Snart kjenner hele verden Nusa på gangen

Norge – Georgia 2–1

Martin Ødegaard spilte en av sine beste landskamper og scoret sitt tredje mål for Norge, Antonio Nusa var igjen deilig god med ballen i beina og Erling Haaland er nå bare åtte scoringer unna Jørgen Juve og de 33 landslagsmålene ingen har vært i nærheten av siden Lyn-spilleren ga seg i 1937 (45 kamper). Der har du Norges oppside.

Bak dem har du laget som må overgå seg selv om Norge skal til Tyskland 2024.

Selv om teoriene er lansert i optimismens og TV-tallenes navn, holder jeg fortsatt livlinen Nations League som Norges beste mulighet.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

Akkurat nå er Norge inne, og når det forhåpentligvis skjer skriver vi mars 2024.

Der vil også motstanderne være betydelig bedre enn Georgia.

Norges høyeste nivå er absolutt konkurransedyktig i et sluttspill fordi spillerne som bærer laget er i verdensklasse. Norges normale nivå forteller hvorfor også EM-tabellen 2023 ser ut som den gjør, og hvorfor vi ikke har vært i sluttspill siden sommeren 2000.

Det handler ikke om utur, mangel på flyt eller marginer imot – det er ikke så enkelt.

Sannheten om Norge er at kollektivet ikke er godt nok over 90 minutter.

Laget løfter seg til et visst nivå, leverer strålende angrep og scoringer, men bare for å falle sammen som et korthus.

Når kampene går mot slutten, kan alle lag score mot Norge.

Å slå Georgia hjemme er et minimumskrav om du skal til sluttspill. Derom ingen tvil. Derfor var det ingen stor prestasjon å vinne denne kampen.

Når forventninger og krav handler om sluttspill må fire av fem lag i en gruppe beseires.

Sånn er det bare om du vil være med i det gode selskap.

Oppturen mot Georgia lå i de individuelle prestasjonene før pause. Martin Ødegaard, Antonio Nusa og Erling Braut Haaland sto for dem, og øyeblikkene de ga oss kom fra den øverste skuffen.

De beste spillerne i verden utøver sitt yrke i frihet uten angst for å feile, i løpet av noen sesonger og litt mer kjøtt på beinet vil også Antonio Nusa være en av dem.

Når ferdighetene kommer med et utgangspunkt om at alt er mulig, er også sjansen for å lykkes veldig stor.

Regnestykket som handler om EM er dessverre ikke like oppløftende, men det er der vi er. Samtidig som laget er veldig godt, er det også en fare for seg selv.

Det er alltid noen som svikter, og kan du historien om det svakeste leddet vet du hva det betyr.

Selv om vi ønsker å tro noe annet blir det der lista ligger.

Ståle Solbakken sliter fortsatt med å få brikkene på plass fordi manglende stabilitet er en iboende svakhet i det norske laget. De som spiller godt den ene kampen, spiller gjerne under pari den neste.

Mot Georgia var midtforsvaret solid helt til det også gikk opp i liminga mot slutten, som om kampen var over før den var over.

Den sentrale midtbanerollen som Patrick Berg på mange måter har gjort til sin, ble heller ikke utført med sluttspill-kvaliteter denne kvelden.

Det er for mye slurv i Norge, og utenfor de lysende periodene har det en tendens til å gå litt for sakte. Mangel på presisjon vil alltid gi laget trøbbel. Tvilen som følger, gir kollektivet sprekker når motstanderen har ballen og omstiller.

Det er ofte som om laget ikke leser signalene når signalspiller Martin Ødegaard går i press.

Avstandene som følger, vil gi store problemer mot bedre lag enn Georgia.

Det viktigste mot Georgia var å vinne, og det gjorde Norge. Det laget ikke evnet var å spille på seg selvtillit til de tre gjenstående kampene. Det er snarere som om frykten for å gå på trynet av en eller annen grunn spiser seg inn i laget når seieren skal sikres.

Syltynne teorier om hjelp og ni poeng til holder liv i halmstrået om topp to og direkte tur til EM, men i den virkelige verden er det et scenario fra Nisseland.

Norges mest sannsynlige vei til Tyskland 2024 går fortsatt via playoff i Nations League.