Tidligere SS-vakt (93) dømt for medvirkning til 5232 drap: – Han var svært medtatt

Den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93) er dømt for medvirkning til 5232 drap under hans tid som fangevokter i konsentrasjonsleiren Stutthof. – Han må ta dommen innover seg først, sier forsvarer Stefan Waterkamp på spørsmål om å anke.

Rettssaken mot Bruno Dey startet i oktober 2019, nær 75 år etter han tjenestegjorde som fangevokter i konsentrasjonsleiren Stutthof.

Han ble torsdag dømt til to års betinget ungdomsstraff.

– Etter en halvannen times intensiv forkynnelse av dommen, var min klient svært medtatt og sliten, sier advokat Stefan Waterkamp, som var oppnevnt som forsvarer for den tidligere SS-vakten Bruno Dey (93), til VG.

Påtalemyndigheten la ned påstand om tre års fengsel for 93-åringen. Dey fylte 18 år et par uker etter at han ble satt inn i tjeneste som fangevokter i Stutthof. Derfor har saken blitt ført for en ungdomsdomstol i Hamburg.

Dey er i tillegg dømt for medvirkning til et drapsforsøk.

Rettssaken ble utsatt flere ganger på grunn av Deys helse og tiltak som følge av coronapandemien.

Det beste mulige utfallet

Waterkamp sier til VG at han i sin prosedyre ba om frikjennelse for Dey, og i tilfelle domfellelse ba han om en betinget ungdomsstraff. Videre ba forsvareren om at retten skulle se bort fra kravet om at tiltalte skulle betale de samlede saksomkostningene.

– Ungdomsretten dømte min klient, men har likevel imøtekommet mine oppfordringer. Det ble en betinget ungdomsstraff på to år, og tiltalte må kun betale sine egne advokatomkostninger. Dermed blir det bare en liten del av de samlede saksomkostningene, sier forsvareren.

Dommen er etter hans syn det beste mulige utfallet for forsvaret i denne domstolen og saken.

– Etter forløpet i hovedforhandlingene, var en domfellelse ventet, sier Waterkamp til VG.

Forsvareren sier en ankesak kun er mulig dersom det har skjedd retts- og saksbehandlingsfeil i saken. 

– Vi har ikke bestemt oss for hvorvidt dommen skal ankes. Dommen blir kanskje akseptert av min klient, men han må ta dommen innover seg først, sier forsvareren.

– Videre er det fremdeles åpent hvordan påtalemyndigheten stiller seg til dommen. Statsadvokaten ønsket en ubetinget ungdomsstraff på tre års fengsel, og dermed er det mulig at de velger å anke. I så fall vil jeg også anke.

– Riktig og meget viktig

Den norske motstandsmannen Johan Solberg avga vitnemål i rettssaken. Han var den siste norske overlevende fra dødsleiren.

Solberg var 22 år gammel da han ankom leiren, 40 kilometer øst for dagens Gdańsk i Polen. De var alle arrestert for å ha drevet motstandsarbeid. Solberg og de andre sivile motstandsfolkene ble satt i hovedleiren – en dødsleir – sammen med blant annet jøder og sovjetiske krigsfanger.

Bistandsadvokaten Patrick Lundevall-Unger sa til VG tirsdag at han forventet en dom i saken.

– Dommen er riktig og meget viktig. Domstolen sender et klart budskap om at historien og hendelsene som skjedde under andre verdenskrig ikke glemmes, sier Unger til VG.

Johan Solberg uttalte seg om rettssaken i januar i år:

Han understreker at dommen er viktig fordi den fastslår skylden til begått massemord utført av den lille enkle soldaten som jobbet i leiren.

– Det at den tiltale ikke må sone i fengselet er ikke viktig. Det som er viktig er signaleffekten dommen utstråler, samt at de få overlevende som fortsatt lever, og de som har gått bort, har fått sin rettferdighet for den grusomme skjebnen man måtte oppleve, sier han.

Døde før dommen

Solberg døde 23. juni, nøyaktig en måned før dommen mot Bruno Dey.

– Dessverre kan Johan ikke selv oppleve denne historiske dagen og dommen, men ånden hans lever videre gjennom denne dommen. Det at det i dag har gått nøyaktig en måned etter Johans bortgang er rørende i seg selv, sier Unger til VG.

Flere enn 270 norske politifolk ble sendt til Stutthof i desember 1943, og i august 1944 ankom ytterligere 44 menn og 18 kvinner i en fangetransport med politiske fanger fra Grini – deriblant Johan Solberg.

Til sammen 26 nordmenn døde, de fleste under eller rett etter den forferdelige dødsmarsjen fra slutten av januar 1945. Mange av dem som kom hjem etter krigen var preget for livet, og slet med senskader.

Ba om unnskyldning

Deys forsvarer Waterkamp mener jobben i vakttårnet ikke kan anses som en straffbar handling og at Dey ikke kan holdes ansvarlig for drapene.

– Det som blant annet var avgjørende for domfellelsen var om den tiltalte hadde en egen vilje til å la seg forflytte fra leiren Stutthof til fronten. Dette avgjorde skyldspørsmålet, opplyser Unger.

Den oppnevnte sakkyndige konkluderte med at han visste om drapshandlingene i leiren og selv aldri sendte inn en formell søknad om forflyttelse til fronten, noe andre voktere i leiren gjorde, ifølge Unger.

– Den sakkyndige viser også til at den tiltalte uten tvil var klar over det at han selv var del av utryddelsesmaskineriet, sier han.

Tirsdag ba Dey om unnskyldning til ofrene og deres familier. Selv om han har erkjent at han var fangevokter i Stutthof, har han hele tiden nektet skyld i medvirkning til drap.

Husket enkelte drap

Dey var ikke tiltalt for konkrete drap, men påtalemyndigheten argumenterte for at han var et lite tannhjul i nazistenes utryddelsesmaskineri. Den unge SS-soldaten sto med gevær i vakttårnet og sørget for at ingen kunne flykte. Så mange som 80.000 av de 120.000 menneskene som ble deportert til Stutthof, døde.

Den tyske kringkasteren NDR skriver at de 5230 drapene, som Dey han var tiltalt for å ha medvirket til, består av 5000 fanger som døde av et tyfiodfeberutbrudd, 200 fanger som ble gasset i hjel og 30 som ble henrettet med nakkeskudd.

Dey har selv uttalt at han husker enkelte drap.

«Jeg hørte noen ganger disse skrikene i det fjerne», har han fortalt om mordene i gasskamrene, hvor fangene skrek og kjempet for livet i opptil 30 minutter før de døde.

Tiltalte har ikke erkjent straffskyld. Hans forsvarer Stefan Waterkamp hevder at han ikke gikk frivillig inn i SS, men at han ble forflyttet fra Wehrmacht fordi han ikke var stridsdyktig.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder