Anmeldelse: Aurora - «The Gods We Can Touch» - Alt faller på plass

Se alle anmeldelser

ALBUM: Aurora Aksnes fra Os utenfor Bergen er bare 25 år gammel, men låtene hennes har en milliard avspillinger på strømmeplattformene og platesalget har passert millionen. Det skjer ikke om du ikke har et særpreg og et sterkt uttrykk. Og så hjelper det å være litt sær også!

Aurora har store doser av alt dette, og det har gjort henne til stjerne i løpet av de snart sju åra siden ep-debuten «Running With The Wolfes». Dessuten inspirerte hun Billie Eilish, nå superstjerne, til å starte med musikk som tenåring, og Katy Perry er uttalt fan.

«The Gods We Can Touch» var opprinnelig satt opp på en tidligere release, men ble utsatt da «Runaway» fra albumdebuten, en sang hun begynte å skrive som elleveåring, overraskende trendet på TikTok med 300 millioner seere daglig. Det ga rom for ytterligere to låter på et album som nå teller 15.

Greske guder

På albumdebuten «All My Demons Greeting Me As A Friend» (2016) så hun innover. Det todelte andrealbumet «Infections Of A Different Kind - Step 1» (2018) og «Different Kind of Human - Step 2» (2019) handlet om å se utover - og finne ut om du kan gjøre noe for verden. På tredjealbumet ser hun oppover, til gudene.

Det er så mange av dem, og de er heller ikke feilfrie. Vi møter dem i hver av sangene på albumet, uten at de nødvendigvis er nevnt med navn: Blant andre guden for helbredelse (Panacea), kjærlighet og fruktbarhet (Afrodite), søvn og drømmer (Morfeus), utholdenhet (Atlas) og overtalelse (Peitho). Den ødeleggende følelsen av skam, ofte for noe som er helt naturlig, er også et tema for «The Gods We Can Touch».

Romvesener, trope-beats og oppløftende tårer

Albumet er spilt inn i et slott i Rosendal med produsent (og trommeslager og perkusjonist) Magnus Skylstad, som hun har jobbet med på alle albumene, og musikerne Fredrik Svabø (gitar) og Askjell Solstrand (piano) - pluss noen gjester.

Astronomiske strømmetall

Om de første albumene ikke ble unisont omfavnet av kritkerne her hjemme, er strømmetallene astronomiske. «Runaway» har 430 millioner avspillinger alene bare på Spotify, Oasis-coveren «Half The World Away» er strømmet 95 millioner ganger samme sted og «Running With the Wolves» 88 millioner ganger - alle tre fra debuten i 2015. «Into The Unknown» fra animasjonsfilmen «Frost 2» har 261 millioner avspillinger.

Eksentrisk

Og vi har ikke glemt disse når vi drister oss til å påstå at det nye albumet inneholder noen av de fineste låtene hun har spilt inn. Med sin spesielle framtoning kan hun nok framstå som både pretensiøs og eksentrisk, noe som også avspeiler seg i musikken. De første albumene er da også ujevne, med en tendens til flyte litt ut og miste fokus. Låtmaterialet har ikke vært like bra hele veien. Men - her overgår hun seg sjøl.

Rendyrket popalbum

Den 41 sekunder lange ordløse, sakrale «introlåten» «The Forbidden Fruits Of Eden» kan kanskje falle inn under kategorien «pretensiøs», men allerede fra spor to viser hun hva slags hensikter hun har med det nye «barnet». «The Gods We Can Touch» er hennes mest reindyrkede popalbum, men fortsatt med den «drømmende» stemningen intakt. Bare hør avslutningen «A Little Place Called the Moon».

Disiplinert og velbalansert

«Everything Matters», som også har et vers på fransk, oversatt og sunget av Pomme, er Aurora på sitt beste. I «Giving in to the Love» kjenner vi igjen stemningen fra «Conqueror», mens «Cure for Me», med et gjennomgående synth-tema, kunne vært en Grand Prix-låt eller en Madonna-overligger. Den bryter med «konseptet» og kunne vært utelatt uten at det hadde svekket albumet, men det er en bitte liten innvending om et album som har 13 sterke spor etter den korte introen.

2016 har vært Auroras tøffeste år: - Da jeg endelig kom hjem, var jeg så glad at jeg gråt

Fengende «You Keep Me Crawling», den musikalaktige balladen «Exist for Love» og heftige «The Innocent» er tre ganske forskjellige spor som alle har alt du ønsker at en poplåt skal inneholde - velprodusert, disiplinert og velbalansert, og alle med strykere. Likevel er det ikke ett instrument for mye her, og Aurora faller ikke for fristelsen til å overdrive det dramatiske elementet i vokalen - som hun av og til har hatt en tendens til. Hun har for eksempel aldri sunget flottere, mer disiplinert og sårere enn på « Exist for Love», som faktisk ble utgitt på singel allerede i 2020.

Britisk folk

I «Exhale Inhale» og «A Dangerous Thing» synes jeg å aneen tilnærming til britisk og irsk folk og folkrock à la artister som Enya og Eleanor McEvoy, mens «Artemis» har fått et kabaretpreg, særlig på grunn av Per Arne Glorvigens herlige bandoneon-spill. «I was given a heart before I was given a mind», synger hun i lettere barokk-inspirerte «Blood in the Wine».

En grei oppsummering av fokuset her. Aurora & Co. har lagd et elegant og modent album, vakkert som aurora borealis!

13. februar legger Aurora etter planen ut på en lang turné i Europa og USA, med start i Milano - etter en «tyvstart» i England i morgen (fredag 21. januar).

lukk dagbladet er en del av Aller Media Hvorfor ser du denne annonsen

Nettstedet du nå besøker blir i stor del finansiert av annonseinntekter. Basert på din tidligere aktivitet hos oss, vil du få annonser vi tror kan interessere deg.

Du velger selv om du ønsker å endre dine innstillinger

Les mer om innstillinger Om Aller Media og annonsering

Aller Media eier nettstedene Dagbladet, Sol, DinSide, KK, Se og Hør, Lommelegen, Topp og Vi

Les mer om Aller Media og annonser

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer Jeg forstår

.dhguxo.dhguxo.dhguxo.dhguxo{height:0;padding-bottom:50%;}/*!sc*/ .jbSxrS.jbSxrS.jbSxrS.jbSxrS{height:0;padding-bottom:55.67%;}/*!sc*/ .crBzcL.crBzcL.crBzcL.crBzcL{height:0;padding-bottom:49.89%;}/*!sc*/ .dkcJNd.dkcJNd.dkcJNd.dkcJNd{height:0;padding-bottom:99%;}/*!sc*/ .byyxXq.byyxXq.byyxXq.byyxXq{height:0;padding-bottom:49.91%;}/*!sc*/ .kIVuea.kIVuea.kIVuea.kIVuea{height:0;padding-bottom:50.51%;}/*!sc*/ .hpcDqO.hpcDqO.hpcDqO.hpcDqO{height:0;padding-bottom:60.69%;}/*!sc*/ .clIACb.clIACb.clIACb.clIACb{height:0;padding-bottom:57.46%;}/*!sc*/ data-styled.g181[id='sc-1an7vu1-0']{content:'dhguxo,jbSxrS,crBzcL,dkcJNd,byyxXq,kIVuea,hpcDqO,clIACb,'}/*!sc*/ .gyvhMP.gyvhMP.gyvhMP.gyvhMP{font-size:3.8em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.gyvhMP.gyvhMP.gyvhMP.gyvhMP{font-size:1.3em!important;}}/*!sc*/ .fXHPND.fXHPND.fXHPND.fXHPND{font-size:3.2em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.fXHPND.fXHPND.fXHPND.fXHPND{font-size:1.1em!important;}}/*!sc*/ .jzxvpJ.jzxvpJ.jzxvpJ.jzxvpJ{font-size:3.7em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.jzxvpJ.jzxvpJ.jzxvpJ.jzxvpJ{font-size:1.2em!important;}}/*!sc*/ .kdNokl.kdNokl.kdNokl.kdNokl{font-size:4.8em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.kdNokl.kdNokl.kdNokl.kdNokl{font-size:1.6em!important;}}/*!sc*/ .jQHTIb.jQHTIb.jQHTIb.jQHTIb{font-size:4.2em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.jQHTIb.jQHTIb.jQHTIb.jQHTIb{font-size:1.6em!important;}}/*!sc*/ .fiHzAZ.fiHzAZ.fiHzAZ.fiHzAZ{font-size:5em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.fiHzAZ.fiHzAZ.fiHzAZ.fiHzAZ{font-size:1.9em!important;}}/*!sc*/ .GzXtW.GzXtW.GzXtW.GzXtW{font-size:6.1em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.GzXtW.GzXtW.GzXtW.GzXtW{font-size:2.1em!important;}}/*!sc*/ .odInf.odInf.odInf.odInf{font-size:5.8em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.odInf.odInf.odInf.odInf{font-size:2em!important;}}/*!sc*/ .foNJuB.foNJuB.foNJuB.foNJuB{font-size:4.3em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.foNJuB.foNJuB.foNJuB.foNJuB{font-size:1.5em!important;}}/*!sc*/ .iOqgmm.iOqgmm.iOqgmm.iOqgmm{font-size:4.7em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.iOqgmm.iOqgmm.iOqgmm.iOqgmm{font-size:1.6em!important;}}/*!sc*/ .laaIGs.laaIGs.laaIGs.laaIGs{font-size:4.8em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.laaIGs.laaIGs.laaIGs.laaIGs{font-size:1.7em!important;}}/*!sc*/ .hiOQvx.hiOQvx.hiOQvx.hiOQvx{font-size:6.4em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.hiOQvx.hiOQvx.hiOQvx.hiOQvx{font-size:2.3em!important;}}/*!sc*/ .kwPZyP.kwPZyP.kwPZyP.kwPZyP{font-size:7.1em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.kwPZyP.kwPZyP.kwPZyP.kwPZyP{font-size:2.5em!important;}}/*!sc*/ .fCCUEh.fCCUEh.fCCUEh.fCCUEh{font-size:7.5em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.fCCUEh.fCCUEh.fCCUEh.fCCUEh{font-size:2.7em!important;}}/*!sc*/ .zHZpy.zHZpy.zHZpy.zHZpy{font-size:2.7em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.zHZpy.zHZpy.zHZpy.zHZpy{font-size:0.9em!important;}}/*!sc*/ .HUobe.HUobe.HUobe.HUobe{font-size:4.1em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.HUobe.HUobe.HUobe.HUobe{font-size:1.4em!important;}}/*!sc*/ .kwfIKj.kwfIKj.kwfIKj.kwfIKj{font-size:6.6em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.kwfIKj.kwfIKj.kwfIKj.kwfIKj{font-size:2.3em!important;}}/*!sc*/ .bztfiL.bztfiL.bztfiL.bztfiL{font-size:5.8em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.bztfiL.bztfiL.bztfiL.bztfiL{font-size:2.2em!important;}}/*!sc*/ .eEyqYx.eEyqYx.eEyqYx.eEyqYx{font-size:4.4em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.eEyqYx.eEyqYx.eEyqYx.eEyqYx{font-size:1.6em!important;}}/*!sc*/ .lmuWME.lmuWME.lmuWME.lmuWME{font-size:5.2em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.lmuWME.lmuWME.lmuWME.lmuWME{font-size:1.8em!important;}}/*!sc*/ .cGVeEg.cGVeEg.cGVeEg.cGVeEg{font-size:4.5em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.cGVeEg.cGVeEg.cGVeEg.cGVeEg{font-size:1.6em!important;}}/*!sc*/ .lNXGQ.lNXGQ.lNXGQ.lNXGQ{font-size:3.1em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.lNXGQ.lNXGQ.lNXGQ.lNXGQ{font-size:1.1em!important;}}/*!sc*/ .kxZUqA.kxZUqA.kxZUqA.kxZUqA{font-size:4.2em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.kxZUqA.kxZUqA.kxZUqA.kxZUqA{font-size:1.5em!important;}}/*!sc*/ .gKYxan.gKYxan.gKYxan.gKYxan{font-size:3.5em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.gKYxan.gKYxan.gKYxan.gKYxan{font-size:1.2em!important;}}/*!sc*/ .kLTsGD.kLTsGD.kLTsGD.kLTsGD{font-size:4.6em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.kLTsGD.kLTsGD.kLTsGD.kLTsGD{font-size:1.6em!important;}}/*!sc*/ .FGTZX.FGTZX.FGTZX.FGTZX{font-size:6.3em!important;}/*!sc*/ @media only screen and (max-width:640px){.FGTZX.FGTZX.FGTZX.FGTZX{font-size:2.2em!important;}}/*!sc*/ data-styled.g182[id='pt8tzk-0']{content:'gyvhMP,fXHPND,jzxvpJ,kdNokl,jQHTIb,fiHzAZ,GzXtW,odInf,foNJuB,iOqgmm,laaIGs,hiOQvx,kwPZyP,fCCUEh,zHZpy,HUobe,kwfIKj,bztfiL,eEyqYx,lmuWME,cGVeEg,lNXGQ,kxZUqA,gKYxan,kLTsGD,FGTZX,'}/*!sc*/

© 2022 Dagbladet | Powered by Labrador CMS