Mehl: – Svalbard er ikke til salgs

– Svalbard er ikke til salgs, sier justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Nationen.
Fredag la regjeringa fram sin totalberedskapsmelding. Denne skisserer Norges plan dersom det verst tenkelige oppstår.
Samtidig har denne uka vært preget av amerikansk politikk etter at kommende president, Donald Trump, sa mandag at han ikke kan utelukke en militær aksjon for å sikre USA retten over Grønland.
Det har satt alarmbjellene i gang både i Danmark, som Grønland er en del av, og ellers i Europa. Torsdag kalte Danmarks statsminister Mette Frederiksen inn til krisemøte for å diskutere situasjonen.
– Svalbard er jo en del av Norge, av norsk territorium. Det er en litt annen forvaltning av Svalbard, og Svalbard har en helt annen status, enn Grønland, fortsetter Mehl.
Hele landet er utsatt
Sp-statsråden minner om at regjeringa nylig la fram ei stortingsmelding om øya:
– Hvor det å styrke nasjonal kontroll på Svalbard er kanskje et av de fremste målene.
Svalbard er det eneste stedet i Norge hvor vi har russiske motsetninger, påpeker Mehl.
– Så det er ikke utenkelig at man kan oppleve økt sikkerhetsutfordringer knyttet til Svalbard?
– Norge som helhet er utsatt for økte sikkerhetsutfordringer, og det inkluderer også Svalbard.
I kjølvannet av Trumps uttalelser, tok KrF-leder Dag-Inge Ulstein til orde for økt militær tilstedeværelse på Svalbard.
– Er det aktuelt, slik du ser det?
– Ikke slik jeg ser det nå, svarer Mehl og viser til at en slik eventuell avgjørelse ligger på forsvarsministerens bord.
Dette er de viktigste tiltakene:
- Legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025
- Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder, hvor beredskapsaktører, frivillighet og næringsliv sammen skal forebygge, øve og håndtere kriser
- Øke antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret fra 8.000 til 12.000 over åtte år
- Be Stortinget om å oppheve vedtaket om byggestopp av tilfluktsrom fra 1998, og ilegge en plikt til å bygge tilfluktsrom i nye bygg
- Øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 100 millioner igjennom en opptrappingsplan over 8 år. Det kommer i tillegg til 6 millioner i årets budsjett
- Lovfeste hjemmel til å pålegge sivil arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig
- Ha 50 prosent selvforsyningsgrad innen 2030 og trappe opp beredskapslagring av matkorn for 3 måneder innen 2029
- Starte arbeidet med en ny cyberberedskapsordning i offentlig-privat samarbeid for å håndtere alvorlige cyberhendelser
- Styrke nasjonal kontroll gjennom en ordning med forhåndsgodkjenning for kjøp av visse eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører,
- I samarbeid med Forsvaret, styrke kontrollen på havet og i maritim sektor
- Lage et nytt system for register over eierskap til eiendommer i Norge, som utfyller det nye registeret om hvem som er de faktiske eierne av bedrifter
- Legge frem en strategi for å styrke motstandskraft mot desinformasjon og styrke befolkningens evne til kildekritikk
- Bidra i NATO sitt arbeid med sivil motstandskraft og samarbeide i Norden og internasjonalt om beredskap, for eksempel på helse
- Lage en nasjonal sikkerhetsstrategi
- Regelmessig sette ned en totalberedskapskommisjon
Peker på sabotasjeutsatte mål
Etter at Støre-regjeringa tiltrådte, oppnevnte de totalberedskapskommisjonen for å evaluere Norges beredskap. Siden rapporten ble lagt fram i fjor, har verden blitt mer spent, understreker justisministeren.
– Det er viktigere enn noensinne at man tar det de la fram på alvor. Og at vi også på lengre sikt, når vi ser fremover, tenker at vi ikke kan regne med ny fred og at ingenting vil skje, advarer hun.
– Kan du peke på noen konkrete mål som er særlig utsatt for sabotasje i Norge?
– Sikkerhetsmyndighetene våre har pekt på næringer som olje- og gassektoren, infrastruktur som strøm, jernbane, transportfunksjoner, kan være attraktive mål for sabotasje. Det er jo bare en del av det hybride trusselbildet som vi ofte snakker om, som også kan være påvirkningsoperasjoner i Norge.
Hun viser til gassrørledningene i Østersjøen som siste tid har vært utsatte mål for sabotasje. Dette vært med på å sette temaet høyt på dagsorden.
Krig og ekstremvær
– Det er mange eksempler som illustrerer behovet for beredskap for å sikre landet, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) fra talerstolen og viste til situasjoner som covid-pandemien og krigen i Ukraina.
Men også ekstremvær, som Hans, må Norge være forberedt på.
– Svaret må være: Vi skal være forberedt, utrustet og trent til å leve i det endrede sikkerhetslandskapet som er, slo statsministeren fast.
I verste fall kan krig ramme Norge, advarte Støre, som ble fulgt opp av justis- og beredskapsministeren:
– Framover må vi ta høyde for å håndtere kriser og krig.
Ifølge regjeringa kan et verste fall-scenario se slik ut: Slukket mobilnett, fly og tog som står stille og et strømnett som er slått ut. Sykehus får ikke utført nødvendig helsehjelp og innbyggerne får ikke kontaktet nødetatene. Dette skal Norge nå være forberedt på.

Vi var på Grønland 1000 år før Trump. La oss utnytte det.
Får kritikk: – Uansvarlig
Under pressekonferansen sa Støre at han ønsket et bredt forlik på Stortinget for meldinga. Det antyder Høyre at de vil hjelpe regjeringa med å få.
– Selv om denne meldinga kommer sent, er det bra at statsministeren inviterer til bred enighet i Stortinget. Høyre er klare for å ta ansvar for å trygge Norge i en farligere og mer uforutsigbar verden, sier Høyres justispolitiske talsperson Mari Holm Lønseth.
I Frps leier, er mottakelsen noe mer luken. Partiet mener regjeringas politikk med fokus på elektrifisering av sokkelen, og det de kaller symboltiltak for å nå klimamål, gjør Norge mer sårbart.
Når alt blir avhengig av strøm, svekkes evnen til å håndtere kriser, hevder Frp-leder Sylvi Listhaug.
– Den ene hånden vet ikke hva den andre gjør. Regjeringa snakker om å styrke beredskapen, men samtidig undergraver de den med sin klimapolitikk. Bare tanken på at det er elbusser som skal evakuere folk i en krisesituasjon hvor strømmen er borte, taler for seg selv.
Rødts landbrukspolitisk talsperson Geir Jørgensen, mener det som kommer i rapporten ikke er nok, selv om han ikke er i mot noen av forslagene.
– Det er uansvarlig å ikke være mer ambisiøs om den mest grunnleggende beredskapen vi har, nemlig matforsyningen. Vi har altfor lav selvforsyning og matproduksjonen vår har blitt og fortsatt blir stadig mer sentralisert på færre store enheter. Dette er nyliberal markedstenkning som går på bekostning av vår felles sikkerhet, sier han til Nationen.
