Å fokusere på «hytter» er ikke nok, Mehl

I går kveld avslørte justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i et intervju med TV 2 nye detaljer om regjeringens planlagte godkjenningsordning for kjøp av eiendom nær strategisk viktige områder. Tiltaket, som er inspirert av Finlands langt strengere regelverk, skal etter planen begrenses til visse områder i Norge.

Men hvorfor nøye seg med halvveis løsninger når vi vet at Norge allerede er et strategisk mål for utenlandske aktører? Og hvorfor fortsetter vi å være naive i møte med klare sikkerhetstrusler?

Det er intet mindre enn oppsiktsvekkende at regjeringen, med Totalberedskapsmeldingen som skal presenteres av statsminister Jonas Gahr Støre og justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl i dag kl. 11:45, fortsatt ikke evner å etablere konkrete tiltak med nødvendig hastighet.

At det nå spekuleres i at Stortinget sannsynligvis ikke vil motta lovforslaget før 10. april, siste mulige frist for behandling før valget er både alarmerende og uakseptabelt.

Norges farlige naivitet

I 2020, lenge før Russlands invasjon av Ukraina og en økt global sikkerhetsspenningsnivå, vedtok Finland en banebrytende lov som krevde at kjøpere fra land utenfor EU og EØS måtte søke tillatelse fra forsvarsdepartementet for å kjøpe eiendom. Denne proaktive beslutningen viste Finlands forståelse for nødvendigheten av å beskytte sine strategiske ressurser mot utenlandsk kontroll.

Som en ytterligere sikring innførte Finland også en forkjøpsrett for staten ved salg av eiendom nær militærbaser og annen kritisk infrastruktur. Disse tiltakene har allerede forhindret flere transaksjoner som kunne utgjort en risiko for nasjonal sikkerhet. Finland har satt en høy standard for hvordan en nasjon kan og bør beskytte seg i et stadig mer komplekst trusselbilde.

I kontrast til Finlands klare prioriteringer, fortsetter Norge å diskutere om lignende tiltak skal begrenses til enkelte områder, som om trusselaktører vil stoppe opp ved administrative grenser. Dette er en farlig naivitet.

Vi trenger en nasjonal lov som er minst like sterk som Finlands, og som kan hindre eiendomskjøp fra utenlandske aktører, uansett hvor i landet det gjelder. Å fokusere på «hytter», som regjeringen nå gjør, er rett og slett ikke nok. Norges utfordringer er langt større enn dette.

Finland forsto tidlig at nasjonal sikkerhet ikke kan overlates til tilfeldigheter. De handlet før krisen var et faktum. Norge, derimot, nøler fortsatt. Når vi vet at trusselaktører ikke nøler med å bruke økonomiske midler og strategiske oppkjøp for å oppnå kontroll, er det uforståelig at Norge ikke har lært av Finlands eksempel. Hver dag vi venter, øker risikoen.

Viktig brikke i NATO- og Ukraina-støtten

Siden Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har Norge markert seg som en betydelig bidragsyter til Ukrainas kamp mot russisk aggresjon. Gjennom militær, humanitær og økonomisk hjelp har Norge gitt og forpliktet seg til nærmere 120 milliarder kroner, hvorav 75 milliarder kroner over fem år er sikret gjennom Nansen-pakken.

Denne støtten har styrket Norges posisjon som en viktig alliert, men også gjort oss til et naturlig mål for hybridkrigføring.

Les også: Norsk etterretning må svare for «russerhyttene»

Hybridkrigens realitet

Sabotasje mot telekommunikasjonskabler, strømnett og annen kritisk infrastruktur er ikke lenger hypotetiske scenarioer, det er virkelighet. Norge har allerede vært utsatt for slike angrep, som har avdekket store sårbarheter i vår nasjonale sikkerhet. Hendelser som sabotasje av undersjøiske kabler og strømnett viser at hybridkrigen ikke bare truer militære kapasiteter, men også livsviktige sivile funksjoner.

Til tross for dette handler regjeringen som om vi fortsatt lever i en fredelig boble. Denne naiviteten er vår største svakhet. Den gjør Norge til et enda mer attraktivt mål for trusselaktører, og hver dag vi unnlater å ta grep, forsterkes risikoen for ytterligere destabilisering.

PST har advart i årevis

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har siden 2019 advart om risikoen ved utenlandske kjøp av strategisk plasserte eiendommer. Disse kjøpene kan brukes til fordekt etterretningsvirksomhet, spionasje eller sabotasje rettet mot norsk og alliert militær aktivitet. PST har gang på gang påpekt at slike investeringer representerer en reell og økende trussel mot nasjonal sikkerhet.

Til tross for disse advarslene har regjeringen ikke klart å etablere nødvendige tiltak for å sikre eiendomsmarkedet mot utenlandske trusselaktører. Norge mangler fortsatt et komplett eiendomsregister som gir oversikt over hvem som eier strategisk plassert fast eiendom i landet. Dette er ikke bare en manglende prioritering, det er en alvorlig sikkerhetsrisiko.

Les også: Et krevende år Ukraina kom styrket ut av

Underfinansiert og underbeskyttet

Selv om Norge nylig har nådd NATO-målet om å bruke 2 prosent av BNP på forsvar, er dette langt fra tilstrekkelig i dagens sikkerhetspolitiske klima. Vi må investere langt mer i vår forsvarsevne, inkludert overvåking og sikring av kritisk infrastruktur.

Nasjonal sikkerhet handler ikke bare om militære kapasiteter, men også om cybersikkerhet, etterretning og juridiske tiltak som hindrer utenlandsk kontroll over strategisk eiendom. Moderne trusler involverer digital infiltrasjon, økonomisk manipulering og svakheter i infrastruktur, områder der Norge i dag er alvorlig underbeskyttet.

En geopolitisk sårbarhet

Som energinasjon spiller Norge en avgjørende rolle for Europas forsyningssikkerhet. Norske gassrørledninger og energianlegg er blant de mest kritiske i regionen, spesielt etter at Russlands gasseksport til Europa har forsvunnet. Sabotasjen av Nord Stream-rørledningene i Østersjøen illustrerer hvor utsatt slike installasjoner er, og understreker behovet for å beskytte norsk infrastruktur.

Norge er ikke bare et strategisk mål for sin beliggenhet og ressurser, men også for hva vi representerer i kampen mot autoritære regimer.

Når skal Norge prioritere sikkerhet?

Regjeringen står ved et veiskille. De kan enten handle resolutt og innføre nødvendige tiltak for å beskytte norsk sikkerhet, eller risikere å bli husket som de som ignorerte advarslene.

Norge trenger umiddelbare tiltak:

• Et komplett eiendomsregister som gir full oversikt over eierskap.
• En nasjonal lov som krever forhåndsgodkjenning for eiendomskjøp, inspirert av Finlands handlekraftige modell.
• En helhetlig strategi for å beskytte kritisk infrastruktur mot hybridtrusler.

Disse tiltakene har gitt Finland et forsprang i å håndtere sikkerhetsrisikoer. Norge har ikke råd til å nøle lenger.

Med 10. april som en kritisk frist for behandling av lovforslaget, er tiden for besluttsomhet nå. Vi har vist handlekraft ved å støtte Ukraina, nå er det vår egen sikkerhet som står på spill. Det er på tide å erkjenne alvoret. Norge trenger handling, ikke i morgen, men i dag.