Gullvinnerens unike fysikk: – Jeg vil gjøre ting folk ikke trodde var mulig

Da amerikanske Sam Kendricks mistet OL etter en positiv koronatest, var det liten tvil om hvem som ville ta gullet i stavkonkurransen. Armand Duplantis har nemlig, bokstavelig talt, tatt sporten nye høyder, og i finalen var han uslåelig.
– Man har tenkt på dette øyeblikket så mange ganger, og når man faktisk ønsker å gjøre det man vil, er man bare glad og lettet. Jeg hadde ganske mye press på meg, og kom inn som storfavoritt og måtte bare vinne, sier Sveriges yndling til NRK etter 6.02 meter i finalen.
GULLVINNER: Armand Duplantis sikret seg et overlegent OL-gull i Tokyo tirsdag ettermiddag norsk tid.
Foto: Kai Pfaffenbach / Reutersfjor slettet han Sergej Bubkas 26 år gamle verdensrekord utendørs med en centimeter da han hoppet 6.15 meter utendørs. Et halvår tidligere hadde han svevd over 6.18 innendørs. I OL-finalen var han nærmest et hårstrå unna å komme seg over 6.19.
– Det var nære, jeg har aldri vært så nære, forteller han.
I en alder av bare 21 år er han allerede verdens desidert beste i en svært teknisk krevende øvelse.
– Jeg vil si jeg er ganske selvsikker. Har tro på egenskapene mine. Jeg har mange naturlige egenskaper som passer, for jeg er ganske rask, ganske sterk og har alltid hatt en forståelse for øvelsen og hva jeg må gjøre for å bli best. Jeg har bare alltid hatt lyst til å bli best, helt siden jeg var liten.
SVENSK YNDLING: «Mondo» er svært populær i hjemlandet Sverige, selv om han er vokst opp i USA. Nå har han flyttet til Uppsala, og fått seg svensk kjæreste.
Foto: ALEKSANDRA SZMIGIEL / ReutersDet svarer «Mondo» på NRKs spørsmål om hvordan han er blitt så god på så kort tid. Før OL tok stavstjernen seg tid til en lengre prat om veien til toppen.
Sverige eller USAHan begynte å hoppe stav i hagen hjemme i Louisiana i USA som 3-åring. Hans svenske mor, Helena, drev med mangekamp og volleyball, mens faren, Greg, var stavhopper. Fortsatt er det de som både trener og følger sønnen verden rundt. Duplantis ble tidlig god og satte aldersrekord på aldersrekord.
SVEVER: Armand Duplantis under kvalifiseringen i OL.
Foto: Martin Meissner / AP– Han er ganske unik. Han har en unik miks av ferdigheter som gjør ham veldig, veldig god, sier faren Greg Duplantis, som er en del av trenerteamet.
Og de siste årene har han hatt enorm fremgang. Grunnen Duplantis selv også oppgir: De fysiske egenskapene han besitter.
– Jeg er blitt mye raskere og mye sterkere, og det er det viktigste, for jeg har ikke endret teknikken mye. Jeg er blitt bedre på flere måter, men jeg tror mye av det kom av styrke og fart. For når man klarer å skape mer fart og man er sterkere, så får man mer fart i tilløpet. Da blir det lettere, og for den siste gymnastiske delen av hoppet så hjelper det med en sterkere overkropp, mage og skuldre, forklarer svensk-amerikaneren.
RASK: Armand Duplantis under en treningsøkt i Fokuoka før OL-start.
Foto: DAISUKE ASAUCHI / BILDBYRÅNKonkurrentene trekker også frem Duplantis' fart når det kommer til den sterkeste egenskapen. Han er enig, og påpeker at de utøverne som er raskest i tilløpet nesten alltid vinner, mens den tregeste hopper sist.
– Hvor rask er du på en 100 meter?
– Jeg løp 10,57 i 2018, men med +2,1 i motvind, så jeg ser ikke hvorfor jeg ikke skulle klare 10,5 lav eller 10,4 høy nå. Jeg føler at jeg er mye raskere nå enn da, svarer Duplantis og ler litt.
JOBBER HARDT: Armand Duplantis tror han har en fysikk som rett og slett passer til å hoppe høyt med stav.
Foto: DAISUKE ASAUCHI / BILDBYRÅNJa, han er definitivt selvsikker. Og definitivt ikke mett.
– Det er fortsatt ting jeg gjerne vil oppnå. Jeg vil bli den beste som noen gang har levd, ikke bare den beste akkurat nå. Jeg tror den måten å tenke på er veldig viktig i denne øvelsen. For vil man det virkelig og jobber for det hver dag, ser man også fremgang, sier «Mondo», som tidlig bestemte seg for å konkurrere med det svenske flagget på brystet.
Han føler han var mer «nerd» når det kom til detaljer før. Nå handler det mer om å finne følelse, timing og rytme i hoppet.
PÅ PLASS: Faren Greg og moren Helena har fulgt sønnen tett siden han begynte med stavsprang i egen hage som liten.
Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅN– Jeg vet hva jeg skal gjøre for å hoppe høyt. Jeg vet også hva jeg må gjøre for å hoppe enda høyere.
– Og hva er det?
– Å bli raskere er veldig viktig. Jeg vil også prøve lengre staver. Ikke i år tror jeg, for det er jo OL og ingen grunn til å gjøre noe «crazy». Men i fremtiden vil jeg prøve det, for jeg tror det vil hjelpe meg å nå de ekstra centimeterne. Jeg vil flytte grensene for hva som er mulig, og se hva jeg kan gjøre. Jeg vil gjøre ting folk ikke trodde var mulig.
– Folk blir reddeHvor høyt det faktisk er mulig å hoppe, er han usikker på, men anslår likevel at 6.30 bør være mulig. Egentlig vil han først teste lengre staver før han gir et svar, for det er tydelig at han håper på noe enda villere. Nå hopper han med 5.20-staver.
– Nesten ingen har brukt lengre enn 5.20-staver med suksess, så det er nytt territorium. Men han er bare 21 år og stavhoppere øker lengden i takt med fremgangen, så jeg tror at han vil forbedre seg både på grunn av alderen og modenheten hans, forklarer Greg Duplantis, som spår at sønnen vil kunne hoppe 10 centimeter høyere allerede neste år.
HØYT: Armand Duplantis har verdensrekorden i stavhopp, med 6.18, men han håper ikke den blir stående lenge.
Foto: JOEL MARKLUND / BILDBYRÅNÅ endre lengden på stavene kan være utfordrende. Duplantis forklarer at staven bøyer seg annerledes og at man da må finne en helt ny timing.
– Faktisk må man lage et helt nytt hopp når stavene er lengre. Timingen er så presis og følelsen med staven, så det må være nær perfekt, sier han og fortsetter:
– En annen viktig ting, som jeg tror mange har problemer med, men som jeg alltid har vært ganske god til, er det mentale aspektet. Folk blir redde.
– Hvorfor tror du at du aldri blir redd?
Duplantis smiler av spørsmålet, og trekker frem egen selvtillit igjen. Han stoler både på dem han har rundt seg, og seg selv.
– Jeg er bare så komfortabel med det jeg driver med, og jeg tenker egentlig aldri i tilløpet, da er kroppen på autopilot. Jeg tenker ikke gjennom hvert eneste utfall eller alt det som kan gå feil, eller gå bra. Jeg bare vet hva jeg skal gjøre med staven og trenger ikke tenke.