NSM advarer om moderne biler: Bilens funksjoner kan muligens ...

Onsdag presenterer Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sin nye risikovurdering, Risiko 2025. Der advarer de blant annet om elektroniske sensorer, som som for eksempel finnes i moderne kjøretøy.

«Fra et sikkerhetsperspektiv er scenarioene man kan se for seg mange, dersom en trusselaktør får tilgang til bilens sensordata eller kan fjernstyre bilens funksjoner. Noen biler har ett eller flere kameraer innvendig i kupeen. Hensikten er å hindre at sjåføren sovner, er uoppmerksom eller blir blendet ved kjøring i mørket. Slike kameraer kan være plassert slik at også passasjerene filmes», skriver NSM og fortsetter:

«Mange biler har mikrofoner for håndfri mobiltelefon og talestyring av funksjoner i bilen. Kjøretøyets utvendige sensorer og kameraer kan overvåke personer og annet som befinner seg i kjøretøyets omgivelser. Både lyd og bilde kan utnyttes i etterretningsøyemed, også uten eiers viten».

Direktoratet skriver at elektroniske sensorer også finnes i mobiltelefoner, smartklokker, strømmålere, elektroniske dørlåser og droner, og de kan utnyttes til både avlytting, overvåking og sporing.

Dette er sikkerhetsutfordringer som NSM mener at virksomheter som beskytter sensitive eller skjermingsverdige verdier bør være bevisste på.

Fra et sikkerhetsperspektiv er scenarioene man kan se for seg mange, dersom en trusselaktør får tilgang til bilens sensordata eller kan fjernstyre bilens funksjoner.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Moderne biler

En moderne bil kan ha over 200 sensorer og funksjoner som samler inn informasjon.

«Moderne kjøretøy har flere nettverk, som nettverkstilkobling via offentlig internett. Disse utgjør en sårbarhetsflate der bilelektronikken kan påvirkes eller styres utenfra. Nettverkstilkoblingen kan også brukes til å sende data fra bilen, utover det som er nødvendig for vedlikehold og oppdatering av bilens programvare», skriver NSM i rapporten.

«Kjøpskontrakter gir ofte produsenten rettigheter til dataene som bilen samler inn. Dataene kan videreselges, utnyttes som stordata og kombineres med andre data for analyseformål. Det er krevende å vite hva som skjer med informasjonen så snart den har forlatt bilen, noe som kan være problematisk med hensyn til både personvern og sikkerhet».

NSM beskriver at det er mulig å fjernstyre moderne biler, også på norske veier, og at man potensielt kan stenge ned mye av trafikknettet ved å stanse kjøretøy eller på andre måter kontrollere dem, noe som kan brukes som et maktmiddel i konflikter.

For å sikre seg mot elektroniske sensorer, mener NSM at samtaler med sensitivt innhold ikke bør skje i nærheten av utstyr med kameraer eller sensorer, eller i moderne kjøretøy.

I tillegg mener de at virksomheter bør vurdere tiltak for å beskytte verdier mot innsyn, avlytting og kartlegging fra moderne kjøretøy og andre produkter med slike sensorer.

Risiko for sabotasje

For øvrig legger NSM stor vekt på risikoen for sabotasjeaksjoner. NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl skriver i rapporten at norske virksomheter kan sikre verdiene sine bedre, redusere sårbarhetene, samt redusere konsekvensene av sabotasje.

«PST advarer om at sabotasjeforsøk i Norge er sannsynlig. Det er svært alvorlig og noe norske myndigheter og virksomheter må agere på umiddelbart. Vi kan ikke forvente at det kommer flere varsler før en potensiell sabotasjeaksjon», skriver Haugstøyl i innledningen.

Denne oppfordringen følges opp i rapporten i kapittelet «Beskyttelse mot alvorlige trusler», hvor de skriver «norske virksomheter kan ikke vente på ytterligere advarsler fra sikkerhetstjenestene. Forebyggende tiltak må prioriteres i dag».

NSM vurderer at tilstrekkelig sikring av produksjonsfasiliteter og forsyningslinjer fra våpenprodusenter i Norge til brukere i Ukraina, er kritisk for å forhindre sabotasje og opprettholde leveringsevnen.

Følgende hendelser trekkes fram som eksempler på mistenkte sabotasjeaksjoner i Europa i 2024:

• Digitale sabotasjeforsøk mot europeiske jernbaner, blant annet i Tsjekkia.
• Frekvensforstyrrelser av GPS-signal i Nord-Norge og Baltikum.
• Fysiske innbrudd i vannverk i Tyskland, Sverige og Finland.
• Angrep mot global flyfrakt, blant annet i Tyskland.
• Omfattende brannstiftelser, for eksempel i Warszawa, Polen.

Vi kan ikke forvente at det kommer flere varsler før en potensiell sabotasjeaksjon.

Arne Christian HaugstøylDirektør, Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM)

Innsidere

I år som i fjor, advarer de hemmelige tjenestene om at sabotører, innsidere og agenter kan rekrutteres digitalt, for eksempel via sosiale medier, slik som LinkedIn. NSM skriver at det i noen tilfeller kan være enklere å utnytte mennesker enn tekniske eller digitale sårbarheter.

De beskriver en innsider som en nåværende eller tidligere ansatt, konsulent eller innleid, som misbruker sin tilgang på en måte som påfører virksomheten tap eller skade.

«Rekrutterte enkeltpersoner og innsidere kan for eksempel bli brukt i påvirkningsoperasjoner, forberedelse og gjennomføring av sabotasje eller andre formål til skade for virksomheter og nasjonale sikkerhetsinteresser», skriver de.

«Virksomheter kan redusere innsiderisikoen med god kompetanse om trussel- og risikobildet, og ikke minst systematisk arbeid for å håndtere risikoen».