TV-kjendis Atle Hansen voldtektsdømt: Forteller om skrekknatta

Et villastrøk i Halden i 2011. Om morgenen, siste søndag før jul:

Det rant noe ut av kroppen til Marianne Furberg. Smertene var så heftige at hun flere ganger den natta hadde tenkt at hun skulle dø.

Da hun våknet, hadde hun vært naken nedentil.

Hun var i en pyntet og skinnende ren enebolig i Halden. Huset tilhørte Atle Hansen. Den gang superkjendis fra «Robinson-ekspedisjonen» og «Charterfeber». En de fleste i Halden og Fredrikstad både visste om og likte.

Furberg sier til Dagbladet i dag at det verket så det kjentes som om det var brukt noe større enn bare penis. På vasken på badet sto det en lotionflaske. Mens smertene herjet, så hun på flasketuten og tenkte: «Var den der inni rumpa mi?»

Hun gikk ut i stua og tente en røyk. Forteller:

- Jeg visste at Atle ikke røyket inne. Så jeg fyra opp en sigarett og gikk rundt i huset hans. Jeg visste at Atle var petimeter – så jeg gikk rundt i huset og snudde på pynteting.

Hansen lå fortsatt oppe i senga. Furberg ropte opp til ham:

- Hva faen er det du har gjort? Hva er det du har gjort med rumpa mi?

Filmet overgrepet

Borgarting lagmannsrett, 15. februar i år: 12 år tok det før Atle Hansen ble dømt for voldtekten av Marianne Furberg - og to andre voldtekter. Den siste av dem, i 2018, ble i retten ansett som den aller groveste.

I dommen framgår det at Hansen ikke bare voldtok en neddopet kvinne sammen med tre andre personer, han filmet også overgrepet.

I retten ble det lagt fram meldinger Hansen sendte til en av de andre tiltalte i saken, der Hansen overtaler kompisen til å bli med på gruppevoldtekt - ved å sende bilder av det nakne underlivet til kvinnen han har dopet ned.

Retten slo fast at det er stor fare for at Hansen skal begå lignende overgrep igjen. Og dømte ham til 12 års forvaring, med en minstetid på åtte år.

Atle Hansen nektet straffskyld, og mente kvinnene forklarte seg uriktig. Han ble imidlertid ikke trodd.

- Min klient er skuffet over at han ikke ble trodd på mye av det han selv har forklart, sa hans forsvarer, advokat Hans Christian Wang, til Dagbladet etter domsavsigelsen.

Hansen ønsket å få saken sin prøvd i Høyesterett, men vant ikke fram.

- Anken gjaldt spørsmålet om forvaring. Høyesterett har avsagt beslutning om at anken ikke tillates fremmet. Min klient er skuffet over dette, men har tatt det til etterretning. For øvrig har han forklart seg i retten om de forhold han er domfelt for, og har gitt sin versjon der. Det er ikke aktuelt å kommentere dette på nytt i offentligheten, sier advokat Wang til Dagbladet.

«Jeg elsker damer»

Marianne Furberg hadde blitt kjent med Atle Hansen noen år tidligere.

- Jeg trodde jeg hadde fått meg en homsevenn, sier Furberg til Dagbladet.

- Han smisket med meg og vi hadde lange og gode samtaler. Om historie og om hans medlemskap i frimurerlosjen. Men innimellom ble det litt mye. Til faren min sa han: «Jeg er din kommende svigersønn». Og en kveld, i stua hans, fridde han til meg – med en ring fra frimurerlosjen.

Furberg sa ikke ja.

Kvelden før hun var blitt voldtatt, hadde Atle Hansen servert Marianne Furberg et stykke spicy pizza. Selv er Furberg overbevist om at hun ble dopet. Det mente ikke politiet at de fant bevis for. I retten hevdet Hansen at alt som skjedde var frivillig. Da Furberg anmeldte realitykjendisen for voldtekt, var det hun som ikke ble trodd. Saken ble henlagt året etter.

«Atle Pirat», som Hansen ble kalt i nærmiljøet, kunne igjen figurere i lokalpressen.

I dommen mot Atle Hansen, framgår det at det var i 2015 at han forgrep seg på offer nummer to i saken. Hun ble også servert pizza. Så fikk hun to piller ham, ifølge dommen. Mot fyllesyke, hadde Hansen sagt. Hun sloknet. Han voldtok henne.

Året etter deltok han i julekalenderen til Se & Hør. Iført bandana og solariumsfarge, kommenterte Hansen:

- Jeg har fått masse positive tilbakemeldinger, særlig fra jenter. De synes jeg er morsom og kul, og jeg får masse telefoner. Det synes jeg er kjempehyggelig. Jeg elsker jo damer vet du.

Tilbake til villaen i Halden, jula 2011.

Ville drepe ham

Mens smertene rev i henne nedentil, og Marianne Furberg røyket og snudde på julepynt, kom det - ifølge dommen - fra Atle Hansen i senga:

- Ta det med ro, frøken Furberg.

Marianne tok opp telefonen igjen, trykket 1 – 1 – 2. Rasende gikk hun mot kjøkkenet i den velstelte eneboligen. På benken sto det brødkniver. Flere lengder. Skarpe blader. Hun strakte ut hånda. I tingretten i Halden, skulle hun seinere si at hun der og da hadde ønsket å drepe Atle Hansen. Men at politimannen i andre enden av røret fikk henne fra det.

- Du må komme deg vekk, hadde politimannen sagt.

Marianne la på med politiet. Atle Hansen ropte igjen fra dobbeltsenga. Hun sier at han banket vennskapelig i madrassen, som for å vise at plassen hennes, ved siden av ham, var ledig. Hun hevder at han ropte:

- Kom og legg deg. Du hadde godt av det.

Marianne måtte vekk. Ba Atle Hansen forhåndsbetale taxien. Han hadde jo sendt taxi til hennes adresse kvelden han inviterte henne og ei venninne over på besøk. Men nå tenkte Marianne Furberg at korttransaksjonen kunne bli et slags bevis. Hun hadde innsett det nå – hun var blitt voldtatt av mannen hun trodde var en god venn. Og hun ville ikke gi seg: Han skulle få sin straff.

Skvatt til

Det var en artikkel i Halden Arbeiderblad som satte henne på sporet.

I saken sto det om en mann fra Halden som ble etterforsket for voldtekt. Framgangsmåten minnet altfor godt om det hun selv hadde blitt utsatt for. Marianne forteller at hun skvatt til, ringte journalisten, og fikk nummeret til statsadvokaten som var nevnt i saken. Etter påtrykk fra Marianne Furberg ble Furbergs sak – til slutt - en del av den nye etterforskningen mot Atle Hansen. Hun fikk oppnevnt forsvarer Johannes Bakkevig som hun skryter opp i skyene

Da Atle Hansen i år ble dømt til 12 års forsvaring, forelå det ingen nye beviser i Furbergs sak.

Forrige gang, havnet saken i skuffen. Nå ble Hansen dømt.

Anette Sogn, fungerende seksjonsleder i felles enhet for påtale i Øst politidistrikt, påpeker at selv om det ikke kom nye bevis i Furbergs sak fra den ble henlagt til den førte til fellende dom, var de nye sakene viktige:

- Jeg forstår godt den belastningen det er å være offer for den type kriminalitet, og at gjenopptakelsen av saken førte til en tilleggsbelastning. Det var likevel nødvendig siden vi hadde tilstrekkelig bevismessig grunnlag for å iretteføre saken. De nye forholdene ble en sentral del av det samlede bevisbildet og saken sto således annerledes ved den fornyede vurderingen, sier Sogn.

Har fått trusler

I årene fram til dommen har Marianne kjempet. Sammen med foreldrene sine og med noen få nære venner har håpet om rettferd alltid vært der.

- Jeg har hatt tanker om at jeg ikke hadde lyst til å være her lenger, sier hun til Dagbladet.

Nå kommer tårene.

- Jeg ler mye. Jeg prøver å le. Det må liksom være noe som er bra. Det er vanskelig men jeg har niholdt på mitt indre lys når mørket har omsluttet meg.

En rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) konkluderte med at flere enn én av fem kvinner hadde opplevd voldtekt. Tallene er blitt noe kritisert i ettertid, men det er etablert at det er skyhøye mørketall – og kritikken er også imøtegått. I 2020 viste en gjennomgang utført av Riksadvokaten at fire av fem voldtektsanmeldelser blir henlagt.

Eie historien

Marianne Furberg er opprørt over hvordan samfunnet ivaretar ofre for overgrep.

- Hva er viktig for deg når du står fram med dette?

- Jeg har fått trusselmeldinger, og jeg har fått vite at det gikk rykter om at han snakket om meg i fylla. Da kjente jeg veldig på det at folk prater. Jeg kjente veldig på at jeg vil eie min historie. At jeg får fortelle det som er sant, uten at noen legger til og trekker fra. Jeg eier min historie, sier Furberg.

- Hvordan kan Mehl ikke vite hvor mange som ikke får den hjelpen de trenger? Ikke vite at det er så mange overgrep? Vi oppfordres via media å ha tiltro til rettsvesen. Signalet er: «anmeld og vi vil støtte deg». Jeg har ikke mottatt støtte på noen måter de snart tolv årene jeg har stått i dette. Jeg har båret ryggsekken med skam, sorg, fortvilelse, mørke, suicidale tanker og hjelpeløshet. Jeg har følt at jeg er skitten og at jeg er dum.

- Jeg vil rope ut at vi trenger en endring i politiet og helsevesenet om hvordan ofre for overgrep behandles. De må høre oss og ta grep. De må gjøre det trygt å anmelde og la oss slippe å bære en ryggsekk som kan bli så tung at den tar liv. Den grensa er hårfin, det vet jeg selv. Jeg advarte for 12 år siden om at dette kommer han til å gjøre igjen. Det er vondt og skammelig at han fikk begå flere overgrep før systemet endelig satte punktum.

Politiet: - Forstår belastningen

Anette Sogn, fungerende seksjonsleder i felles enhet for påtale i Øst politidistrikt, sier at hun forstår at Furberg har hatt det vanskelig.

- Jeg forstår godt at en henleggelse oppleves vanskelig og krevende for den som er fornærmet i en slik sak. At en sak først blir henlagt handler ikke om at fornærmede ikke blir trodd, eller at hennes forklaring blir satt til side. Beviskravet i straffesaker er høyt. For at en tiltale skal kunne tas ut, må det bevises ut over enhver rimelig tvil at vilkårene for straff er oppfylt og at det kan bevises for domstolen.

Hun understreker på nytt:

- Men igjen; selv om en sak henlegges så betyr det ikke at vi ikke tror på den fornærmede. Selv om det ikke var tilstrekkelig bevismessige holdepunkter for tiltale da saken ble henlagt i 2012, har politiet mulighet til å vurdere saken senere i tid, dersom det senere begås lovbrudd. Det er en åpning i loven for at politiet kan gjenoppta straffeforfølgningen dersom det fremkommer «nye bevis av vekt». I denne saken gjenopptok påtalemyndigheten saken på eget initiativ.