Hvis ikke Anniken Huitfeldt eller Erna Solberg har orden i sysakene ...

Før 2017 hadde vi en politisk skandale i året. Så økte frekvensen til fire.

I år topper det seg med seks; Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Bjørnar Moxnes, Ola Borten Moe, Anniken Huitfeldt og Erna Solberg.

Og vi er bare i september! Mye kan fortsatt skje.

Klikk her for å abonnere på nyhetsbrev fra Norsk debatt

For hvis ikke Anniken Huitfeldt eller Erna Solberg har orden i sysakene, hvem har det da? Jeg har alltid oppfattet Huitfeldt og Solberg som to av Norges mest profesjonelle og ryddige politikere.

Utfordringen fra Jan Kjærstad

Forfatter Jan Kjærstad har utfordret meg på Facebook.

Han spør hvilke tre råd for brannslukking jeg ville gi Høyre, eller hvilke råd jeg ville gi Arbeiderpartiet for å sikre at Solberg må trekke seg som partileder i Høyre.

Del to av utfordringen takker jeg nei til. Drittpakker befatter jeg meg ikke med.

Jan Kjærstad kan heller ringe LOs leder. Når det gjelder Høyres brannslukking nytter det ikke å bruke en sjablong med tre råd som Kjærstad ber om. To saker er aldri like, og jeg kjenner ikke alle sakens fakta.

God kriserådgivning krever dyp forståelse av situasjon, samfunn, psykologi og krisens dynamikk.

Uærlighet

Regel nummer én i all krisehåndtering er å unngå krisen.

Det forutsetter at du omgir deg med folk med ryggrad som du kan samarbeide med. Hvis du er statsminister, så plukk folk som er hel ved.

Hvis du plukker folk som trenger et regelverk for å forstå forskjell på rett og galt, så har du plukket feil.

Jeg har jobbet som rådgiver med og mot makt i Norge i 34 år. Det første jeg gjør når jeg møter organisasjoner i krise, er å merke meg lederens tilnærming til sannhet.

Uærlige og usikre ledere er ofte ensomme. Jeg merker det på dialogen mellom leder, ledergruppe og stab. Når lederen er ensom, blir krisehåndteringen ekstra krevende.

Lov og moral

Det neste er å forstå om det er sammenheng mellom alminnelig moral i samfunnet og lovgivning på det aktuelle området.

Folk tar for gitt at lovgivning speiler moralen, men slik er det ikke nødvendigvis.

Ofte opplever vi at moralen gradvis beveger seg bort fra jussen. Samfunn forandrer seg raskt. Loven forandrer seg sakte.

Jo større gapet blir mellom lovgivning og moral, jo mer sannsynlig er det at tilliten på et tidspunkt brister. Man kan bli oppfattet som umoralsk selv om man er innenfor loven.

Etter valget i 2021 var vi ved et slikt punkt når det gjaldt pendlerboliger.

Nå er vi ved et slikt punkt når det gjelder ektefellers aksjehandel og habilitet.

Utydelig kommunikasjon

Utydelig kommunikasjon fra embetsverket skaper problemer. Frem til nå har det ikke vært noe forbud mot å handle aksjer for ektefellene til statsråder.

Tvert imot har mange ment at kunnskap om aksjemarkedet er viktig i alle lag av samfunnet.

Noen uker før Erna Solberg overtok som statsminister i oktober 2013, svarte Statsministerens Kontor (SMK) slik på spørsmål om Sindre Finnes kunne fortsette å handle aksjer:

«Som avtalt oversendes et notat om habilitetsproblemstillinger. (...) Som det fremgår av notatet er vår vurdering at det er noen utfordringer som må håndteres», skrev daværende ekspedisjonssjef Heggenes til Finnes.

«Noen utfordringer som må håndteres» er ullent. SMK er mest opptatt av statsministerens habilitet, men nevner ingenting om problemstillingene rundt innsidehandel.

Uavhengig embetsverk

Et annet eksempel er sakene om pendlerbolig og bostøtteordninger.

Mange stortingsrepresentanter opplevde at Stortingets administrasjon under ledelse av tidligere statssekretær Marianne Andreassen var svært utydelig i sin kommunikasjon med dem. Jeg forstår at det kan være fristende for SMK i saken om Finnes å være imøtekommende overfor sin kommende sjef, og for Stortingets administrasjon å være i overkant forståelsesfull overfor stortingsrepresentanter de møter hver dag.

Men begge deler blir feil. Vi må ha et uavhengig embetsverk med integritet.

Og for å være tindrende klar; verken tolkningen av bostøtteordningene eller regler for statsrådsektefellers kjøp av aksjer er krevende.

Hvis din ektefelle er statsråd; ikke kjøp aksjer. Putt pengene i fond.

Bare en herre!

Familier av statsråder må selv bestemme hvordan de skal tjene til livets opphold, men de kan ikke tjene to herrer.

En statsråd skal tjene folket, ikke Mammon.

En statsråd får godt betalt, og tjener 1.580.000 i året. Statsministeren tjener 1.950.000, og en stortingsrepresentant 1.107.000.

Til sammenligning tjener seks av ti i Norge under 500.000 i året.

Det burde være unødvendig for statsråders familiemedlemmer å handle aksjer.

Ta regi!

Kjærstad ber bare om tre råd.

Her kommer et fjerde:

Har du en hovedrolle i en krise må du forstå at det nesten alltid er et stort gap mellom hva du selv vet, og hva media og folk tror. Det gapet må fylles med fakta og kunnskap.

Dersom krisen er et faktum, få alle likene ut av skapet samtidig.

Det høres enkelt ut, men er krevende i praksis. Både Brenna, Trettebergstuen, Moxnes, Borten Moe, Huitfeldt og Solberg er blitt slept gjennom gjørma dag ut og dag inn av media.

Det gjør vondt å miste makt og tape ansikt.

Så husk; Hvis dritten treffer viften, må du ta regi selv, for det er ingen andre som vil deg vel.