ansatte. I samlingslokalene i øverste etasje er det tappekran med lokalprodusert øl.

Ikke på børs

De tre gründerne har i finanspressen uttrykt ønske om å få med seg flere investorer i Easee. Men de vil ikke på børsen.

– Dersom vi hadde blitt børsnotert, ville det blitt enda mer fokus på pengene. Da ville pengene styrt hele bedriften, sier Steffen Mølgaard, og legger til:

– Da måtte vi også blitt mye mer forsiktig med hva vi bruker penger på, fordi da kan jo kursen gå ned. Pengene ville hatt kontrollen over oss.

Mølgaard og de to medgründerne tar oss med ned i første etasje i bygget sitt. Inne på et lite rom står to sofaer fra den spede starten i 2018.

– I begynnelsen hadde vi bare disse to sofaene og én arbeidspult. Ingenting annet, forteller Mølgaard.

Sofaene ble kjøpt billig for 3000 kroner på Finn.

– Hvem fikk pulten?

– Jeg, sier Mølgaard. Jeg skulle jo tegne og konstruere ladeboksen. De to brukte sofaen.

– Finn det unike

Mens han og Helmikstøl løper til et møte de bare må delta i, blir vi sittende i sofaen og snakke litt mer med Næsje om det han selv begynte å snakke om, nemlig skolen.

Han mener mange barn får drept kreativiteten sin i skolen.

– Mange finner heller ikke tilbake til den i løpet av livet.

– Hva må skolen fokusere på?

– Skolen må finne det unike i hver elev, og ikke undertrykke det unike. Skolen må inspirere barna til å være nysgjerrige og undersøke, i stedet for å plassere alle i det samme systemet, og forlange at de skal løse de samme matteoppgavene. Da vil de som voksne også bidra mer senere i livet.

– Suksess på tross av skolen

Professor og forsker i pedagogikk, Thomas Nordahl, mener at 15–25 prosent av elevene i grunnskolen opplever skoledagen på samme måte som de tre Easee-gründerne.

– Men de tre er unntakene, siden de har klart seg så veldig godt. For mange elever får slike opplevelser store negative konsekvenser, sier Thomas Nordahl, professor ved Høgskolen i Innlandet.

Han synes det er svært interessant å lese om erfaringene fra skolen til de tre Easee-milliardærene.

– Det de sier stemmer med forskningsresultater. Det er de tilpasningsorienterte elevene som premieres med karakterer. Det lønner seg å gjøre det du blir bedt om. Kreativitet og kritiske spørsmål lønner seg ikke.

Omfattende problem

Thomas Nordahl mener skolen overhodet ikke tilpasser seg den store variasjonen i elevmassen.

– Jeg vil anslå, og jeg mener jeg kan dokumentere det, at 15–25 prosent av elevene har en skolegang som beskrevet her, og som ikke er tilfredsstillende. Det har heller ikke skjedd noen endringer de siste tiårene. Derfor vil også elever som starter på skolen nå i høst oppleve dette, sier Nordahl.

Nordahl mener spesielt Jonas Helmikstøl er blitt milliardær på tross av skolegangen, og ikke på grunn av skolegangen.

– Mange som opplever det han har opplevd, sliter med det resten av livet. Jonas har klart seg godt til tross for skolen, ikke på grunn av skolen.

– Skal skolen være til for ungene, eller skal ungene være til for skolen? Skal systemet tilpasses ungene, eller skal ungene tilpasses systemet?

– Det er ingen tvil om at skolen skal tilpasses elevene. Men i dag må mange elever tilpasse seg en skole som egentlig ikke passer for dem.

Trist og fantastisk

Pedagogikkforskeren og professoren mener milliardærenes erfaringer må føre til en grunnleggende diskusjon.

– Det de forteller er trist å lese. Det er heller ingen grunn til å tvile på det. Samtidig er det helt fantastisk å lese om suksessen de har gjort når de har fått muligheten til å bruke evnene sine.

Thomas Nordahl mener skolen må møte elevene helt annerledes.

– Man kan ikke håndtere elever slik det gjøres i dag, ved å se om det er noe galt med barnet, og gi det et annet tilbud. Vi må i stedet se på skolen og hvordan den er organisert, slik at elevene får grunnleggende læring. Skolen må se kritisk på seg selv.

Psst! Fikk du med deg saken om Anne Linn og Andreas som sparte opp 2,5 millioner på tre år - på helt vanlige inntekter? Slik gjorde det det.